Presentasjon, besøk og intervju :: om prosjektet

Centralkirken (metodisme)

St. Olavs gate 28  (T. 23 32 69 80)

  • Medlemmer (verdensbasis): Ca 70 millioner
  • Medlemmer (Norge): 10 974 (2009)
  • Medlemmer (menighet): 500-600
  • Hjemmeside: www.oslocentral.no/

Se også:

Av David Møller, Lars V. Johnsrud og Eivind Brandt (7. mars 2010)

Metodismen er en relativt stor gruppe innenfor kristendommen, med om lag 70-75 millioner medlemmer på verdensbasis. Gruppen blir gjerne betegnet som en lavkirkelig bevegelse som på 1700-tallet brøt ut fra den anglikanske kirke. Selv om metodismen er basert på angelikansk tro, skiller den seg ut med sine egne lover og regler for hvordan kirken skal organiseres. Kirken tar også egne standpunkt i trosspørsmål.

Nåde er et ord man vil oppdage blir brukt ofte innenfor metodistkirken. Det kan ha flere betydninger, for eksempel at man mottar noe uten å måtte gi noe. Det kristne evangeliet er at Gud er nåderik, men også mennesker kan være nåderike mot hverandre. Dåpen, nattverden, Bibelen, bønnen, menigheten og å elske og hjelpe sin neste skal alt kunne lede til nåde. Dåpen og nattverden er såkalte sakramenter. Sakramenter er hellige handlinger som Jesus, ifølge metodistkirken, har bedt mennesket utøve og ikke gi slipp på. Målet er at mennesket skal styrkes i troen. Et viktig felt for metodistene gjennom historien har vært å forsøke å konkretisere hvilke konsekvenser troen på Gud har i menneskers liv. Teologi og etikk er knyttet tett opp til hverandre, og begge er derfor viktige innenfor metodistkirken.

Metodismens grunnlegger, John Wesley, tok avstand fra slavehandel, smugling, brennevinsproduksjon og umenneskelig behandling av fanger. Disse verdiene kan kobles både opp til metodistenes tro på nåde, men også til deres sosiale engasjement som blant annet innebærer et restriktivt syn på alkohol. United Methodist Church, som Metodistkirken i Norge er en del av, oppfordrer alle medlemmer å la være å drikke alkohol eller bruke andre rusmidler. Begrunnelsen er at mange utvikler et alkohol- eller rusproblem, og at det er en stor belastning for personen det gjelder, familie og venner rundt personen og samfunnet. Av kjærlighet til sin neste burde man altså ikke ta risikoen det er å bruke rusmidler, er oppfordringen herfra.

Verden er skapt med en orden slik at alle skapninger skal oppleve velferd. Mange kirkesamfunn mener at mennesker skal leve i pakt med Gud i denne verdene, men siden vi er syndere, har vi brutt med denne pakten. John Wesley, grunnleggeren av metodistkirken, hevdet at denne tolkningen var gal. Han mente at vi ikke kan bli fordømt på grunn av kollektiv synd. Det er kun vår personlige skyld vi kan dømmes for. Metodistene tror dermed ikke på arvesynd, men at individet like fullt kan synde.

Centralkirken ligger midt i Oslo sentrum. Metodistpresten vi har snakket med, Ola Westad, arbeider her. Dette er en av de tre metodistkirkene i Oslo. Westad forteller at Centralkirken ønsker å være en flergenerasjonsmenighet, som er inkluderende overfor alle og som tar vare på alle. Det støttes opp av undertittelen til kirken: "Metodistkirken midt i byen". Det gjelder geografisk, da Centralkirken ligger like ved Nationaltheatret, men også metaforisk, blir vi fortalt av Westad. Kirken godtar alle, uansett hvor de er fra eller hvilken samfunnsklasse de tilhører. For eksempel trenger man ikke å være medlem i Centralkirken eller United Methodist Church for å delta på gudstjenestene eller nattverd i Centralkirken. Man kan til og med konfirmere seg i kirken uten å være medlem. Det er heller ikke noe galt med å gifte seg med mennesker fra andres trossamfunn.

Selve kirkerommet er et middels stort rom med gule vegger, blått tak og tregulv. Øverst på hver sidevegg er det en stripe med glassvinduer som er opplyst fra baksiden. Det gir en illusjon av at rommet vender ut mot dagslyset – noe det ikke egentlig gjør. Fra taket henger det to lysekroner og to store høyttalere – en av hver på hver sin side av rommet. Gulvet er fylt med blå stoler, fordelt på mange rader, som menigheten sitter på under gudstjenesten. Hvis det blir for dårlig plass, kan man åpne skyvedørene bakerst i lokalet og skape rom for enda flere. Foran den første raden med stoler er det to trappetrinn som fører opp til et nytt gulv, ett nivå over der menigheten sitter. Til venstre er det et flygel og i blant flere instrumenter, avhengig av om det bare er en pianist på gudstjenesten, eller et helt band. Bak flygelet er det firkantede malerier med motiver av abstrakt natur. Til høyre på veggen er det en dekorasjon av en person, vi antar at det er Jesus, som sitter omgitt av blomster, med en by i bakgrunnen. Helt forrest i salen er alteret. Til høyre for det er det en døpefont. Rundt alteret former en benk med puter en halvsirkel. Den brukes blant annet når menigheten mottar nattverd. På den forreste veggen i lokalet, bak alteret, er det en stor hvit due med en olivenkvist i nebbet. Rett over alteret henger tre store trekors – det ene i midten er større enn de to andre. Til høyre for korsene er det et lerret som brukes til å vise tekstene som brukes under gudstjenesten – for eksempel sanger eller tekster fra Bibelen. I tillegg bruker presten et headset med mikrofon når han snakker, så hele menigheten hører ham uten problemer. Helt bakerst i rommet finner vi lydbordet. Under gudstjenestene er det alltid noen som sitter der og passer på så det er riktige tekster som vises på lerretet og at lydnivået på de forskjellige mikrofonene holder et passe nivå. For eksempel er prestens headset skrudd av når noen synger.

I dag er det ca. 650 personer som jevnlig går til gudstjeneste i Centralkirken, derav ca. 290 er medlemmer i kirken. I gjennomsnitt er det 110 personer på hver gudstjeneste. I Oslo er det ca. 500-600 medlemmer i de tre metodistkirkene og rundt 1000 som jevnlig deltar på gudstjenester. De to andre kirkene, ved siden av Centralkirken, er Metodistkirken på Bjølsen og Metodistkirken på Grünerløkka.

I tillegg til sakramentene dåp og nattverd forteller Westad at Centralkirken også gjennomfører konfirmasjoner, bryllup og begravelser.

Ved spørsmålet om hva som er viktig for å være en god metodist, tar Westad oss tilbake i historien, til de første metodistene. I starten ble "metodist" brukt som et skjellsord om John Wesley, som regnes som grunnleggeren av metodismen, og gruppen han hadde samlet rundt seg. Alt det de gjorde var godt planlagt og veldig metodisk – derav "Metodist". De delte opp dagen i tid til å studere, tro/be, hjelpe andre mennesker som trengte det, osv. En god metodist var en som var glad i Jesus og sine medmennesker. Westad gir oss to sitater fra Matteus 22: "Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand" og "Du skal elske din neste som deg selv". Det var det John Wesley syntes var viktigst, og metodistene har det samme idealet i dag.

Westad forteller oss at en prest i dag ikke kan leve i et homofilt partnerskap. Metodistkirken er spredt over hele verden, ikke bare i det velutviklede Norge, og må ta hensyn til alles meninger. Det har blitt mye diskutert på internasjonalt plan, men fortsatt er dette det offisielle synet. Allikevel, legger Westad til, er homofile personer hjertelig velkomne i menigheten.

Til spørsmål om hva som er spesielt viktig for ham, svarer Westad at det viktigste er å "inkludere mennesker i en god relasjon til Gud, seg selv, sine medmennesker og alt det skapte". Selv vokste han opp som metodist og har valgt å forbli metodist fordi han anser den metodistiske teologien som en god teologi – hovedsakelig fordi den er så inkluderende som den er. Han jobber i Centralkirken fordi han ble tilbudt en jobb der og legger til at han trives her.

Ifølge Westad tror ikke metodistene at de alene har monopol på sannheten, men heller at de er et kirkesamfunn som har noe å bidra med til kristendommen som en helhet. Mangfoldet innenfor kristendommen er enormt og passer ikke inn i et enkelt kirkesamfunn. Metodistene mener at det de har å tilby, er viktig for religionens helhet, men også at de har noe å lære av de andre kirkesamfunnene.

Westad sier at spenningen mellom den katolske og protestantiske kirken ikke er aktuell for metodistene, da kirkesamfunnet bærer med seg trekk fra begge retningene. Det kommer blant annet til uttrykk ved helliggjørelsen, det vil si å vokse i troen, som metodistene bærer med seg fra den katolske kirken.

Metodistkirken har generelt også et godt forhold til mange andre religiøse grupperinger – både kristne og andre religiøse trossamfunn. Westad forklarer at det er fordi det i dag, i motsetning til før, legges mer vekt på likheter og dialog. Han synes ikke det er noe spesielt ved å leve som metodist i et flerkulturelt Oslo. Det legges mer vekt på å være kristen, men det er også helt greit. Han framhever at det er viktig for metodister å ha respekt for andres tro.

Westad forteller oss at metodistkirken i all sin tid har vært misjonerende. Norges misjonsland har vært Liberia, Angola, Zimbabwe, India, og senere også Ukraina. Centralkirken har støttet misjonsarbeid med rundt 200 000 kroner i året i 30 år. De siste to årene har Centralkirken samlet inn penger til vennskapsmenigheten sin i Liberia, Garjay Memorial Church, der pengene har blitt brukt til å bygge opp kirken og samfunnet rundt den.

Centralkirkens økonomi bygger hovedsakelig på medlemmenes gaver. Kirken får også, i likhet med alle andre religiøse samfunn, støtte fra staten, men det er ikke der hovedinntekten ligger. Som et resultat av gavmilde medlemmer har kirken fem personer som er fast ansatt.

Alt i alt gir Centralkirken inntrykk av å være en samfunnsrettet kirke som er åpen for alle som søker Jesus. Gjennom medlemmenes gaver hjelper kirken de som er mindre heldige i for eksempel Liberia. I tillegg er det et kirkesamfunn som er åpent for nye mennesker, om de ønsker å bli medlemmer eller bare gå innom en dag. Respekt for andres tro og meninger er viktig. I Centralkirken virker det som John Wesleys ideal fortsatt står sterkt: Å elske Gud av hele sitt hjerte og sin neste som seg selv.

2004 © Oslo katedralskole
Teksten er utarbeidet i forbindelse med prosjektet Midt blant mange (februar 2004)