Misjonskirken :: om prosjektet

Misjonskirken

Slemdalsveien 1  (T. 22 46 91 21)

  • Medlemmer (verdensbasis): 250
  • Medlemmer (Norge): 250
  • Medlemmer (menighet): -
  • Hjemmeside: www.misjonskirken.no

Av Jon Strand, Anarkali Barua Dimple, Vegard Nymoen og Erik Fonahn (6. februar 2004)

Misjonskirken, Den evangeliske forsamling

Dette kristne trossamfunnet ligger i Slemdalsveien 1, ved Majorstua T-bane stasjon. En helt vanlig fredagskveld beveger vi oss inn i denne storslåtte mursteinsbygningen. Utenfor er det lyskastere som lyser opp de sølvfargede bokstavene på veggen: MISJONSKIRKEN. På misjonskirkens internettsider står det: "Vår viktigste oppgave er å forkynne evangeliet om Jesus Kristus på ulike måter for så mange som mulig. Vi ønsker å være tilgjengelige og aktuelle for folk i nærmiljøet, i Oslo for øvrig og sågar utover landets grenser."

Vi skal ned i misjonskirkens ungdomskafe "Bazement". Misjonskirken driver nemlig mye med ungdomsarbeid. Der skal vi treffe en av de ansatte, som skal fortelle oss litt om misjonskirken som trossamfunn. Det første vi ser vel inne i lokalet, er et skilt som sier "Ett i Kristus".

Vi går ned noen trapper, og ser en dobbeltdør med uthevet skrift "Bazement". Der inne er det et ganske stort rom, fullt av stoler og bord. Vi hører såkalt "kristenrap" fra noen høytalere. I enden av rommet kan vi se en bardisk. Noen ansatte holder på å gjøre diverse ting i stand. De legger ikke merke til oss fire gutter med en gang. Vårt intervjuobjekt er lederen av Bazement, Jon Ivar Haldorsen:

Misjonskirken i Slemdalsveien

Misjonskirken i Slemdalsveien.

Hva driver dere med i Misjonskirken?
- Misjonskirken er en menighet for alle. Vi har gudstjenester, der alle er velkomne. Den fungerer med visse avvik som en vanlig kirke." Vi får høre at han aldri har sett noen begravelser her. Sånt sett er det ingen vanlig kirke.

Misjonskirken er en frittstående menighet, altså ikke knyttet til staten. De får likevel noen hundre kroner av staten per medlem i året. Misjonskirken er en selvdrevet menighet, folk gir kollekt, og de leier ut lokalene sine.

Jon Ivar sier at i Misjonskirken har de ikke prester som man kjenner fra statskirken, men at de har pastorer som taler til menigheten. Allikevel kan alle som er "godkjent" av menighetsstyret eller pastoren få muligheten til å komme opp og tale.

Misjonskirken er en medlemsstyrt kirke, dvs at den er langt mer demokratisk enn statskirken, hvor det er et høyt organ som styrer hva kirken skal stå for og hvordan den skal drives. Den er ikke tilknyttet noe større organ.

Misjonskirken ble grunnlagt av Albert Lunde på 20-30-tallet, da det samlet seg mange mennesker som begynte å "føle Gud" (vekkelser). Hans plan var ikke å starte en menighet, men så mange begynte å leve med Gud, tro på Gud og føle Gud. "De opplevde at Gud var virkelig". Albert Lunde holdt møter og etter hvert ble oppslutningen så stor at det samlet seg en menighet.

Misjonskirken har ca 250 medlemmer, hvorav ca 80-100 kommer på gudstjeneste hver søndag.

Jon Ivar er en av 2 ansatte i Misjonskirken, sammen med en pastor (på Bazement jobber det 3-4 gratis hver kafekveld). I tillegg er det flere frivillige.

Jon Ivar er ungdomsarbeideren i Misjonskirken og sier han synes det er morsomt å jobbe med ungdommer, men at ved siden av gledene kommer også utfordringene det følger med å jobbe med ungdom. Ungdomsarbeidet i Misjonskirken startet først i 2001. 18.Januar 2002 åpnet Bazement. Hver kveld er det ca 40-60 innom. De har åpent onsdager 18-22 og fredager 19-24.

Jon Ivar, som er grunnleggeren av dette, mener Gud har gitt ham beskjed om å starte et ungdomsarbeid.

Målet med dette er å gi ungdommen et rusfritt positivt tilbud, der de kan få høre om Jesus.

På Bazements internettsider står det: Vi ønsker at Bazement skal være et trivelig rusfritt sted der du kan treffe venner og ha det gøy. Så håper vi du kan få opplevelsen av at både vi og Gud bryr oss om deg, for det gjør vi! Velkommen til Bazement!

Jon Ivar Haldorsen

Jon Ivar Haldorsen, ansatt i Misjonskirken

Litt av poenget er at alle skal få høre om Jesus, også folk fra andre religioner. Derfor gjør det Jon Ivar ingenting at det kommer både muslimer og andre ikke-kristne innom undomskaféen. Det serveres drikke (brus, kaffe) for kr 5,- per glass. All mat er gratis. Maten er bakerivarer som de får fra et bakeri i nærheten. Bakeriet har ikke fått solgt dette, og gir det til Bazement.

I tillegg til Bazement er også en del av ungdomsarbeidet til Misjonskirken noe de kaller Zement, som er samtalekvelder annenhver søndag, hvor det snakkes om Jesus. Her deltar også mennesker med andre trosretninger enn kristendommen.

Hva må til for å bli medlem av misjonskirken?
- Man må ta en prat med en i ledelsen og bekjenne/si at man tror på Jesus, som Guds sønn og sin personlige frelser. Det er forhåpentlig ikke en veldig annerledes tro her enn i andre menigheter.

Et avvik fra Statskirken er at i Misjonskirken praktiseres det "troens dåp". Dette er en dåp hvor man lar seg døpe senere i livet ut i fra en egen overbevisning om at man vil ha kontakt med Gud. Dette er i tråd med Misjonskirkens mål om at alle medlemmene selv skal ha et ønske om et kristent liv. Dåpen anses i Misjonskirken som en overgang fra ditt "gamle" til ditt "nye" liv.

Misjonskirken samarbeider med andre kristne trossamfunn i Oslo på tverrkirkelige arrangementer. Vi kan nevne "24-timersbønn for Oslo" tidligere i Januar. Dette var et arrangement som varte i 1 uke hvor det ble bedt for Oslo hele døgnet.

En søndag er vi tilbake ved mursteinsbygningen på Majorstuen. Kl. 11.00 på søndager er det gudstjeneste på misjonskirken. Vi går inn samme vei som vanlig, men denne gangen er dobbeltdøren inn til Bazement stengt. Istedenfor er flere andre dører åpne inn til samme rom. Dette er kirkerommet. Rommet kan beskrives som et stort rom, hvor det er stoler i en halvsirkel rundt en scene. På scenen står et piano, en talestol med en mikrofon, og flere blomster og store stearinlys. På veggene står det skrevet i gullskrift: "All ære til den eneste sanne Gud". Det er ca 50 andre mennesker i rommet. Likevel er det fremdeles mange ledige plasser, og vi finner noen og setter oss. Gudstjenesten er preget av lovsang og taler/prekener (i større grad enn i en vanlig statskirkegudstjeneste). På scenen står to unge kvinner, den ene av dem Jon Ivars kone, Øyfrid Haldorsen. Kvinnene har hver sin mikrofon og leder lovsangen.

Fra kafeen Bazement

Et bilde fra kafeen

Jon Ivar er også å skimte i salen, og gir oss et varmt blikk.

Fire personer taler i alt. Jon Ivar forteller først om hvordan det går med bazement. Etter mer lovsang forteller en kvinne om en kristen venn som har gått bort, etterfulgt av et minutts stillhet. En frivillig møteleder kommer med kunngjøringer om fremtidige hendelser. Så er det tid for barnesang. Barn går på søndagsskole i misjonskirken, og nå kommer alle frem for å synge. Til slutt er det en mann som snakker lenge om den hellige ånd, og hvordan vi kan fylles av den.

Etter endt Gudstjeneste er det kirkekaffe i Bazements lokaler. Det serveres kaffe og kaker som ikke ble brukt på forrige kafekveld.

For interesserte kan vi gjenta at adressen er Slemdalsveien 1, ved Majorstua T-bane stasjon. Det skulle være enkelt å se mursteinsbygningen.

Gudstjeneste hver søndag kl. 11.00.

Bazement hver onsdag kl. 18-22, hver fredag kl. 19-24.

2004 © Oslo katedralskole
Teksten er utarbeidet i forbindelse med prosjektet Midt blant mange (februar 2004)