Sikhismen :: om prosjektet

Sikhismen

Alnabruveien 3  (T. 22 64 52 72)

  • Medlemmer (verdensbasis): 23 millioner
  • Medlemmer (Norge): 3 000
  • Medlemmer (menighet): 2 000
  • Hjemmeside: www.gurduaranorway.com

Se også:

Av Céline Cunen, Johannes Jensen og Hanne Veel (22. februar 2006)

 

Sikhismen

Ved siden av motorveien på Alnabru, noe usentralt, ligger tempelet vi skal besøke. Overfor Hell’s Angels hovedkvarter i Oslo, finner vi det som ser ut som et vanlig, norsk trehus, men den for oss uforståelige skriften på husveggen og den oransje flaggstanga forteller oss at vi har kommet til rett sted. Vi blir ønsket velkommen av en ung sikh, Sumeet Singh. Han har skjegg og hodetørkle på hodet. Før vi går videre inn i resten av lokalet, må vi ta av oss sko og yttertøy og dekke hodet med et tørkle av respekt for det hellige.

Sumeet Singh er en aktiv sikh i Oslo

umeet Singh er en aktiv sikh i Oslo

Sikhisme er en av verdens største religioner, med over 23 millioner tilhengere. Likevel er det en relativt ukjent religion for mange. Flertallet bor i India hvor de utgjør ca. 2 % av den totale befolkningen, og flertallet av befolkningen i Punjab.

Tempelet på Alnabru ble dannet i 1983 og er et av to sikh templer i Norge, det andre ligger i Drammen. Det bor ca. 3000 sikher i Norge, av disse er ca. 2000 registrerte medlemmer av denne menigheten. De fleste sikhene i Norge er utvandret fra India, men det finnes noen norske og svenske konvertitter.

Når vi spør intervjuobjektet hva hovedkjennetegnet på sikher er, sier han fort at for utenforstående er det nok utseende som er mest karakteristisk, spesielt langt hår og skjegg.

På spørsmålet om hvordan det er å være sikh i Norge, svarer Sumeet at det eneste problemet er at folk har lite kunnskap om religionen og gjerne forveksler den med Islam.

Sikhismen er en monoteistisk religion som er basert på læren til ti guruer, som levde i

Tempelet på Alnabru er utformet innenfor rommene av et vanlig, norsk trehus

Tempelet på Alnabru er utformet innenfor rommene av et vanlig, norsk trehus

Nord-India fra 1469 til 1708. Sikhismen har mye til felles med hinduismen, men religionen oppsto likevel i et miljø som forkastet mange av hinduismens ritualer, for eksempel kastesystemet og enkebrenning, som var svært utbredt i India på den tiden. Sikhismen er også sterkt preget av islam, spesielt sufismen (én Gud, ett troende folk, fraværet av presteskap, én hellig by, én hellig bok).

Sikhene tror på en evig, allvitende og allmektig Skapergud, som finnes i sjelen til hvert enkelt menneske og som opprettholder alt liv. De tror også på de ti guruene og alle andre helgener og martyrer det står skrevet om i den 1430 siders lange hellige boka deres, Guru Granth Sahib. Boka er regnet av sikhene som den ellevte og evige Guru, noe som ble bestemt av den siste menneskelige guruen, Guru Gobind Singh Ji: Sab sikhan kō hukam hai gurū mānyō granth (Alle Sikher beordres å ta Granth som Guru).

Guru Granth Sahib inneholder tekster av guruene og helgener, men også tekster som tilhører andre religiøse retninger som sufisme og hinduisme. Boka blir behandlet som en levende guru av sikhene, ved at den blant annet blir kledd på om morgenen og lagt i en egen seng når den ikke blir lest fra. Det er opp til hver enkelt troende å tolke tekstene i boka, som opptrer som en veileder både i det religiøse og det ikke-religiøse liv.

Sumeet Singh tar oss med inn i et stort, lyst rom. En rød løper midt i rommet leder opp til et slags alter, drapert i vakre, røde stoffer. Det er her den hellige boka Guru Granth Sahib ligger når den blir brukt i morgenbønnen. Gulvet er dekket med tepper, skikket til flere timers meditasjon.


Den første guruen, Guru Nanak Dev Ji, hadde tre hovedbudskap. Han mente det viktigste i livet var å basere livet sitt på ærlighet, å dele med andre, og å meditere på Guds navn. Målet for det religiøse livet er å forenes med Gud, og meditasjon og gode gjerninger bringer en sikh nærmere Gud.

Sikher tror man går igjennom 8,4 millioner reinkarnasjoner/fysiske tilstander, før man blir menneske. Det er bare som menneske man kan gjøre menneskelig ting, som å meditere på Guds navn, og dermed frelses. Hvis man er en god sikh, frigjøres man fra reinkarnasjonens syklus og oppnår et slags ”nirvana”, en tilstand av evig lykke. Hvis ikke må man gjennomgå de 8,4 millioner tilstandene igjen før man igjen får sjansen til å oppnå frelse.

Sikhene har ingen bestemt lære om skapelse og endetid. Det er ikke det som er viktig, forteller Sumeet. I en sikhs liv er det nåtiden og handlingene du gjør i dette livet som er viktig.

Under intervjuet snakker Sumeet Singh stadig om flere stadier innenfor det religiøse liv. Man kan tenke seg en trapp, og at forholdet til det hellige er forskjellig avhengig av hvilket trappetrinn man befinner seg på. Jo høyere opp man er på denne trappa, jo dypere har man mulighet til å tolke tekstene i Guru Granth Sahib.

Sikhenes tempel kalles Guruduara, som betyr ”Guruens port”, og henspiller på at Guru Granth Sahib alltid er til stede i tempelet. Harmandir Sahib, også kjent som Golden Temple, er sikhenes helligste tempel og er å finne i Amritsar i Punjab, som regnes som sikhismens åndelige og kulturelle sentrum.

 Det holdes bønn i tempelet hver morgen, forteller Sumeet, men på hverdager er det vanligvis ikke så mange her. Morgenbønnen skal egentlig holdes tre timer før soloppgang, men hvor tidlig man kommer for å meditere avhenger ofte av hvilket religiøse stadium man befinner seg på.


Det er på søndager det kommer flest mennesker til tempelet. Da er det nesten fullt her, forteller Sumeet. På denne dagen synger først de lokale unge hymner fra boka, deretter overtar profesjonelle, som gjerne kommer helt fra India. Under sangen kan man meditere. Etter det reiser alle seg og ber til Gud. Budskapet er gjerne personlig: noen ber for et godt liv, andre for å bli gode sikher. Så leses dagens budskap opp fra boka. Dette budskapet skal man huske på hele dagen og resten av livet. Deretter spiser man. Også ikke-sikher kan delta i dette måltidet. Under måltidet sitter alle på gulvet og spiser for å symbolisere likeverd mellom alle mennesker. Dette ble innstiftet av den tiende Guru.

For sikhene betyr likeverd at alle mennesker er skapt av Gud, uansett kjønn, nasjonalitet og stilling i samfunnet. Helt konkret viser dette seg blant annet i at alle er velkomne i tempelet og at kvinner i stor grad er likestilte med menn, både i religiøse og verdslige sammenhenger. Likevel sitter menn og kvinner atskilt både under meditasjonen og under det religiøse måltidet. Sumeet forteller at dette mest sannsynlig er av kulturelle og sosiale grunner, ettersom det ikke finnes noen begrunnelse for dette innenfor religionen.

Vi vil definere kvinnesynet i sikhismen som moderne. Det er ikke forventet at kvinnelige sikher skal være husmødre, alle bør ha en jobb. Dette er knyttet til sikhenes tro om at et menneske ikke bør være en belastning for samfunnet, men derimot bidra til samfunnsutviklingen ved å jobbe hardt og ærlig.

På den annen side, er ikke homofili akseptert innenfor sikhismen. Mann og kvinne er skapt for hverandre, og for å få barn. Og intervjuobjektet vårt innrømmer at selv om en åpent homofil ville vært velkommen i tempelet, så ville han/hun blitt sett ned på av ”de eldre”.

Det finnes fire tabuer innenfor sikhismen. En god sikh skal ikke klippe seg, spise halalkjøtt, bruke rusmidler eller begå utroskap. På grunn av forbudet mot å spise halalkjøtt er det vanlig å være vegetarianer.

Intervjuobjektet vårt skiller gjerne mellom hva ”de eldre” mener og det han selv mener, noe som vitner om en religion i forandring. Han forteller blant annet at det for tiden er svært populært for unge sikher i India å stusse skjegget.

Enhver sikh er pålagt å bære de fem K’ene, som har en symbolsk verdi innenfor religionen. De fem K’ene er krav den tiende Guru, Guru Gobind Singh Ji, stilte til de som ble døpt til sikher og dermed medlemmer av brorskapet/søsterskapet Khalsa, som han selv opprettet. De fem K’ene er Kesh (uklippet hår), Kanga (liten kam), Kara (stålarmbånd), Kirpan (lite sverd eller kniv), og Kacha (lange underbukser). Menn som blir døpt som sikher får etternavnet Singh, som betyr løve, og kvinner får etternavnet Kaur, som betyr ”den foretrukne”. I India fortalte etternavnet ditt hvilken kaste du tilhørte, derfor symboliserer disse navnene likeverd. Da Khalsa ble opprettet i 1699, satte den tiende guruen den endelig rammen for sikhismen.

Vaisakhi er navnet på den viktigste høytiden for sikhene. Den feires i midten av april for å minne om den dagen Guru Gobind Singh Ji opprettet Khalsa.

Sikhismen er en ikke-misjonerende religion. Alle kan konvertere til sikhismen, så lenge de følger sikhismens regler og gjennomgår dåpsseremonien. Sikher mener at målet i de fleste religioner er felles; målet er Gud, det er bare veien til målet som er forskjellig. De virker derfor svært åpne til andre religioner. Men når det kommer til spørsmålet om ekteskap mellom sikher og ikke-sikher, tror ikke Sumeet de eldre hadde godtatt dette. Selv tror han ikke det hadde fungert av rent praktiske grunner. Abort er heller ikke godtatt, da alle liv er like mye verd, forteller Sumeet. Prevensjon er godtatt, så vidt han vet. 

Etter et hyggelig intervju blir vi servert vegetarpizza, før vi igjen må våge oss ut i vinterkulda, fast bestemt på å opplyse alle om denne fascinerende religionen som forkynner ærlighet og universalt likeverd.

 

2004 © Oslo katedralskole
Teksten er utarbeidet i forbindelse med prosjektet Midt blant mange (februar 2004)