St. Olavs kirke :: Den katolske kirkens lære :: Intervju :: om prosjektet

St. Olavs kirke (katolisismen)

Akersveien 12  (T. 22 98 21 65)

Se også:

Av Solveig Aasen og Anastasia Øien (-)

St. Olav menighet

St. Olav menighet ligger i Akersgata 5, og ble etablert i 1843. Dette er den eldste katolske menigheten i Norge. Menigheten holdt først til i et provisorisk kapell i en bygård på hjørnet av Youngsgaten og Storgaten. Den 24. august 1856 ble St. Olavskirken innviet, og siden 1953 har kirken hatt rang som domkirke for Oslo Katolske Bispedømme. Menigheten er svært multikulturell og har medlemmer fra over 100 land. Antall registrete medlemmer per i dag er omtrent 8 000. Det foregår messer på flere språk, blant annet på engelsk, polsk og spansk.

Den katolske kirkens lære

Bibelen utgjør fundamentet for kirkens tro. Dessuten er den kirkelige tradisjon sammen med Bibelen grunnlaget for hva kirken tror og praktiserer i dag. Tradisjonen er den måten Bibelen er blitt tolket på gjennom tidene, eller noe som har vært kristen tro og skikk fra tidlig av.

Den katolske kirke har 7 sakramenter: Dåpen, fermingen (konfirmasjonen), eukaristien (nattverden), botens sakrament (skriftemålet), de sykes salving, ordinasjon (av diakoner, prester og biskoper) og ekteskapet. Det katolske trosgrunnlaget har svært mye til felles med andre kristne kirkers trosgrunnlag, men spesielt for katolikker er synet på sakramentet eukaristien. Katolikkene tror at brødet og vinen under nattverden forvandles til Jesu legeme og blod, såkalt transsubstantiasjon. Det som blir til overs fra nattverden, oppbevares til senere bruk, og siden Jesus Kristus reelt er tilstede, tilbes han i brødets og vinens skikkelse. En annen forskjell ligger i hva som menes med kirken; Kirken er alle troende, Guds folk, som alle er en del av Jesu mystiske legeme. Den katolske Kirkens øverste leder er paven, biskopen av Roma og statsleder for Vatikanstaten.

St. Olavs kirke

St. Olavs kirke i Akersveien, sett fra Ullevålsveien.

Peter regnes som den første paven. Helgener har også en spesiell plass i den katolske tradisjonen. Katolikkene ber helgener gå i forbønn for seg, noe man tror kan være til hjelp fordi helgenene allerede er i Guds nærhet. Helgenene er også forbilder for katolikkene fordi de har levd et særlig hellig liv.

Intervju med Kristine Dingstad

St. Olav kirkens beliggenhet i Akersgata er slik at kirken nærmest deler gaten i to. Kommer man oppover bakken troner kirkebygget over en, og man løfter gjerne hodet. Blikket føres umiddelbart mot ikonet med Jomfru Maria og Jesusbarnet over hovedinngangen, og videre over det kirkespiret som peker opp mot himmelen med korset i toppen. På venstre side av inngangen står en statue som forestiller St. Olav, helgenen kirken har sitt navn fra. Fra utsiden er en ikke i tvil om at dette er en bygning utenom det vanlige.

Utenfor kirken dirigerer lyskryssene trafikken ved veksle på å vise rødt og grønt. Det er mye støy her ute, men tar vi turen inn i kirken forsvinner larmen, og stillheten og roen trer frem. Ved inngangen står en sølvskål med vann - vievannet som katolikkene korser seg med før og etter et besøk i kirken. Vi ser også skriftestolene; en på hver side av midtgangen, lengst fra koret. Oppe ved koret står også tabernaklet som alt i kirkerommet retter seg mot. Disse tre tingene - vievannet, skriftestolene og tabernaklet - forteller at det er en katolsk kirke vi befinner oss i.

Vi møter vårt intervjuobjekt Kristine Dingstad, som er ansatt i Katolsk Informasjonstjeneste, i et av administrasjonens kontorer bak kirkebygget. Etter noen innledende spørsmål om menigheten kommer vi til et omdiskutert emne, nemlig hvorfor bare menn kan ordineres til prester i den katolske kirke. Dingstad forklarer:

- Jesus gav det første embetet til Peter. Peter var en mann og vi tror at prester, og ikke bare prester, men faktisk alle menn, er et fysisk bilde på Jesus, mens kvinner representerer Maria på samme måte. Kirken blir også sett på som en kvinne - vi omtaler den som "hun". Dette her handler ikke egentlig om likeverd eller likestilling, det handler rett og slett om ulike roller.

Siden vi først er inne på prestens rolle, lurer vi på hvorfor presten må leve i sølibat hele livet. Hun nikker, og det er sikkert ikke første gangen hun har blitt bedt om å svare på dette:
- Vi ser på ekteskapet som et symbol på hvordan Jesus elsker Kirken; Jesus er en mann og Kirken er en kvinne. Jesus ga alt til kirken, på samme måte som man gir alt til den man elsker. Siden en prest representerer Jesus, vier han også sitt liv til kirken. Prestene er på en måte gift med kirken, på samme måte som nonner inngår et slags ekteskap med Jesus, noe som ofte kommer til utrykk ved at de mottar en ring når de avgir løftet om å være nonne. Men det finnes faktisk gifte prester i dag. Grunnen til dette er at det er altfor få prester, og da kan Paven i Roma utpeke en gift mann til å være prest. Sølibatet har også en økonomisk begrunnelse som har vært aktuell opp igjennom tidene - kirken har nemlig ikke mange penger, slik som noen tror. Prestens lønn i Norge i dag er bare 60 000 i året. Dette er jo mindre enn et studielån. Begrunnelsen er altså at presten ikke har råd til å forsørge en familie. I dag lever kirken stort sett av kollekt.

Kristine Dingstad

Kristine Dingstad i Katolsk Informasjonstjeneste.

Noe annet som er spesielt for den katolske kirke er forholdet til helgener. Vi lurer på hvilke helgener det er mest vanlig å be om å gå i forbønn for seg. Er det ulike helgener som er viktige for ulike personer, f. eks. avhengig av kjønn, alder, yrke, bosted, el.?
- Først og fremst er det viktig å presisere at vi ikke ber til helgener, men ber dem om å gå i forbønn for oss - dette blir ofte misforstått. Kirken består av oss som lever i dag og de døde, det er bare et fysisk skille imellom. Derfor er det like naturlig for en katolikk å be en helgen gå i forbønn for seg som å be en venn eller venninne gjøre dette. Helgenene skal være forbilder for katolikker. Ofte er man oppkalt etter en helgen og da ber man til denne, men ellers finnes det ingen regler for hvem man kan be gå i forbønn for seg. Jomfru Maria er likevel den viktigste helgenen for oss.

Vi hopper litt i emner, og går over til ekteskapssakramentet. Det er svært mange ting som vi er nysgjerrige på: Hvilket syn har den katolske kirke på ekteskap på tvers av religion og livssyn?
- Nå er det slik at der er omtrent 45000 katolikker i Norge, så det er vel ganske usannsynlig at alle katolikker skulle finner sin store kjærlighet innen denne gruppen. Nei, det er ganske vanlig med ekteskap på tvers av religion for katolikker. Allikevel må en katolikk gifte seg med en annen katolikk dersom det skal være helt riktig katolsk, og barnet må oppdras i katolsk kristendom.

Hvordan skal en katolikk forholde seg til andre religiøse grupper?
- Alle mennesker er Guds barn og vi forholder oss derfor likt til alle mennesker. Alle mennesker søker Gud og sannheten. Katolikker har ofte fått kritikk for å være for rause. Vi tror at alle mennesker av god vilje blir frelst, fordi Guds nåde er utrolig stor. Gud er alles Gud. Samtidig har det vært mange fordommer mot den katolske kirken. Man har blant annet ment at vi er lite tolerante når vi sier at en som ikke er katolikk ikke kan delta i interkommunion. Dette gjør vi imidlertid fordi vi ikke ønsker at de som ikke helt vet hva som skjer under natteverden skal motta Jesus. Som en minoritetsgruppe har katolikker ofte hatt mye til felles med muslimer. Det har kommet frem på ulike møter som representanter for ulike trossamfunn har deltatt på.

Dingstad sier også at misjon er viktig.
- Himmelen begynner i våre hjerter, og det er til menneskets beste å bli kristen. Det sies også i Bibelen: Gå ut og gjør alle folkeslag til disipler.

Inni St. Olavs kirke

St. Olavs kirke fra innsiden.

Så til et annet emne, nemlig katolisismen i forhold til et moderne samfunn: Biskopene i Den norske kirke har uttalt at forbrukerkulturen gjør mennesket ufritt og truer selve menneskeverdet. Hva mener Den katolske kirken i Norge om forbrukerkulturen?
- Her er de katolske kirke helt på linje med den lutherske. Den grunnleggende verdien i livet vårt er vårt forhold til Gud. Vi lever ikke for nytelsen men for hverandre. Man skal søke den sanne lykken i Gud, ikke i det materielle. Det vil være ukatolsk å leve et liv i "sus og dus".

Det finnes også andre sider ved det norske samfunnet i dag som er problematiske i forhold til det å være katolikk:
- Alle store etiske spørsmål er problematiske, f.eks. abort, bioteknologi, genteknologi, bruk av rusmidler, osv. Den katolske kirke er mot denne utviklingen fordi vi mener det virker truende for menneskeverdet. Gud har skapt mange ting for at vi skal glede oss, men vi må ikke misbruke ting. Hva bruk av alkohol angår trenger man ikke å være totalavholdende, selv om misbruk av alkohol vil være ukatolsk. Røyking er et grensetilfelle. Narkotika er forbudt fordi vi skal være fullt bevisste hele tiden, og disse stoffene hindrer dette. Vi må være fullt bevisste for ikke å skade oss selv eller andre.

Avsluttende ber vi henne trekke frem det viktigste ved å leve som katolikk, noe vi trodde ville være et litt vanskelig spørsmål, men Kristine Dingstad svarer kontant:
- Det viktigste er absolutt Jesus! I tillegg er det viktig å delta i kommunion under messen. Hvis en virkelig tror at Gud er offeret ved nattverden, blir det selvfølgelig en veldig stor opplevelse å ta del i, og det er dette katolikker tror. Gud ble til menneske i Jesus og under nattverden forvandles brødet og vinen til hans legeme og blod, han er til stede i såkalt realpresens. Bønnen er også helt sentral for en katolikk.

2004 © Oslo katedralskole
Teksten er utarbeidet i forbindelse med prosjektet Midt blant mange (februar 2004)