Vietnamesisk buddhisme :: I tempelet :: Intervju :: om prosjektet

Khuong Viet tempel (vietnamesisk buddhisme)

Blystadveien 2 (Blystadlia, Lørenskog)  (T. 67 97 19 05)

  • Medlemmer (verdensbasis): 400 mill. (buddhisme)
  • Medlemmer (Norge): 15 000
  • Medlemmer (menighet): 4 500 (Vietnamesiske Buddhistforening)
  • Hjemmeside: -

Se også:

Av Jørgen S. Vangsnes (19. mai 2004)

Vietnamesisk buddhisme

I Lørenskog kommune bor det 30 000 mennesker. Her ligger 3 tennisbaner, 4 ungdomsskoler og ett buddhisttempel. Det er til gjengjeld Nordens største.

Det er ikke langt til Blystadlia, omtrent 2 mil nord for Oslo. På veien har vi passert et utall med boligblokker, og nå mot slutten en del rekkehus. Rundt et hjørne, rett ut fra ingenting, dukker plutselig en orientalsk og eksotisk bygning opp. Khuong Viet-tempelet ble etablert i 1989 og er forsamlingslokale for den Vietnamesiske Buddhistforening i Norge, som favner om drøyt 4 500 vietnamesere. De fleste buddhistene i Norge kommer opprinnelig fra Vietnam, men en del kommer også fra Thailand og andre land i det sør-østlige Asia.

Buddhismen ble grunnlagt i India, og kom senere til Vietnam i to hovedformer: Mahayana, ("den store vogn") som kom til Vietnam via Kina under det kinesiske herredømmet og hinayana ("den lille vogn", også kjent som Theravada), som kom til Vietnam via Laos, Thailand og Kampuchea. Svært få vietnamesere sier at de ikke er buddhister.

Karakteristisk for vietnamesisk buddhisme er det sterke samfunnsengasjementet, som bl.a. var tydelig under Vietnamkrigen. Dette trekket går imidlertid tilbake til det tidlige 1300-tallet, da Kong Tran Nhan Ton ønsket å trekke seg tilbake fra tronen for å meditere. Mesteren Truc Lam overbeviste ham om viktigheten av kongeembetet, og kongen opprettet Truc Lam Thien Tus-retningen: Det er ingen Buddha i fjellene. Buddha er i sinnet, i hjertet ditt. Hvis sinnet er rolig og fyllt av forståelse, er nettopp det Buddha. Hvis du våkner til dette sinnet, blir du Buddha. Du trenger ikke å lete andre steder. (Truc Lam)

Buddhisttempelet på Lørenskog

Buddhisttempelet på Lørenskog

Under Tran-dynastiet ble buddhismen offisiell religion i Vietnam. Likevel undertrykket ikke buddhistene andre religioner, og levde i sameksistens med konfucianismen og taoismen. I dag blir imidlertid folket - og Buddhas lære - kraftig undertrykket av kommunistregimet i Vietnam. Etter flere massakre har protestene til tider vært så sterke at det har blitt spurt etter frivillige til å ta selvmord. I 1963 satt den 66 år gamle munken Thich Quang Due seg ned på gata i Saigon. Han ble så omringet av en rekke buddhist-munker som helte bensin nedover kroppen hans og satte fyr på ham. Aksjonen var en protest mot begge de krigførende parter i Vietnamkrigen, men kanskje mest mot det totalitære regimet. Mens Thich Quang Due brant til døde, delte munker og nonner ut flygeblader som oppfordret regjeringen til å vise toleranse og medfølelse overfor alle religioner. Mange buddhister velger i dag å flykte fra Vietnam for å praktisere sin religion andre steder.

Religiøst liv i vietnamsisk buddhisme

I Vietnam er mahayana-buddhismen dominerende. Den mindre utbredte hinayana-retningen, i Norge best kjent som Theravada, finnes for det meste i det sørlige elvedeltaet. Hovedforskjellen mellom de to retningene ligger i synet på Siddharta Gautama, den historiske buddha: Mahayana-retningen mener at Gautama bare var én av mange opplyste, mens man innen hinayana ser på Siddharta Gautama som den eneste opplyste og dessuten som en stor lærer; dog likevel uten at han er hellig. Mahayana-tilhengerne mener videre at hvem som helst kan oppnå nirvana, mens hinayana-skolen tror at dette er forbeholdt ordinerte munker og nonner. I tillegg til dette er det en del mindre uoverenstemmelser, slik som i synet på lidelse, virkeligheten og nirvana.

Buddha-statue

Buddha har en egen statue også utenfor tempelet

En viktig forskjell mellom mahayana- og hinayana-retningen er troen på bodhisattvaene, som er det høyeste religiøse idealet i mahayana-retningen. Bodhisattvaen er en person som har oppnådd opplysning og har mulighet for å gå inn i nirvana, men som isteden velger å komme tilbake til jorden for å hjelpe andre buddhister til rett innsikt, slik at de kan oppnå frelse. Innen mahayana tilber man ofte disse bodhisattvaene, og flere av dem er svært kjente. En bodhisattva kjennetegnes av stor innsikt og medfølelse for alle levende skapninger. Han eller hun går ikke inn i nirvana før alle andre mennesker har oppnådd dette.

Buddhismen har imidlertid en rekke særtrekk, uavhengig av hvilken retning man slutter seg til:

Høytider

Feiringen av Buddhas fødselsdag (Phat Dan / vesak) og minnedagen for de døde (Vu Lan) er de viktigste høytidene i vietnamesisk buddhisme. Vanligvis faller Buddhas fødselsdag i mai og Vu Lan i september. Ved begge anledningene er det vanlig at buddhister møtes i tempelet. Buddhas fødselsdag feires av alle buddhister, og på denne dagen feires både hans fødsel, hans oppvåkning og hans død. Minnedagen for de døde er mer spesiell for den vietnamesiske retningen. På denne dagen viser man spesiell kjærlighet, respekt og omtanke for foreldrene sine, særlig moren. I tillegg minnes man døde slektninger.

I tempelet

Buddha-statue

Den største Buddha-statuen, som dominerer i tempelets samlingsrom

Tempelet ligger rett overfor frikirken, midt i det pluralistiske Lørenskog. Det første som slår oss er statuene og symbolene utenfor. Flere steder finner vi igjen det buddhistiske livshjulet. I buddhismen symboliserer dette Samsaras endeløse kretsløp (det viser imidlertid også at det er mulig å bryte ut av Samsara). Utenfor står det også en rekke dyr, bl.a. noen tigre. De er ment til å beskytte tempelet.

Idet vi går inn i tempelet - det hellige rom - tar vi av oss skoene, som et tegn på respekt. Vi blir møtt av en ung novisemunk. På veggene henger det oppslag. Mange av dem handler om livssynssituasjonen i Vietnam og det totalitære regimet vietnamesiske buddhister lever under. I tillegg henger det en rekke bilder fra feiringer av forskjellige buddhistiske høytider. Da er tempelet fullt av buddhister fra Oslo og omegn. Det er tydelig at underetasjen består av forskjellige oppholdsrom for munkene og nonnene som bor her. Den unge munken viser oss opp i 2. etasje.

I 2. etasje kommer vi til et stort rom, som tydeligvis er hovedrommet i tempelet. Vi ser oss litt rundt. Det er fullt av statuer og andre utsmykninger. Fargene er mange og varierte, av typen noen ville kalt glorete; andre ville kalt det kitch. Rommet er bygd opp rundt et form for alter med en stor buddhastatue. Rundt omkring er det flere statuer av forskjellige buddhaer og bodhisattvaer. I tillegg er det en del statuer av drager, elefanter og andre dyr.

Tempelet Khuong Viet inneholder også Buddhas relikvie. Dette er en stor og prestisjetung ære for et buddhistisk tempel. Bensplinten fra Buddha, en del av hans legeme, er det helligste av det helligste for enhver troende buddhist. Når denne relikvien nå befinner seg i tempelet, gjør det også Norge til et buddhistisk land, ettersom vi har både et tempel, et munkevesen og en relikvie. Buddhas kraft blir da tilgjengelig for nordmenn. Ifølge Buddha gir tilbedelse av relikvier god karma. Det var norsk-vietnamesiske Thich Vien Tinh som i 2002 dro på pilegrimsreise for å hente hjem relikviet. Det er i dag gjemt på et hemmelig sted i tempelet, og det er bare Tinh som vet hvor det befinner seg.

Samtale med Vien Dinh

I tempelet møter vi novisemunken Vien Dinh. Han er opprinnelig koreansk, men snakker flytende norsk. Han begynner med å fortelle om Siddharta Gautama, den historiske buddha, kjernen i den buddhistiske tro.

- De fleste statuene i dette rommet symboliserer Siddharta Gautama, den første buddha. Vi tror at det er utallige buddhaer. Men det er Siddharta Gautama som er Buddha med stor B, sier munken og smiler.

Samtalen dreier seg i stor grad om dette velutsmykkede rommet, og Vien Dinh bruker god tid på de forskjellige statuene.

- I tillegg er det statuer av flere bodhisattvaer her. Bodhisattvaene er opplyste mennesker, men ikke fullstendig. Istedenfor å gå inn i nirvana har de bestemt seg for å hjelpe levende, det vil si de som ikke klarer å forlate denne verdenen. Hun til høyre heter Guanyin, forteller han. I noen kulturer finnes Guanyin også framstilt som mann. Her i tempelet er Guanyin altså framstilt i en kvinnelig form. Munkens beskrivelser av bodhisattvaene plasserer tempelet inn i en klar mahayana-tradisjon.

Hva med alle statuene av forskjellige dyr? Hva symboliserer de?

- Både elefanten og dragen har sine spesielle meninger. Elefanten er et symbol på visdom. Den har store tenner, men bruker dem ikke. Isteden hjelper den mennesker; likevel uten at den får noen lønn for det. Elefanten er stor, og kan dra ting. Og så hjelper den de som trenger hjelp. Dragen, derimot, er et symbol på styrke.

Happy buddha

Happy buddha

Buddha-figuren i forkant er nokså spesiell...?

- Ja, den kalles ofte for Happy Buddha. Den store magen er et symbol på glede, lykke og generøsitet. Hans store øreflipper tyder på visdom. Foran ham ser vi fem kravlende barn. De representerer våre fem forskjellige sanser - syn, hørsel, lukt, smak og følelse; fem forskjellige innganger til kroppen. Vi bruker det til å forklare hvorfor alle mennesker har så forskjellig oppfatning av virkeligheten. Hvis jeg går forbi et vindu og lukter nykokt spaghetti, tenker jeg kanskje "Mmm... så godt". Du derimot, vil kanskje tenke at det luktet skikkelig vondt. Alle mennesker har en fordreid oppfatning av virkeligheten.

Vi legger også merke til at et hakekors preger en av statuene.

- Det er egentlig et omvendt hakekors, og har ingenting med nazismen å gjøre, forklarer Vien Dinh. - I det gamle Kina er dette nemlig et lykketegn.

Så forteller Vien Dinh litt om seg selv og munkene.

- Det er vanlig for mennesker å føle et begjær for materielle ting. Da begynner vi å tenke mer og mer på oss selv. Derfor er det også vanskelig for vanlige mennesker å nå nirvana. Det er lettere for munker, siden de kan bruke mer tid på meditasjon, sier Vien Dinh. Videre forklarer han at han selv er novisemunk, og derfor ikke lever et like strengt liv som munkene. Mens novisene i utgangspunktet bare må overholde ti leveregler, må munkene overholde over hundre.

I tempelet bor det også flere buddhistnonner. Det er ingen forskjell på kvinner og menn i buddhismen. Av kulturelle årsaker hender det imidlertid at kvinner og menn lever svært forskjellig i buddhistiske land, uten at det har noe med buddhismen å gjøre.

Hvordan er det å leve som buddhistmunk i det pluralistiske Norge?

Det har ikke så mye å si, på en måte. Vi merker ikke så mye til det. Vi er for det meste i tempelet, og går sjelden ut. Når vi gjør det, er det for å handle melk og brød eller liknende. Vi går ikke på konsert eller ut i butikken for å se på CD'er. Når jeg reiser bort fra tempelet er det for å reise til et annet land for å studere, eller eventuelt besøke andre buddhister i Norge.

Vien Dinh poserer med artikkelforfatteren

Vien Dinh poserer med artikkelforfatteren (artikkelforfatteren til venstre)

Vien Dinh fortsetter å snakke om begjæret.

- Begjøret har sammenheng med virkeligheten. Egentlig kan alt brytes ned til det samme, nemlig atomer. Når man tenker på alt som atomer, forsvinner gjerne begjæret også. Vi lærer også at ingenting er evig, men at alt er i endring - hele tiden.

Buddha forteller at både lykken og lidelse kommer fra eget hode. Derfor ligger fokuset i buddhismen på individet, og ikke på å redde verden, forteller novisemunken. Men likevel er vel buddhismen en misjonerende religion?

- Ja, det kan du si. Men det viktigste for oss er ikke om du kaller deg buddhist eller ikke. Derimot ønsker vi at du oppnår innsikt, at du opplever fred, lykke og føler deg bra, avslutter han.

På vei ut får vi øye på et badmintonnett. Det er nøysommelig pakket sammen, men tydelig i bruk. Vien Dinh smiler bredt:
- Ja, jeg har lagd det selv, sier han tydelig fornøyd, og peker på bildekkene som støtter opp de to stengene. - Dere tror kanskje at det bare er kjedelig å være buddhistmunk - men jeg spiller ganske ofte, avslutter han. Bildet av den smilende og harmoniske munken blir det siste inntrykket vi tar med oss fra tempelet på Lørenskog; på mange måter en reise inn i en annen virkelighet.

2004 © Oslo katedralskole
Teksten er utarbeidet i forbindelse med prosjektet Midt blant mange (februar 2004)