Innledning :: Forskjeller mellom Messiaskirken og Den norske kirke :: En “flerstedsmenighet” :: Mer om menigheten :: Gudstjenesten :: Anerkjenne sine synder :: Mer om Bibelens ufeilbarlighet :: om prosjektet

Messiaskirken

Linstows gate 3 (gudstjenester)  (T. 98643404 (Torkild Masvie))

  • Medlemmer (verdensbasis):
  • Medlemmer (Norge):
  • Medlemmer (menighet): 40
  • Hjemmeside: www.messiaskirken.no

Av Mira, Helle, Even og Sveinung. 3F (22. januar 2012)

Innledning 

I et samfunn som blir stadig mer sekularisert, finnes det fremdeles noen som holder sterkt på sin tro. Blant disse finner vi Messiaskirken, en menighet i Oslo som står for Bibelens ufeilbarlighet. Kirken kaller seg en luthersk kirke, og både kirkesamfunnet og menigheten ble startet opp i 2005, med støtte fra menigheter i Missourisynoden, den mest konservative av de lutherske kirkene i USA.

Hovedpastor Torkild Masvie beskriver Messiaskirken som en mer klassisk menighet enn Den norske kirke (“statskirken”), den største lutherske kirken i Norge, og han mener de har mer til felles med tidlig kristendom. Han har tidligere vært prest i Den norske kirke i mange år, men ble lei av å krangle med kollegaene om hvilken vei man skulle gå. Etter et opphold i USA ble han inspirert til å starte opp noe lignende i Norge.   Det er også en annen grunn til at Messiaskirken har valgt å ta avstand fra Den norske kirke. De mener det er unaturlig at et kirkesamfunn skal ha så en så tett tilknytning til staten.

Forskjeller mellom Messiaskirken og Den norske kirke

En av de største forskjellene mellom Messiaskirken og Den norske kirke er troen på Bibelens ufeilbarlighet. I Messiaskirken tror de at Det gamle testamente og Det nye testamente er troverdige og ufeilbarlige ord fra Gud, inspirert av Den Hellige Ånd, og skrevet av profeter og apostler utpekt av Gud. De anser Bibelen som den måten Gud har talt til menneskene på, og sier at mennesker ikke kan stille seg over Gud ved å vurdere hva som er riktig og ikke riktig i Bibelen. I Den norske kirke vektlegges det at Martin Luther innførte et kriterium som gjorde noen bibeltekster til mer sentrale enn andre: De tekstene som kunne føre til tro på Guds nåde i Jesus Kristus, var de aller viktigste.

I Messiaskirken blir hendelsene og skikkelsene i Bibelen omtalt som historiske, og de ser dermed ingen grunn til å tvile på dette. På kirkens nettside står det, ”vi tror at evangeliene gjengir Jesu ord og handling på en rett måte. I evangeliene får vi høre at Jesus selv lover at Den Hellige Ånd skal minne disiplene om alt det Jesus hadde sagt, og dessuten undervise disiplene det som han ennå ikke hadde fått undervist dem. Derfor er det på grunn av vår tillit til Jesus at vi tror Han har makt til å gjøre disiplene til de talerør for seg slik han har lovet. Det er derfor vi tar disiplenes/apostlenes ord som om Jesus selv har sagt dem. Og Jesu ord er ufeilbarlig.”

En annen forskjell mellom Messiaskirken og Den norske kirke er at Messiaskirken ikke har kvinnelige prester. Her henviser menigheten til Paulus´ første brev til Korinterne, der det står, ”Som i alle de helliges menigheter skal kvinnene tie når menigheten samles. Det er ikke tillatt for dem å tale; de skal underordne seg, slik også loven sier. Hvis det er noe de vil lære, så la dem spørre sine menn hjemme. For det er en skam for en kvinne å tale i menigheten. Var det kanskje fra dere Guds ord gikk ut? Er det bare til dere ordet er kommet?” Derfor kan ikke kvinner lede gudstjenesten eller være pastor. Men Masvie avviser at dette betyr at det ikke kan være kvinnelige ledere i kirkesammenheng.  For eksempel har de hatt en kvinnelig leder av kirkerådet, som har ansvar for penger og jus.

Dåp med full neddykking praktiseres også hos menigheten fordi det var slik det ble praktisert på Jesu tid, og fordi Luther, sier Masvie, hevder det er en uheldig holdning å ha som forelder dersom en ikke ønsker å døpe barnet på tradisjonelt, bibelsk vis.

 

En "flerstedsmenighet"

Messiaskirken er en såkalt ”flerstedsmenighet”, som betyr at man kan ha gudstjenester mange steder med få ressurser. Det vil si at hovedkontoret er i Oslo, og pastoren er basert der, men kommer på besøk en gang i måneden. For øyeblikket har de parallelle gudstjenester i Oslo og Bergen, med blant annet direkteoverføring av prekenen. De jobber for å starte opp i ni nye byer. Prekenen blir også lagt ut på nettet for de som ønsker å laste den ned som podcast. Vi var på besøk hos menigheten i Oslo, som holder til på Høgskolen i Staffeldsgate, som er eid av Normisjon, en bygning som ligger rett bak slottet. Rommet der det holdes gudstjenester, er et stort lyst rom, med en prosjektorskjerm, et piano, en prekestol og et enkelt alter foran i rommet. Bak alteret står et trekors, og alteret er pyntet med en duk med bilde av et lam, og blomster. Prosjektorskjermen ble brukt til å vise salmetekstene og noen av bønnene.

Mer om menigheten

Menigheten i Oslo består av rundt 40 personer, mens menigheten i Bergen har ca. 20. Personene i menigheten har forskjellige bakgrunner. I begynnelsen var det stort sett familie og venner av pastoren, men etter seks år har den økt i omfang, og det er ikke lenger slik at alle kjenner alle. Masvie legger vekt på at de aldri annonserer, og at nye medlemmer kommer etter å ha hørt om Messiaskirken fra de som går her. Kirken legger også stor vekt på at småbarnsfamilier skal kunne delta, på hjemmesiden deres står det: ”Lyd av barn er en god lyd for oss.” De har satt opp høyttaler i gangen slik at man kan kunne ta med seg barna ut i gangen om det er ønskelig. De har også tilbud om søndagsskole for barn noen uker.

Messiaskirken har ikke noe formelt samarbeid med andre trossamfunn, og fastholder at Jesus er veien, sannheten og livet, og at troen på Ham er den eneste veien til frelse. De driver heller ikke med misjonering utenfor personlige relasjoner. Menigheten samler ikke inn penger ved kollekten, men informerer om at det er mulig å donere over nettet. I 2011 samlet de inn over 670 000 kroner i donasjoner. Selv om man gir anonymt, er Masvie sikker på at det er langt flere som gir, enn de som kommer på gudstjenestene. Ifølge regelen om tiende gir de bort ti prosent av alt de får inn, og i det siste har de gitt pengene til en latvisk menighet i Oslo.  

Gudstjenesten

Vi var så heldige at vi fikk være med på gudstjenesten i Messiaskirken søndag 22. januar. Gudstjenesten hadde et tradisjonelt oppsett, som minnet om en gudstjeneste i en statskirke. På menighetens hjemmeside står det at , ”vår gudstjeneste har linjer tilbake til de første kristnes tid. Deres gudstjeneste hadde røtter i både tempel- og synagogegudstjenesten.” Gudstjenesten inkluderte lesing fra Bibelen, salmer og flere bønner – både fellesbønner og stille bønner.  Nattverd holdes hver søndag og tas veldig alvorlig, noe som kommer til uttrykk på siste side av programmet. Der sto det flere krav til deltakelse, blant annet at man var døpt og konfirmert, at man godtok Jesus som sin frelser, og at man ønsket å søke tilgivelse for sine synder. Det sto videre at hvis man var usikker på noen av disse punktene skulle man snakke med pastoren før man tok nattverd. Musikk var en sentral del av gudstjenesten. Mellom høytlesning av bibelvers og prestens preken ble det sunget forskjellige salmer, ofte akkompagnert av piano og to sangere som sto foran i kirken. De aller fleste sangene handlet om Jesus som vår frelser. Tekstene til sangene ble projisert på et stort lerret slik at alle kunne synge med. Det var stor variasjon i salmene, som var på både bokmål, nynorsk, og engelsk, og det var både moderne sanger og mer tradisjonelle salmer. De hadde også tonesatt Vår Far, menigheten brukte med andre ord den aller nyeste oversettelsen av Fadervår.

Teksten som ble lest opp i forkant av prekenen var kapittel 4 i Evangeliet etter Johannes, som handler om Jesu møte med en samaritansk kvinne som er og henter vann i brønnen. Et interessant aspekt ved prekenen var at pastoren begynte med å drøfte detaljene i historien, blant annet tidspunktet for hendelsen. Han snakket om at det er to ulike tidssystemer som brukes, og at det enten kunne vært midt på dagen eller på ettermiddagen. Han har også sjekket hvor dyp det er sannsynlig at denne brønnen var. Denne vektleggingen av detaljer sier noe om den bokstavelige tolkningen av Bibelen.

Fortellingen fortsetter med at Jesus sier at han kan gi kvinnen så mye vann hun ønsker, slik at hun aldri mer skal tørste. Kvinnen blir begeistret og tror det er snakk om vann i konkret forstand. Men Jesus mener Guds kjærlighet og tilgivelse. Pastoren trakk en parallell til at mange nordmenn tror at lykken finnes i penger og materielle goder, mens Jesus forteller oss at den reelle og evige lykken er Guds kjærlighet. Jesus er direkte og konfronterende. Jesus trekker frem personlige problemer som den samaritanske kvinnen har, han forteller at hun lever i synd med en annen kvinnes mann og har ligget med flere menn. Pastoren mente at dette er en av Jesu mange strategier for å få mennesker på den rette vei, Han blottlegger våre verste sider og synder, for å på den måten lede oss mot det gode. Den aller største katastrofen et menneske kan oppleve, er å møte Gud på dommedag og ha skjult synder for Ham, for Gud er allvitende. Hvis man er åpen om sine synder, og ber om tilgivelse vil man få det.

Anerkjenne sine synder

En av vedtektene i Messiaskirken er at en person som lever i åpenbar synd kan bli nektet nattverd. Pastor Masvie presiserer at nattverden er for syndere, og man blir ikke nektet nattverden fordi man har syndet. Det viktigste er at man er villig til å be om tilgivelse. Man kan gjøre den samme feilen igjen og igjen, men det er bare hvis man ikke anerkjenner sine synder og er klar for å forbedre seg, at det blir et problem. Det er meningen at Jesus skal blande seg inn og styre livene våre, men man må slippe Ham inn. Menigheten kan fungere som et gruppearbeid for å hjelpe hverandre til å bli bedre mennesker, gjennom at man støtter hverandre, lytter til hverandre og gir råd.

Mer om Bibelens ufeilbarlighet

Messiaskirken er et relativt lite kirkesamfunn, og et av de få i Norge som står for Bibelens ufeilbarlighet. Pastor Torkild Masvie innrømmer at man risikerer å bli sett på som en idiot når man står for Bibelens ufeilbarlighet i dagens samfunn. På en annen side er det en trygg grunn å stå på. De mener det er galt å ”lage seg en pakke”, der man velger ut det man velger å tro på og ikke tro på i Bibelen.

På spørsmål om man ikke skal lese Bibelen i lys av at den ble skrevet for over tusen år siden, med forbehold om at samfunnet har forandret seg, svarer Masvie at Gud er i stand til å kommunisere slik at man forstår det til alle tider. Han legger til at mennesker ikke har forandret seg så mye siden Jesu tid – han mener at mennesker på den tiden hadde mange av de samme tankene og følelsene som man har i dag, og hadde det samme behovet for å kjenne Gud og finne sannhet.

Det er ifølge Masvie lettere å være fundamentalistisk kristen i en flerreligiøs by som Oslo, i motsetning til hvordan det er på et mindre sted. Masvie har opplevd begge deler. Han vokste opp på et lite sted i Trønderlag, i et samfunn han beskriver som veldig homogent, og der det kostet å skille seg ut. Det var nesten tabu å snakke om Jesus. I Oslo er det mye lettere å snakke om sin tro, fordi man blir møtt med større åpenhet og toleranse. Når han blir spurt om han kan beskrive Messiaskirken i en setning, svarer Masvie at ”det er bare en unik ting ved oss, og det er Ham vi tilber.”

 

2004 © Oslo katedralskole
Teksten er utarbeidet i forbindelse med prosjektet Midt blant mange (februar 2004)