Sunnimuslimsk moske: Central Jamaat-e Ahl-e Sunnat :: om prosjektet

Sunnimuslimsk moske: Central Jamaat-e Ahl-e Sunnat

Urtegata 11  (T. 22 57 06 33)

  • Medlemmer (verdensbasis): ca. 1,3 milliarder
  • Medlemmer (Norge): ca. 80 000
  • Medlemmer (menighet): 6000
  • Hjemmeside: www.masjid.no

Se også:

Av Ine Svendsen Sandvik, Nardos Tesfaie Woldemarian og Nina Hamidi. En fjerde elev vil ikke ha navnet sitt oppgitt. (10. februar 2006)

 

Sunnimuslimsk moske: Central Jamaat-e Ahl-e Sunnat

Etter telefonsamtale med generalsekretær for Central Jamaat-e Ahl-e Sunnat, Imran Shahid, fikk vi besøke den gamle moskeen og få et intervju med ham. Fredag ettermiddag begav vi oss til Urtegata 11 på Grønland i Oslo sentrum hvor Imran Shahid møtte oss.

Denne moskeen var den første muslimske menigheten i Norge og ble stiftet i 1976. Central Jamaat-e Ahl-e Sunnat har fungert som en samlingsplattform for alle muslimer i Norge ved de fleste anledninger. Menigheten har alltid invitert andre muslimske menigheter og organisasjoner til å samarbeide om felles interesser og aktiviteter. Menigheten kjøpte egne lokaler i Urtegata 11 på Grønland i 1988. Målet nå er å bygge en ny moske på samme sted.          

Moskeen er hovedsaklig sunnimuslimsk, men er åpen for alle muslimer. Det er allikevel flest sunnimuslimer som besøker den. Den ble stiftet av en gruppe med pakistansk bakgrunn. Det er flest pakistanere der, men det betyr ikke at det er en pakistansk moske. Det er også mange muslimer med andre opprinnelser der, blant annet somaliere, arabere og tyrkere. Mange av de som var med på å stifte moskeen var tilstede ved fredagsbønnen da vi var der.

Vi møter Imran Shahid

Vi møter Imran Shahid


Moskeen

Både fasong og utseendet på moskeen på fasaden er ikke i typisk tradisjonell stil, slik som ofte andre moskeer er. I denne moskeen har de valgt en mer moderne stil på bygningen fordi de mener at det må tilpasses i samsvar med resten av samfunnet. Det tradisjonelle utseendet på moskeene er ikke forbundet direkte til religionen, men er en tradisjon som oppstod i de muslimske landene. Når man kommer inn i moskeen legger man øyeblikkelig merke til muslimsk kunst på veggene med vers fra koranen skrevet med kalligrafi. Veggene er pyntet med disse versene (suraene) i gull og andre farger. Gulvet er stort for å få plass til så mange som mulig, og dekket med tepper. De lange mønsterfylte teppene ble rullet sammen og lagt ut igjen. Rett etter at de hadde rullet inn teppene ble fredagsbønnen innledet med bønnerop. I utkanten av rommet står noen lave bord som man lese Koranen på. Da vi kom, var det to stykker som satt og leste på bordene.

Bønnen fortsetter også når moskeen bygges om

Bønnen fortsetter også når moskeen bygges om

Ved bønnen er alle sammen vendt mot en retning - mot Mekka. Foran dem står imamen og leder bønnen foran en nisje i veggen kalt mihrab. Mihrab er noe man finner i alle moskeer. For å holde bønnene til riktige tider får de nøyaktig informasjon fra metrologisk institutt. Imamen som ledet bønnen da vi var der het Nemad Al-Isha. Imran Shahid fortalte oss ganske mye om moskeen som var under ombygging.

Central Jamaat-e Ahl-e Sunnat er den største moskeen i Skandinavia og har Norges største lysekrone. Det er ganske imponerende! I tillegg skifter lysekronen farge, fortalte Imran Shahid. Den nye moskeen bygges slik at den kan romme et større antall kvinner, med et eget ”kvinnerom”. I den gamle moskeen vi var i, var det plass til knappe 20-30 kvinner, men det blir det nå en forandring på.


Den sunnimuslimske menigheten

Selv om det er flest sunnimuslimer som kommer hit, er det åpent for alle. Det er vanlig at mange kommer til moskeen, og på en vanlig fredag fylles lokalene av 700-800 menn. Imran Shahid fortalte oss at det som regel kommer 20-30 kvinner.

Lysekronen i den nye moskeen

Lysekronen i den nye moskeen

Det er et tydelig skille mellom hvordan sunnimuslimer og shiamuslimer praktiserer blant annet bønnen sin. Ifølge intervjuobjektet er det å følge Mohammeds fotspor typisk for sunniislam. Koranen er Allahs budskap og Mohammed er budbringeren som uttrykte Islam i praksis. De mener han er det beste eksempelet for sunna og dette er de opptatt av å vise i deres levemåte og praksis. Sunna betyr Mohammeds fotspor og at de tror på Allah og Allah alene. De utvalgte sendebudene er Mohammed og Jesus, og de ser på dem som eksemplariske. Selvfølgelig forholder sunnimuslimer seg til de faste fem søylene (trosbekjennelsen, bønnen, fasten, skatten og pilgrimsreisen), slik alle muslimer gjør, fordi de er grunnpilarene i Islam.

 

Muslim i et flerkulturelt Oslo

Imran Shahid sa at det er veldig spennende å bo i Oslo, ”det er ikke annerledes enn for nordmenn”. Imran Shahid sier likevel at han opplever fordommer og misforståelser og viser til karikaturtegningene av Mohammed. Muslimer blir misforstått på grunn av det bildet media sender ut til folket. Han er åpenbart politisk engasjert og har debattert aktivt karikaturtegningene i media. Han sa at han var svært opptatt av å ha en åpen dialog for å fremme forståelse mellom forskjellige mennesker i samfunnet.

Det har akkurat vært stort oppslag i media om slagsmål utenfor moskeen vi besøkte. Dette er med på å vise komplikasjonene rundt ledelsen av den nye moskeen. Samtidig er dette et eksempel på det Imran sa om medias til dels negative omtale av muslimer.

 

Himmelen slipper gjennom den åpne minareten i den nye moskeen

Himmelen slipper gjennom den åpne minareten i den nye moskeen

Gruppas forhold til andre religiøse grupper

Menigheten har et veldig bra forhold til andre religioner, og sitter til og med i ulike utvalg (blant annet i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn). De sitter også i ulike kirkelige råd og samarbeider med politi, myndigheter og forskjellige frivillige organisasjoner. De er opptatt av å ha en åpen dialog med andre grupper i samfunnet.

Når det kommer til ekteskap på tvers av religioner og livssyn, mener han at det bare er en myte at muslimer må gifte seg med andre muslimer. Så lenge den andre personen er troende, det vil si tror på Allah, spiller det ingen rolle hvilken religion den andre personen tilhører. Men på grunn av tradisjon, livssyn og levemåte er det vanlig å gifte seg med andre muslimer. Likevel er det viktigste at begge partene er bokas folk, det vil si jøder, kristne og muslimer, de tror alle sammen på én Gud.

 

Kvinners stilling

Kvinner kan være religiøse ledere. Det er ingenting som står i Koranen om at det er ulovlig. Imran Shahid er åpen for det, men det er flere av de konservative som ikke er begeistret for kvinnelige religiøse ledere. Det er en tradisjon at kvinner ikke er religiøse ledere og da hadde det vært et brudd på tradisjonen om det ble tillatt. Dette er det likevel mange forskjellige meninger om. Imran Shahid nevnte også at han støtter kvinnelige talspersoner i moskeen. Religion og tradisjoner må utvikles i takt med samfunnet, påpeker han. I denne sammenheng kan det oppstå konflikter mellom ”moderne” muslimer og de mer tradisjonelle muslimene. Det finnes kvinnelige talspersoner i moskeen, men de forholder seg til de kvinnelige brukerne av moskeen. Eksempler på kvinnelige talspersoner er Lena Larsen, Karima Solberg og Ambrin Pervez.

Forholdet mellom menn og kvinner i Islam i Norge ser ut til være i forandring. I kvinnenes bønnerom var det plass til et begrenset antall kvinner og det var mye mindre enn hovedmoskeen der hvor bare menn har tilgang. Det vil si at det er bedre tilgang og plass for menn i moskeen enn det er for kvinner. På en annen side er for eksempel fredagsbønnen obligatorisk bare for menn og ikke for kvinner. I den nye moskeen som bygges og snart står klar, er det bygget et mye større rom for kvinnene, hvor det også er plass til barn og et stort kjøkken for matlaging.

2004 © Oslo katedralskole
Teksten er utarbeidet i forbindelse med prosjektet Midt blant mange (februar 2004)