Innledning :: En luthersk menighet i Den norske kirke :: Om menigheten :: Selve besøket :: Samarbeid med andre menigheter :: Romslig profil og gatekapell :: Økonomi :: Kvinner kan være prester :: Homofili :: Kirke på steingrunn :: om prosjektet

Markus kirke (Den norske kirke)

Schwensens gate 15  (T. 23 62 91 49)

  • Medlemmer (verdensbasis): 64 millioner
  • Medlemmer (Norge): 3,9 millioner
  • Medlemmer (menighet): 5000
  • Hjemmeside: oslo.kirken.no/markus

Av Phillip, Henrik og Martin, 3F (24. januar 2012)

Innledning

Da byggeprosjektet begynte, stod arkitekten Sverre Knudsen overfor en oppgave med flere utfordringer. En av dem var det faktum at det lå en fjellknaus midt på tomten. Kirken ble bygget på 1920-tallet, og på den tiden var det vanskelig å sprenge ut området. Kirken ble derfor bygget oppå og rundt berget. I dag faller den inn i bybildet med vakre utsmykninger og et stort spir. Bygget midt i et travelt byområde innbyr kirken til hvile i et ellers sentralt og aktivt område. Markus kirke ligger på St. Hanshaugen i Oslo, fem minutters gange fra Oslo katedralskole, like ved parken.

En luthersk menighet i Den norske kirke

Den norske kirkes historie går tilbake til reformasjonen på 1500-tallet. Nordlige deler av Europa løsnet sine relasjoner til den katolske kirke med sitt sentrum i Roma. Dette førte til en religiøs omveltning fra katolisisme til protestantisme. Martin Luther, som utløste reformasjonen i denne delen av Europa, stilte mennesket i et direkte forhold til Gud, i større grad enn den katolske kirke hadde gjort. Norge var på denne tiden i union med Danmark. Da danskekongen innførte reformasjonen i 1537, gjaldt den da i både Danmark og Norge. I dag har vi i Norge fortsatt statskirke, kalt Den norske kirke, underlagt storting og regjering. Markus kirke er en luthersk menighet innenfor Den norske kirke.

Verdens lutherske kirker har ikke én felles kirkeledelse eller personlig leder som den katolske paven, men over 90 % av dem har et forpliktende internasjonalt samarbeid gjennom Det Lutherske Verdensforbund som holder til i Genéve. De kirker som fulgte Luthers tolkning av evangeliet, kaller seg ofte evangelisk-lutherske. Det gjelder kirkene i Tyskland, Sverige, Danmark og Norge og kirker som springer ut fra misjonsvirksomhet utgått fra disse landene.

 

Om menigheten

Markus kirke ble innviet i 1927 og er bygget i en nybarokk stil, men preget av elementer fra flere stilepoker. Selve kirkeskipet er relativt bredt og kort, noe som gir en intim atmosfære.

Lesepulten som bibeltekstene leses fra:

Alterbildet av den oppstandne Jesus:

Orgelet i kirken:  

Taket er dekorert, blant annet med bibelsteder. Her står det "Naar han kommer, skal han veilede eder til sandheden" (Johannesevangeliet 16, 13):

 

Menigheten er relativt stor. Markus menighet har i overkant av 5000 medlemmer, og det er 520 sitteplasser i kirkerommet. Disse 5000 sitter naturligvis ikke i kirkebenkene hver søndag, men menigheten kan fortelle at de har en trofast kjerne på ca. 30 personer som stadig kommer innom. Likevel er Markus kirke en av de få lutherske menighetene med stigende besøkstall. Den lutherske kirke har på verdensbasis omkring 64 millioner medlemmer, og i Norge er ca 78 prosent av befolkningen, det vil si 3,9 millioner,  medlemmer av Den norske kirke (2011).

Selve besøket 

Vi dro 24. januar 2012 til Markus kirke for å intervjue en representant for menigheten. Kirken var da under oppusning ved hovedinngangen i Ullevålsveien.. Den andre siden av bygget peker ut mot Schwensens gate, og er den administrative og sosiale delen av kirken.

Vi traff daglig leder Astrid Sandnes, en ung kvinne som med et smil kunne tilby oss kaffe og vafler, i typisk Markuskirke-stil. Etter en vennlig mottakelse setter vi oss ned med henne og organisten Burghard Wellmann i kirken for å få besvart et par spørsmål.

Markus kirke er for mange et sted for sosiale sammenkomster og samvær. Kirken tilbyr en rekke tjenester, hvorav flere er for barn og unge. De jobber i et samarbeid med flere andre kirker med et trosopplæringsprosjekt og konfirmantundervisning. I hovedsak er samarbeidspartnerne Lovisenberg kirke, Domkirken, Trefoldighetskirken og Gamle Aker kirke som alle ligger i Oslo sentrum.

Samarbeid med andre menigheter

Kirken har også et visst samarbeid med menigheter av annen trosoppfatning. På påskeaften møter de med den russisk-ortodokse kirken som holder til i Vår frelsers gravlund for å feire påske sammen. Demografisk er menighetens tyngdepunkt menn og kvinner i alderen 30-50 år.

Romslig profil og gatekapell

Markus har i mange år vært kjent for å ha en romslig profil og en inkluderende kultur. Det sosiale livet i menigheten gjør at flere føler det er lett å komme rett inn fra gaten, og inn i kirken. Kirken tilbyr blant annet babysang, småbarnssang og MiniGospel der barna synger sammen mens foreldre «mingler». Menigheten har også en speiderordning for ungdom, og et menighetsråd der folk som bor i soknet engasjerer seg. Etter 22. juli har menigheten hatt en økende trafikk i gatekapellet som vender ut mot Ullevålsveien. Her kan man tenne lys og finne litt ro, midt i asfaltjungelen. Astrid kunne informere om at de hadde mer enn nok med å skuffe ut lys og bringe inn nye i perioden etter terrorhandlingene. Gatekapellet er åpent så ofte som mulig, og i etterkant av terrorhandlingene var det mange sørgende personer som ønsket å tenne lys her.

Økonomi

Markus kirke driver ikke pågående misjonering, men er åpen for å ta imot mennesker når de oppsøker kirken. I likhet med alle menigheter i Den norske kirke får Markus statsstøtte, og tar imot kollekt under gudstjenester. Kollekten er likevel ikke avgjørende for økonomien. Noen godhjertede samaritanere velger å bidra til menigheten med økonomiske gaver. Kirken gir også tilbake, både til lokalsamfunnet og internasjonalt, for eksempel til hjelpearbeid på Madagaskar.

Kvinner kan være prester

Markus kirke er en del av Oslo bispedømme, og har totalt syv ansatte; en prest, en organist, en daglig leder, to barne- og ungdomsarbeidere i deltidsstillinger og to vaktmestere som arbeider på timebasis. Kirken legger vekt på full likestilling. I likhet med de fleste andre norske kirker tar administrasjonen det som en selvfølge at kvinner og menn er likestilt. I praksis betyr dette at kvinner kan innta stillinger som prester og organister, men Astrid forteller at hun opplever det likevel henger igjen endel konservative holdninger i Den norske kirke som organisasjon. Dette innebærer at det forventes mer av kvinner, og at det er mindre rom for å gjøre feil enn det kanskje er for menn. I Markus er soknepresten for øvrig en kvinne, Anne Borgen heter hun.

Astrid mener at man kan ta utgangspunkt i Jesu ord og handling for å rettferdiggjøre fullstendig likestilling. For Jesus var menn og kvinner like verdifulle, sier hun. Han var radikal i sitt møte med kvinner, barn, syke eller andre som ikke hadde samme status som mannlige borgere i samfunnet.

Homofili

Menigheten legger også vekt på at man på ingen måte skal behandles forskjellig på grunn av seksuell legning. Organisten sier han ville sluttet på dagen dersom dette ikke var tilfellet. Dette betyr at menigheten er åpen for at homofile kan inngå ekteskap. Det er også mulig å gifte seg selv om en av partene har et annet trosgrunnlag. Burghard og Astrid mener begge at man ikke kan fordømme noen til helvete, og at å si at noen skal gå evig fortapt er umulig for dem. Likevel tror de begge på at livet ender i to utveier, men at dette er en sak mellom den enkelte og Gud.

Kirke på steingrunn

Markus kirke har tilegnet seg navnet etter den første evangelisten i Bibelen. Kirken har også, som tidligere nevnt, utsmykninger i kirken med tendenser fra evangeliet. Vi blir informert om at det er en protestantisk tradisjon å ta evangelistnavn, heller enn helgener som er vanlig i den katolske kirke.

Kirken er bygget på steingrunn, og dette preger fortsatt menigheten den dag i dag. Menigheten drømmer om å utvide gatekapellet slik at fjellknausen som kirken hviler på kommer til syne. Da kan de tilby et større og arkitektonisk spennende gatekapell til bybefolkningen – et pusterom midt i byen der man fortsatt kan tenne lys, be og søke stillhet.

2004 © Oslo katedralskole
Teksten er utarbeidet i forbindelse med prosjektet Midt blant mange (februar 2004)