Innledning :: Et “hang-out” for unge :: Ung menighet :: Historikk :: Kritisk til forbrukersamfunnet :: Mer om mangfoldet i menigheten :: Få offisielle standpunkter :: Menighet uten tilhørighet til noe bestemt kirkesamfunn :: Fortsatt forvirret :: om prosjektet

Sub Church

Kirkegata 34  (T. 22 41 24 72)

  • Medlemmer (verdensbasis): -
  • Medlemmer (Norge): -
  • Medlemmer (menighet): 120
  • Hjemmeside: www.subchurch.no

Av Alexandra, Hanna, Mahrukh og Nora (12. februar 2012)

Innledning 

Sub Church holder til i Kirkegata 34 i Oslo. Menighetens lokaler ligger sentralt mellom en nattklubb og en klesbutikk. Dette sier kanskje noe om det uttrykket Sub Church ønsker å vise.

Vårt første møte med Sub Church var preget av en viss forvirring. På et stort skilt utenfor sto det skrevet Sub Scene, og inngangspartiet minnet mer om det til en nattklubb enn en kristen menighet. Så skulle det også vise seg at Sub Church ikke er en helt vanlig menighet.

En kald januardag står vi utenfor lokalet, en blindgate i Kirkegata. Vi ringer på og venter, det er tydeligvis flere som skal opp og de virker noe alternative i stilen – rocka på et vis. Vi legger ikke så mye i det og konkluderer med at døren sikkert er felles for flere organisasjoner. Omsider åpner noen døren og vi går opp trappen. Når vi har kommet opp, blir vi møtt av Stian Aarebrot, aktivt medlem og kontaktperson i Sub Church. Stians stil er avslappet og bærer preg av rock. Han viser oss til kafeen, som er blant lokalene menigheten eier. Menighetens lokaler er store, og, i tillegg til kafeen, er det møterom og et rom for barn. Utover dette innehar menigheten også et scenelokale der det hovedsakelig blir spilt tungrock av diverse band som bookes inn. Både scenen og kafeen drives av frivillige og får støtte fra Oslo kommune. Sub Church som menighet mottar ikke kommunal støtte av den grunn at de ikke er registrert som menighet i Norge. Per dags dato er de kun registrert som frivillig organisasjon med hovedfokus på scene og kafédrift, der det er musikken, og ikke selve menigheten, som står i sentrum.

Et "hang-out" for unge

Kafeen er stor, med et mørkt og broket møblement. Sub Church ønsker at dette skal være et ”hang-out” for unge både over og under 18. Det er ingen alkoholservering, men istedenfor byr menyen på flere Fair Trade-produkter og økologiske drikker. De har et utvalg musikk og et bibliotek med over 300 mangabøker. I tillegg står det et klesstativ i kafeen, der det er mulig å både låne tøy til eget bruk og gi fra seg tøy man ikke lenger trenger selv, men heller vil dele med andre til andres nytte.

Ung menighet

Vi begynner med å be Stian fortelle kort om menigheten. Han forteller at Sub Church, eller Sub, er en svært ung menighet. Den ble startet i 1997 av en gruppe kristne som ikke følte seg hjemme i den tradisjonelle kristenkulturen. I begynnelsen var det bare en gjeng unge kristne som møttes for å spille musikk, da særlig rockbasert musikk, kanskje noe uvanlig sett i forhold til det nokså normerte kristne synet de fleste av Sub-ungdommenes oppvekst var preget av. Selv om man møttes på denne måten, fortsatte man å gå i hver sin menighet. Det var ikke før etter en stund at det utviklet seg til at de møttes på søndagene og til slutt bestemte seg for å stifte en ny menighet. I gruppens manifest står det «Vi ønsket å skape noe nytt og annerledes, og uttrykke oss på måter som ikke var vanlige i andre kristne kirker, og ellers i mainstream-kulturen».

Historikk

Gruppen begynte under navnet Rock Out Church; et navn som i stor grad hentydet til hvilken type musikk medlemmenes interesser forankret seg i. To år senere fikk de et lokale på Furuset og gruppen byttet navn til Renseriet. Flere viste med tiden misnøye rundt dette navnet fordi de mente det kunne signalisere at gruppen  praktiserte en form for hjernevask, og gruppen endret dermed navnet enda en gang, og endte opp med det nåværende navnet Sub Church. Stian forteller at det faktisk var han selv som foreslo dette navnet. Han mener at det passer perfekt, ettersom gruppen er en slags undergrunnsbevegelse; de er litt alternative og vektlegger blant annet musikk på en annen måte enn mange andre menighetssamfunn rundt om i Norge og retninger innenfor kristendom generelt.

Kritisk til forbrukersamfunnet

Videre er ikke Sub Church spesielt opptatt av helligdager og legger ikke så stor vekt på dette. Like fullt har de valgt å holde fast ved enkelte kirkelige handlinger som nattverd og gjennomfører dette annenhver søndag. Men Sub Church ønsker også å vektlegge verdier og holdninger i en aktuell og relaterbar forstand, eksempelvis hvordan vi i dagens samfunn i så stor grad er preget av materialisme og storforbruk..

Det er et faktum at mange mennesker blir utnyttet for at vi skal ha det brede tilbudet av materialistiske goder som vi i dag har. Sub Church oppfordrer derfor medlemmene til å boikotte kjedebutikker som for eksempel H&M , en kjede det, ifølge Stian, har vist seg benytter seg av barnearbeid til sin klesproduksjon i utlandet.

Mer om mangfoldet i menigheten

Vi fortsetter med å be Stian fortelle litt om hvilke hovedsyn menigheten har på ulike spørsmål. Han nøler litt før han begynner å fortelle. I menigheten har de alle slags mennesker; de har tidligere medlemmer fra pinsebevegelsen, de har tidligere medlemmer av statskirken – for å nevne noen. Stian poengterer at det er dette som gjør menigheten så mangfoldig som den er. Sub Church legger vekt på at Jesus er veien til frelse, og at man må være kristen for å bli frelst, men noen spesifikk tolkning står de ikke for. Menigheten er svært multilateral, med mange ulike synspunkter. «Vi har noen som praktiserer tungetale, også har vi andre som absolutt ikke driver med det». Han legger raskt til at selv om man praktiserer tungetale, skjer dette på et mer personlig plan hvor man gjerne hvisker for seg selv, fremfor å skulle gjøre dette i felleskap med alle de andre medlemmene.

Også når det kommer til andre spørsmål er menigheten svært splittet. Noen er helt liberale i forhold til homofili, mens andre mener at man ikke kan praktisere dette og på samme tid leve i samsvar med kristendommens verdier. Kjønnsrollemønsteret sier han at er ganske likt fordelt. Sub Church har ingen offisiell prest, men en del i menigheten har teologisk utdannelse. Derfor åpner menigheten for at alle skal kunne tale under gudstjenester, jenter som gutter. Stian deler med oss at han har inntrykk av at jentene ofte kvier seg litt for å snakke i forsamling, og tror dette kan komme blant annet av at de er preget av sin oppvekst i forskjellige kirkesamfunn. Sub Church ser likevel på seg selv som en helt likestilt menighet, hvor styret består av fire menn og fire kvinner. Denne fordelingen er ikke kvotebasert eller forhåndsbestemt, men et resultat av styrevalget som finner sted på generalforsamlingen.

Få offisielle standpunkter

I visse politiske spørsmål, som for eksempel Israel/Palestina-konflikten, er Sub Church kanskje noe mer liberale enn andre kristne menigheter tradisjonelt sett er. Stian sier at majoriteten i menigheten helt sikkert vil støtte opp under Palestina, men også her utelukker han ikke at det eksisterer uenigheter. Det er derfor viktig for ham å understreke at Sub Church ikke tar noen offisielle standpunkt utad. De er en menighet sammensatt av ulike kristne, med ulike syn på ulike ting. Stian forklarer at det kanskje ikke er de religiøse spørsmålene som binder menigheten sammen, men livsstilen og den kulturelle grunntanken forankret i musikken. Det er jo tross alt en svært ung menighet, men det de har til felles er rockekulturen – noe han mener også kan være en ulempe, ettersom rock, sammenliknet med andre musikksjangre, har en svært «hvit» kultur og i så måte kan fremstå som et ekskluderende trekk ved den ellers så liberale frontingen menigheten ønsker å ha.

Menighet uten tilhørighet til noe bestemt kirkesamfunn

Videre spør vi Stian litt om Sub Church underordner seg noen spesiell gren innenfor kristendommen og hva slags kontakt de har med andre menigheter i en pluralistisk by som Oslo. Han svarer med å si at Sub Church ser på seg selv som en menighet som ikke kan identifisere seg med noen spesifikk retning innenfor kristendommen, «vi er jo satt sammen av medlemmer fra utallige kirkesamfunn». Sub Church er også åpen for alle, enten man bare vil komme på et møte (et navn de bruker på lik linje med gudstjeneste om sine samlinger på søndager) eller om man vil komme innom kafeen. Han legger likevel til at de ikke har vært så flinke til å opprettholde kontakt med andre kristne menigheter «Vi skiller oss litt ut, kulturen er på en måte det som binder oss i menigheten sammen». Stian gir likevel uttrykk for at han skulle ønske at de hadde hatt bedre kontakt med andre religioner og trossamfunn «Det er noe jeg skal ta opp i menigheten», konkluderer han med å si.

Sub Church er altså ikke en spesielt misjonerende menighet, Stian forklarer at de først og fremst får støtte fra kommunen for å opprettholde et kulturtilbud for ungdom i alle aldre, hvis noen er interessert i religion og har spørsmål knyttet til det, så svarer de gjerne på det òg. «Men det sistnevnte er ikke noe vi tenker så mye på», sier Stian. Han legger videre til at de har et medlem som misjonerer i Japan, som jobber der og forteller om kristendom og hvordan livet som kristen kan være. Altså er de ikke helt foruten misjonering. Dette er likevel ikke misjonering for Sub Church spesielt, men kristendom generelt.

Fortsatt forvirret

Sub Church er per dags dato, som nevnt, en svært ung menighet. Stian legger likevel til at noen av medlemmene, inkludert han selv, har begynt å gifte seg og få barn nå. Han sammenlikner dette med Filadelfia-menigheten, en pinsemenighet i Oslo som en gang også var svært ung. «Det kan hende at vi blir en godt etablert menighet i fremtiden, men akkurat nå er vi jo ganske unge, menigheten består hovedsakelig av unge i 20-årene».

Vi takker Stian for intervjuet, tar noen bilder av kafeen og salen. Deretter tusler vi ned trappen og ut i kulden, og blir slått av at vi fortsatt, selv etter samtalen med Stian, er noe forvirret. For her ute vi nå står, tilbake i en av Kirkegatas blindgater, hadde en nok ikke så lett gjettet at det bak den store Sub Scene-plakaten litt lenger oppe på veggen, skjuler seg en kristelig menighet.

2004 © Oslo katedralskole
Teksten er utarbeidet i forbindelse med prosjektet Midt blant mange (februar 2004)