På besøk hos Tauheed Islamic Centre :: Om shiaislam :: om prosjektet

Tauheed Islamic Centre (shiaislam)

Olaves Hvervens vei 11  (T. 22 72 12 00)

  • Medlemmer (verdensbasis): ca 200 millioner
  • Medlemmer (Norge): Usikkert, men et anslag er mellom 5 000 og 10 000.
  • Medlemmer (menighet): 800
  • Hjemmeside: http://www.tauheed.no/

Av Baqir og Ariel (5. februar 2014.)

På fagdagen i religion og etikk 5. februar 2014 møttes klasse 3G først på skolen til en økt om hellige hus i islam og kristendom, og senere tok vi toget fra Nationaltheatret mot Ski og gikk av på Hauketo stasjon sørøst i Oslo. Målet var den nybygde Tauheed-moskeen, den første shiamuslimske moskeen som er bygd i Norge. Senere skulle vi til Oslo domkirke (se egen artikkel her på nettstedet). Den offisielle åpningen av moskeen hadde ennå ikke funnet sted da vi var på besøk, men moskeen var allerede tatt i bruk. Moskeen lå noen minutter unna togstasjonen.

Når vi er fremme, ser vi en firkantet hvit bygning med en stor kuppel på midten av taket og to små søyler på bygningen med blå farge på toppen. Bygningen er reist i et rolig strøk og står litt for seg selv, men flere hus er ikke så langt unna. Vi går mot inngangen og møter Hassan Rivi som åpner døra fra innsiden og ønsker oss velkommen.

 

Hassan introduserer oss for sheik Mahmoud Jalloul som er leder i moskeen. Vi blir også kjent med en fyr som heter Shaheer Ghulam Nabi, som senere viser seg å være en foredragsholder imoskeen. For oss snakker han om islam generelt og shiaislam spesielt.

     

Hassan viser oss hovedsalen og forteller at moskeen har rundt 800 medlemmer, og de er stort sett folk fra Pakistan, Iran, Afghanistan og Libanon. Mange språk blir brukt i moskeen, blant annet norsk, engelsk, persisk, arabisk og urdu. Det er fliser på veggene og guds navn er skrevet inn flere steder. Hassan viser oss minbaren, prekestolen. På gulvet er det tepper, Hassan forteller at de lagt sånn at de peker mot Kaba i Mekka.

Sheikh Mahmood forteller at teppene er moderne. I gamle dager brukte man ikke tepper. Vi ser et symbol av en hånd i et hjørne og en av oss spør hva det er. Sheikh svarer at det bare er et symbol og ikke noe mer. Eleven spør igjen hvorfor det står YA ABBAS på dette symbolet. Sheikh Mahmood sier at Abbas er et menneskenavn (broren til en av de 12 imamene for shiamuslimer) og ordet YA betyr på arabisk å rope for hjelp. Hassan forklarer at dette er en av forskjellene mellom shia- og sunnimuslimer og at symbolet blir brukt i Muharram (sørgemåneden for shiamuslimer). Vi går ut av hovedsalen og Hassan viser oss et rom der de døde blir vasket før de blir begravet. Han sier at den døde blir velsignet med en spesiell bønn, mens  hodet er vendt mot Mekka.

Hassan leder oss en etasje opp og viser oss kvinnesalen, hvor det står guds navn i taket og på veggene. I tillegg er det også her tepper rettet mot Kaba. Hassan peker på høyttalere og forteller at det er en ny moske og derfor er det mye teknologi brukt i moskeen. Lyden kan kontrolleres av en tavle og forskjellige rom kan benyttes samtidig hvis det er en konferanse. En av oss spør hvorfor ikke kvinner og menn kan be samtidig. Sheikh svarer at det ikke er forbudt, men i tilfelle de vil be for seg selv eller det skjer to forskjellige programmer kan begge salene bli brukt. Hassan viser oss også aktivitetsrommet, der ungdommene kan samles, og de kan blant annet spille Playstation i dette rommet.   

Mellom 10 og 15 prosent av verdens muslimer er shiamuslimer. I dag bor de fleste av dem i Iran og Irak, men det er også mange shiamuslimer i land som India, Pakistan og Libanon.  Islam ble delt i to retninger kort tid etter profeten Muhammads død i år 632. Det oppstod en uenighet om hvem lederrollen skulle overføres til, de såkalte kalifene. Shiamuslimene mente at kommende ledere måtte være i slekt med Muhammad. Derfor støttet de Ali som både var profetens fetter og gift med profetens datter Fatima. I tillegg var Ali og Muhammad barndomsvenner. Navnet shiaislam er egentlig en forkortelse for en støtte til Ali – shia´t Ali betyr Alis parti. Sunnimuslimene har alltid ment at det er fellesskapet som skal peke ut lederen, det handler ikke om slektskap. Ali er viktig også her, som den fjerde kalifen etter Muhammad, men de støtter ikke at lederskapet går videre i Alis slekt, noe shiamuslimer er overbevist om.

I shiamuslimer kalles lederne etter Muhammad for imamer, mens det er sunniislam som bruker ordet kalif. Ali er altså den første imam for shiamuslimer. De legger også mer vekt på profeten Muhammad og hans familie enn det som er vanlig blant sunnimuslimer. Shiamuslimene ser på Muhammad og de senere imamene som ufeilbarlige og uten synd.

Shiaislam er splittet i ulike retninger, ut fra antall imamer som anerkjennes. Men de fleste anerkjenner tolv imamer, inkludert den siste imam som heter al-Mahdi som levde på 900-tallet.

Shiamuslimer tror at al-Mahdi ikke er avgått ved døden og at han lever i det skjulte, men skal en dag vende tilbake og opprette det fullkomne riket. Trosgrunnlaget er felles for både sunnier og shiaer, og det er heller ikke store forskjeller i den religiøse praksisen. Men shiitter kan slå flere bønner sammen på en måte eller, bedre sagt, de kan be to bønner på rad om en har dårlig tid. Og under bønnen hviler shiamuslimer pannen mot en brikke som er lagd av leire fra Karbalasletten i Irak, som er det stedet imam Hussein ble drept. Denne hendelsen minnes årlig i Ashura-feiringen. Shia islam gir i det hele tatt stor plass til martyriet, å lide og dø for sin tror skyld.

2004 © Oslo katedralskole
Teksten er utarbeidet i forbindelse med prosjektet Midt blant mange (februar 2004)