Presentasjon, besøk og intervju :: om prosjektet

Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige (mormonerne)

Hekkveien 9  (T. 22 71 76 24)

  • Medlemmer (verdensbasis): 13,5 mill.
  • Medlemmer (Norge): Ca. 4 000
  • Medlemmer (menighet): Ca. 600
  • Hjemmeside: www.jesu-kristi-kirke.no/

Se også:

Av Jørgen Skalmerud, Knut F. Martinsen og Benjamin L. Uhlig (Februar 2010)

Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige (for de fleste mer kjent som "mormonkirken") er et trossamfunn med opphav i Amerika på  begynnelsen av 1800-tallet. Det hevder å være en gjenopprettelse av den opprinnelige kristne kirke og skiller seg på mange måter fra katolisismen, protestantismen og de fleste andre retninger innenfor kristendommen. De Siste Dagers Hellige har tre religiøse bygg i Osloområdet: En kirke på Carl Berners plass, en i Sandvika og en på Romerike. Alt i alt har mormonkirken ca. 4000 medlemmer i Norge, hvorav medlemsmassen hovedsakelig er sentrert rundt de større byene. Totalt regner man med at det finnes omtrent 13,5 millioner mormonere i hele verden.  Omtrent halvparten av dem lever i USA og ledelsen sitter i Utah.

Hvem er mormonene?

Den første menigheten ble opprettet så sent som i 1830 av amerikaneren Joseph Smith (1805-44). I 1820 hadde han en åpenbaring da han som ung gutt ba til Gud om hjelp. Han forteller at Gud og Jesus Kristus da kom til ham og ba ham om å vente med å slutte seg til noen religiøs retning. Herren hadde en viktig oppgave til ham, nemlig i å gjenopprette kirken som gikk tapt etter apostlenes tid. Tre år gikk, og Joseph Smith fikk besøk fra det himmelske igjen. Budbringeren som kom til ham, fortalte ham om et utdødd folkeslag som hadde levd på det amerikanske fastland. En kiste var gravd ned som inneholdt folkets historie og hellige skrifter. Ifølge fortellingen fant Joseph Smith denne kisten og oversatte teksten på metallplatene ved hjelp av Guds kraft. Det er dette som i dag utgjør Mormons bok. Her er opprinnelsen til Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige.

Navnet "Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige" blir ofte misforstått av andre kristne. Navnet kan for de som er uvitende til dets betydning virke noe arrogant, som om tilhengerne av denne kirken er mer hellige enn andre. Dette er ikke korrekt. Betegnelsen "hellig" ble i Det nye testamente brukt som et navn på de første kristne. En som er "hellig" er en person som er medlem av en kirke. Mormonene mener altså ikke at de er mer hellige enn medlemmer av andre religioner, men påpeker bare at de er tilhengere av Jesus Kristus. Med "de siste dagers" menes at de er etterfølgere av Kristus i nyere tid. Mens protestanter og katolikker ser på  Bibelen som den endelige åpenbaringen fra Gud, har mormonene en åpen kánon. Det vil si at det ikke er satt en sluttstrek for åpenbart religion. Det er kanskje dette som skiller mormonkirken mest fra andre kristne samfunn. Mormons bok, sammen med Bibelen, Lære og pakter og Den kostelige perle utgjør de hellige skriftene i Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige.

Andre kristne betrakter Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige som en ikke-kristen religion. Dette bunner stort sett i deres tro på  Mormons bok og på at Bibelen ikke er den eneste åpenbaringen fra Gud. Mormonene ser på seg selv som kristne, og de anerkjenner også andre kristne retninger. Disse er inspirerte av Gud, men de mangler helhetsbildet og har endret såpass mye på den originale kristne tradisjonen at de har mistet myndigheten til å handle på vegne av Jesus. Det er likevel viktig å få fram at mormonene tror på Jesus Kristus som Guds sønn og jordas frelser i likhet med de aller fleste andre kristne. Til tross for sine uenigheter ønsker Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige å fremme brobygging mellom kristne retninger samt andre religioner.  

Skikker og tradisjoner

Det er ikke bare frelseshistorien som er felles for mormonene og andre kristne retninger. Høytider som jul, påske og Kristi Himmelfart feires på samme måte blant de Siste Dagers Hellige som i statskirken. Her i Norge følger de altså  norske tradisjoner når det kommer til disse helligdagene. Noen forskjeller er det likevel. Én gang i måneden faster de i 24 timer. Pengene som spares (matutgiftene) blir sendt inn til et sentralt styre som fordeler dem til de fattige, ofte lokalt. Dette viser at mormonene verdsetter solidaritet og medmenneskelighet svært høyt. Samtidig finansieres Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige av tiende fra medlemmene. Det blir forventet at man som praktiserende medlem betaler inn 10 % av sin bruttoinntekt hvert år. Disse pengene brukes til kirke- og tempelbygging, skriftmateriell (f. eks gratisutdeling av Mormons bok) og misjonering. Trossamfunnet er altså uavhengig av staten og mottar ikke statsstøtte fordi de ønsker full selvbestemmelsesrett.

Fordi de er en misjonerende religion, har mormonene mange misjonærer rundt om i verden. Det er omtrent 50.000 unge mennesker som reiser rundt og sprer Guds budskap.

Mormonene har et restriktivt syn på stimulerende stoffer. I tillegg til å forby alkohol er det også uakseptabelt med tobakk, kaffe, te og narkotiske stoffer. Det handler om å unngå  stimulanser, om integritet og solidaritet. I nattverden hos mormonene brukes det vann i stedet for vin. Selv om det i Bibelen står at Jesus drakk vin, er mormonene motstandere av alkohol. Dette er begrunnet i et religiøst standpunkt, men er også i samsvar med mormonkirkens tanker om solidaritet med de som ikke så lett klarer å motstå  vanedannende stoffer. I tillegg er det viktig for en mormon å  ha et sunt kosthold, og helst spise mindre kjøtt, og mer fisk og grønnsaker.

I tråd med konservative kristne syn har mormonkirken kun mannlige prester. Alt annet i kirken kan utføres av kvinner, men prestedømme er begrenset til menn. Mennene kan ha en del av prestedømmet fra de er 12 år og får viktigere roller etter hvert som de blir eldre. Dette kan innebære alt fra små oppgaver til å lede gudstjenesten og utføre hellige ordinanser. I det private er kjønnene tilnærmet likestilte og i tråd med resten av Vestens utvikling. Mormonene viser likevel til en viss biologisk forskjell mellom kjønnene og mener at mødrene har et sterkere bånd til barna de første månedene enn fedrene har. De har begge to et likt ansvar, men det er bare naturlig at moren er hjemme med barna mer enn faren i begynnelsen. Kvinnen har fått kallet til å bære og føde barn mens mannen har blitt kalt til prestedømmet. Slik begrunnes det at kun menn kan være prester.

Familien som enhet er utrolig viktig i mormonernes tro. Det vektlegges at den ikke er ment å skulle gå i oppløsning, men skilsmisser er også et faktum i dette trossamfunnet. I spesielle templer kan familien forenes for all evighet gjennom en bestemt seremoni. Mormonere kan inngå ekteskap på to måter: De kan gifte seg i en av sine lokale kirker og dermed være sammen til døden skiller dem ad, eller de kan gifte seg i et tempel og være sammen for evig. Familien er altså  en enhet som også kan bestå i himmelen. Hvis man ønsker å frelse noen av sine forfedre, er dette mulig gjennom tempelet og dåpen, men dette kommer vi tilbake til senere.

I forhold til homofile har Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige også  her en konservativ kristen holdning, det vil si at de er motstandere av homofil seksuell praksis, men ikke av den homofile. De mener de homofile er forplantningsfientlige, og siden forplantning handler om menneskehetens eksistens, ønsker mormonene at man skal holde seg unna homofil seksuell praksis. De viser til fordømmelse av homoseksualitet i Bibelen, og Guds bud er alltid der for å beskytte og bevare menneskeheten ifølge mormonene. De fokuserer også på at vi mennesker ikke alltid kan forstå Guds vilje fordi han har en innsikt vi ikke har. En homofil person som ikke er praktiserende, kan få prestedømmet, men det er usannsynlig at han vil få en topplederstilling. Dette er ikke fordi det er noe galt med ham personlig, men fordi mange vil begynne å grave i bakgrunnen til en leder, og dermed skape problemer.

Lederen i kirken kalles for en biskop. På Carl Berner i Oslo heter denne biskopen Kjetil Porsbøll. Menigheten hans ligger et steinkast unna Carl Berner T-banestasjon. Det er en stor, gråhvit bygning, nokså  ulik de tradisjonelle kirkebyggene vi er vant til. Bygningen består av flere rom der det holdes studentgrupper for ungdom en gang i uka og selvfølgelig selve kirkerommet. Menigheten er åpen på søndager fra 11.00 – 14.00 og på onsdager fra 18.00 – 21.00.

 

Frelse, synd og tilgivelse

Mormonene tror på et liv både før og etter døden. Det er ikke snakk om reinkarnasjon som i hinduismen, men et åndelig liv hos Gud. Ifølge mormonene har alle menneskers ånd levd hos Gud tidligere, men Gud skapte jorda for at mennesket skulle få muligheten til å utvikle seg. Uten problemer og utfordringer ville en slik utvikling være umulig, derfor lot Gud menneskene bli utsatt for det onde, slik at de ble tvunget til å velge mellom rett og galt.  Handlefriheten er altså sentral innenfor mormonkirken. Gud griper stort sett aldri inn, mennesket har alltid friheten til å  ta sine egne avgjørelser.

Gud skjønte at menneskene kom til å ta gale valg og bestemte seg for å sende ned en frelser til jorda. Åndene Jesus og Lucifer meldte seg. Gud valgte Jesus, og Lucifer gjorde opprør. Han tok med seg en tredjedel av himmelens hærskare og dro ned til jorda som en ånd. Der begynte han å spre ondskap blant menneskene. Derfor er livet også en prøve der det handler om å motstå ondskapen.

Når mennesker dør, vil de havne i et ventestadium som kalles åndeverdenen. Dette ventestadiet tar slutt når alle himmelens ånder har kommet ned til jorda og dødd, og dommedag oppstår. På dommedag tror mormonene at alle mennesker vil oppnå en viss grad av frelse. Hvis du har levd godt og prøvd å gjøre gode handlinger, vil du havne i et av de øverste nivåene i himmelen. Frelsen er altså gradert.

I åndeverdenen finnes et helvete for de som har levd et ondt liv. Det er ikke snakk om et sted med fysisk smerte, men et sted der man angrer og pines ved tanken på hvordan man har levd sitt liv. Men også her forkynnes evangeliet, og hvis man er villig til å tro på Jesus, og omvende seg, vil han ha ofret seg for deg, og du vil få tilgivelse. Det er viktig å få fram at man kan oppnå frelse selv om man ikke er kristen. Alle de i verden som aldri har hørt om evangeliet mens de levde på jorden, får muligheten til det i ventestadiet før dommedag.

For å oppnå frelse må man ifølge Bibelen være døpt. Hvis man har en slektning som befinner seg i åndeverdenen, kan man døpe seg på vegne av den personen, i tempelet. Man gir derved sine forfedre mulighet til å motta dåpen, dersom de selv ønsker det. For å kunne gjøre dette er man nødt til å vite helt konkret hvem denne personen var og hvor han levde. Dette er grunnen til at slektsgranskning er så utbredt blant mormonene. Hvis man vet hvem personen var, og denne personen har kommet til troen i åndeverdenen, har omvendt seg og ønsker å motta dåpen, vil han bli frelst og komme til himmelen.  
 
 

Denne teksten er i stor grad basert på et intervju med Sidsel Sofie Amundsen, representant fra mormonkirken i Oslo.  

2004 © Oslo katedralskole
Teksten er utarbeidet i forbindelse med prosjektet Midt blant mange (februar 2004)