Smiths venner :: Intervju :: om prosjektet

Smiths venner

Oslo: Ryen (møtelokaler under oppussing)

  • Medlemmer (verdensbasis): ca. 30 000
  • Medlemmer (Norge): ca. 8000 (medlemstall i Den Kristelige Menighet)
  • Medlemmer (menighet): ca. 30
  • Hjemmeside: www.brunstad.org

Av Øyvind Skåring, Jonathan Alexander Brandrud, Payoun Rahdeirjoo og Seiran Said Ahmadi (4. oktober 2004)

 

 

Smiths venner

 

Den 17. mai 1898 opplevde Johan Oscar Smith en sterk oppvåkning etter et metodistmøte i Horten, og vendte seg, som han selv beskriver, til Jesus Kristus med hele sitt hjerte. Han studerte bibelen nøye og fant støtte i hele det nye testamentet for sin personlige overbevisning; nemlig at mennesket bevisst kan overvinne synd ved hjelp av Den Hellige Ånd. I tiden som fulgte reiste han mye rundt i Norge og besøkte flere kristne menigheter, hvor han vitnet om sin nye overbevisning. Dette var i kontrast med den etablerte gudstroen, og mange kirkeledere forsøkte å dysse ned budskapet hans. Over tid klarte han likevel å få omvendt mange gjennom personlige samtaler og misjonering, og over tid vokste flere menigheter fram i mange norske kystbyer.

 

Smith

Johan Oscar Smith

Nå i dag er Smiths venner, eller Den Kristelige Menighet, som de kaller seg selv, spredt over hele verden. De har hovedforsamlingssteder i Brasil, Sør-Tyskland, Nederland, Australia, Øst- og Vestkysten av USA og ikke minst, et stort konferansesenter på Brunstad i Norge. Der blir de største internasjonale stevnene avholdt. På verdensbasis regner man med at det finnes rundt 30 000 medlemmer, hvorav ca. 8000 er bosatt i Norge.


 


Intervju med Morten Stadven

Vi fikk kontakt med Oslo menighetens Brunstad kontakt, Morten Stadven, som gikk med på å stille til et intervju. Vi ønsket å få et innblikk i Smiths venner fra innsiden, og kanskje bidra til å få frem flere nyanser i forhold til de oppfatningene som har preget mediebildet av trossamfunnet.

Kan du fortelle oss litt om de forskjellige religiøse markeringene som avholdes hvert år i Den Kristelige Menighet?
- Jo, vi kan jo starte med julen. Vi skiller oss ikke mye ut fra nordmenn flest i vår feiring. Den lutherske kirke har tidligere debattert hvorvidt julefeiringen er en hedensk skikk, med juletre og slikt. Men vi har alltid vært klare på at julefeiringen er en sunn norsk tradisjon som vi står ved, og markerer julen med juletre, god mat, gaver og feiring av Jesu fødsel. Det er noen av våre menigheter som samles til en sammenkomst om formiddagen på julaften, men det er mer en sosial sammenkomst enn et religiøst ritual. Til nyttår, derimot, har vi en stor internasjonal samling på Brunstad. Tusenvis av mennesker fra rundt 60 land samles for å delta på de kristne møtene, to til tre møter hver dag, hvor de som har guds ord på hjertet taler. Gjerne de menneskene som har levd et liv og har et liv å forkynne - det som kan gi litt mat og næring for den enkelte å jobbe videre med. Det samme gjelder for påsken, hvor vi har det tradisjonelle Jesusbudskapet i fokus, med et nytt internasjonalt stevne på Brunstad. Tidligere har vi hatt pinsesamlinger på forskjellige steder i Norge og i Europa, men de siste årene har det blitt vanlig å samle hele Norden på Brunstad, hvor vi har fått veldig fine fasiliteter.

Storsalen

Storsalen på Brunstad

Brunstad konferansesenter har blitt bygget opp gjennom dugnadsarbeid og fellesinnsats, og er i dag et moderne konferansesenter, med kapasitet til 7500 deltagere og egen satellittstasjon. Via satellitt og internett kan medlemmer og andre interesserte følge med på viktige direktesendte møter, og få viktig informasjon. Gjennom hele året blir senteret brukt til arrangementer i regi av menigheten, hvorav det største er to årlige samlinger om sommeren. Det arrangeres to fordi ikke alle som ønsker å delta får plass på en gang. Når fasilitetene ikke brukes av Smiths venner, hender det at det blir leid ut til firmaer og andre som konferanselokaler.

Har dere også noen regelmessige lokale samlinger?
- Ja, i løpet av en vanlig uke skjer det mye, ikke minst ungdomsarrangementer. Hele 80 % av menigheten på 750 i Oslo er ungdommer, det vil si under 36 år. Vi har da en aktivitetsklubb for de minste på tirsdager, og ungdomsmøter på fredager, i tillegg til mer eller mindre uregelmessige andre ungdomsaktiviteter rundt omkring. Det er også vanlige møter på torsdager og søndager, så ungdom som er aktive i menigheten har ikke tid til å synde, for å si det sånn. De fleste prøver å prioritere søndagsmøtene. Disse passer ofte mye bedre for småbarnsfamilier enn de som arrangeres på hverdagskveldene, da barna er trøtte og har skole neste dag.

- Søndagsmøtene varer i rundt to timer. Vi har en møteleder, men ingen prest. Hos oss går de som ønsker å tale Guds ord opp, i stedet for å ha en vanlig preken. Først ber vi før møtet, så synger vi en allsang. Vi har en egenprodusert sangbok med rundt 400 sanger. Deretter er det fritt fram for de som har et Guds ord å komme opp for å tale. Det er da en eller flere ”eldstebrødre” som begynner, og legger opp en rød tråd for resten av møtet. Deretter kommer de som vil opp for å prøve ordet, og støtter opp under de som allerede har talt. Til slutt kommer noen vitner opp, som vitner om at det som er fortalt er sant. Hver person pleier da å snakke i 5-10 minutter, med mindre det er en spesielt inspirert taler med glød og engasjement.

Er møtene åpne og improviserte, slik som for eksempel hos pinsevennene?
- Ingenting er planlagt på forhånd, alle som ønsker det kan komme opp og tale. Selv har jeg, når jeg føler at jeg har noe å bidra med, løpt opp og talt med stor frimodighet til forsamlingen.

Hvordan er møtelokalene utsmykket?
- Du finner ikke de samme dekorasjonene som i for eksempel en statskirke. Det er ingen typisk kirke, og lokalene er ofte i moderne bygg uten kirkespir og andre distinksjoner. Med det sagt er alle lokalene ålreite, med god design og farger. Det vi pleier å ha hengende på veggen, er et skriftsted, altså et bibelvers.

Et av de viktigste kjennetegnene på Smiths venner, er troen på at mennesket, ved hjelp av Den Hellige Ånd, kan seire over synden. Det er ikke synd å ha synd, men å begå synd og å gi etter for fristelsene. De mener at Jesus Kristus var en mann som vant over synden, og at han har lagt igjen fotspor som man skal følge etter. Kampen blir å ikke gjøre sin egen vilje, men Guds vilje. Ond lyst er en motstander av det nye sinnelag, som er å tjene Gud. I Smiths venner står troen på seieren over den bevisste synden, det man vet er galt, sentralt. Disse som overvinner synden, vil sammen med Jesus få evig liv og lykke, mens det å synde på lang sikt fører til døden som skiller menneskene fra Jesus Kristus.

Driver Smiths venner aktiv misjon?

Sateltt

Kontrollrom for satelittsendinger

- Vi er veldig integrerende, men vi kan ikke bare dra med massene inn i Himmelens rike, vi må ha med hjertene. Når menneskene ser at vi lever slik vi forkynner, skapes det tillit og flere har ved det fått næring for sitt åndelige liv hos oss. En må lære å kjenne menneskene, og hvis de kan se våre liv, så er det en misjon i seg selv. I Norge er Smiths venner såpass profilert at vi ikke føler et behov for å drive misjonering i stor skala, de som vil, de kommer til oss. I andre land, der vi er mindre utbredt, kan det oftere gå ”surdeigens vei”: Det arbeides i alle forskjellige kulturlag, og de enkelte lokalmenigheter misjonerer i sine nærområder med de kontakter som finnes. Menneskene inviteres til møtene og får høre budskapet. Flere blir begeistret og tar med nye som også er interesserte. Slik vokser Den Kristelige Menighet frem. Men hovedsakelig ser jeg på misjon som en individuell sak. Misjonering er et møysommelig arbeide hvor de enkelte menneskene skal få både forståelse og liv, samt sunn utvikling.

Opplever du det som problematisk å være et medlem av et lite trossamfunn som Smiths venner i et multikulturelt og til dels sekularisert samfunn, slik som i Oslo?
- Nei, ikke på noen måte. Jeg har et sunt forhold til folk utenfor trossamfunnet, har et godt sosialt nettverk, og ser ikke på dem som noen slags underlige raringer. Hadde det vært en slik oppfatning i menigheten, ville jeg nok ha meldt meg ut for lenge siden. Ingenting hindrer meg i å ha sosiale forhold til folk utenfor menigheten. Hvis et av barna mine for eksempel hadde brutt av med vårt trossamfunn, ville jeg ikke ha brutt kontakten. Vi har kjærlighet til menneskene og ikke minst til våre egne barn. Men når alt det er sagt, det har hendt at folk har prøvd å lage ”elefanter” ut av småsaker, og det er mange som har prøvd å sverte oss, men det tror jeg bare har styrket menigheten som en helhet. Mye av dette har også blitt offentlig dementert av oss. Våre folk er normalt godt likt i næringslivet og er representert i alle typer yrker.

Det har vært mye oppstyr rundt deres planlagte oppkjøp av forsvarseiendommer, spesielt i forbindelse med Bolærne, hvorfor tror du folk reagerte såpass kraftig på dette?
- Det med Bolærne skjønner jeg at folk reagerte sterkt på. Det er en naturperle som mange naturlig nok var redde for ville bli avstengt for vanlige folk, når vi skulle overta eiendomsmassene. Bolærne skulle egentlig være en forlengelse av Brunstad konferansesenter, til kommersiell drift. Merk at dette er Brunstad konferansesenter A/S, som er drevet av Smiths venner, og ikke Smiths venner, som ønsket å kjøpe området. Vi hadde store planer, med blant annet en restaurant for båtfolk.

Smiths venner har trukket seg fra Bolærne-prosjektet etter mye protester fra lokalbefolkningen. I stedet forhandler de nå med Forsvaret om en erstatningseiendom, og akkurat nå er det Syningen i Ål som er aktuelt. Prosjektet vil med andre ord sannsynligvis bli gjennomført, men på et annet sted.

Hvordan forholder trossamfunnet seg til aktuelle problemstillinger, som homofili, abort, prevensjon og skilsmisse?
- Når det gjelder homofili, forholder vi oss til det som står i Bibelen: Det er en vederstyggelighet. På det punktet er vi temmelig klare. Når det gjelder skilsmisse har det jo skjedd at noen faller fra, og i tilfeller ved utroskap vil mange velge å skille lag. Ekteskapet varer til ”døden skiller dere ad”, og skilte vil derfor ikke kunne gifte seg igjen. Men enker og enkemenn derimot kan gifte seg på nytt, så lenge den andre parten er enke eller enkemann selv, eller ikke er tidligere gift. Samboerskap er uaktuelt.
De fleste praktiserer ikke abort eller prevensjon, men i spesielle tilfeller, for eksempel der det er arvelige sykdommer med i bildet, må det være opp til den enkelte å ta en avgjørelse selv. Det er helt vanlig med både små og store barneflokker i hver familie.

Den Kristelige Menighet er et livskraftig samfunn bygget opp av samfunn og enhet. Deres menighet er bygget på Apostlenes grunnvoll som kort og godt er å ikke søke sitt eget. Lærdommene taler sine tydelige ord "den seg selv fornedrer skal opphøyes". I første omgang består opphøyelsen av å få del i Guds godhet. Denne godheten er kjærlighet, renhet, tålmodighet og en hel del andre egenskaper. Denne livskraften griper også inn i omgivelsene deres, og dannes av menn og kvinner som lever det de lærer andre. Den Kristelige Menighet har en sjelden stor ungdomsflokk, ca. 80 %. Hva er årsaken til at de klarer å bevare så mange innenfor deres menighet? Etter nærmere innsyn legges det ned mye tid og krefter i arbeidet med barn og unge. De har ukentlige ungdomskafeer, aktivitetsklubb for barn og tenåringer, musikkaktiviteter, sportsaktiviteter mellom andre byer og land. De reiser en gang i året til utlandet med ungdomsflokken og besøker samtidig andre ungdommer. Det er også vel verdt å merke seg dugnadsånden de har – ”alle løfter i takt”. Er det dette som er hemmeligheten bak deres nye stevnesenter på Brunstad i Vestfold? Utenfra kan det se ut til at de blir godt tatt vare på og at alle behov blir ivaretatt. Det er også tydelig å se at målet for arbeidet deres er å gjøre de unge selvstendige og bli personligheter i troen deres til Gud.
 

2004 © Oslo katedralskole
Teksten er utarbeidet i forbindelse med prosjektet Midt blant mange (februar 2004)