Kristensamfunnet :: Om Kristensamfunnet :: Intervju med en prest :: Intervju med et medlem :: om prosjektet

Kristensamfunnet

Oscars gate 84  (T. 22 55 37 20)

  • Medlemmer (verdensbasis): -
  • Medlemmer (Norge): 2 000
  • Medlemmer (menighet): 2 000
  • Hjemmeside: www.kristensamfunnet.no

Av Magnus Loftsgaard, Ina N. Mossin og Olav F. Kvalnes (-)

Kristensamfunnet

Idet jeg svinger opp i Oscarsgate fra Solli plass blir jeg møtt av et merkelig syn. Foran meg ligger Kristensamfunnets tilholdssted. Det skiller seg markant ut fra de andre bygningene i Oslo. Selve bygget minner mer om en middelalderborg enn en kirkebygning. Men dette er ikke bare en kirke, her bor også presten Gisle Bie. Han gir meg en varm velkomst før han geleider meg inn i lokalet. Interiøret er preget av ubeiset furu og gulvene er rene. På veggene henger moderne kunstverk i lilla, fersken, gulgrønt og rosa. Disse fargene leder tankene mot steinerskolen. Det virker som om farger er noe Kristensamfunnet bryr seg om. Gisle Bie vil gjerne vise meg kirken, rommet hvor alle gudstjenester og seremonier blir holdt. Idet han slår opp den massive eikedøra slår en markant duft av røkelse imot meg. Selve kirkerommet er goldt, med store vide betongvegger. Veggene og taket er malt i samme beroligende blåfarge. Det er en meget behagelig opplevelse å stå inne i Kristensamfunnets kirke. Det eneste bilde henger over alteret og forestiller Jesus Kristus. Dette kirkerommet er tydelig i tråd med Kristensamfunnets åndelige holdning til religionen.

Mer om Kristensamfunnet

Kristensamfunnet ble startet i 1922 av teologer og studenter. Studentene og Teologene søkte hjelp hos Rudolf Steiner, mannen som oppfant antroposofien også kalt anarkistisk teologi. Denne religionen eller rettere sagt dette felleskapet startet i Sveits kort tid etter første verdenskrig. En tid hvor menneskers trang til å ha en tro å støtte seg på var stor. Kristensamfunnet spredte seg raskt til de nærliggende landene Holland, Nederland og Tyskland, men også til England og senere, i 1927, til Norge. Sammen med disse finnes det i landene Frankrike, Østerrike, Belgia, USA, Tsjekkia, Canada, Peru, Brasil, Argentina, Sør-Afrika, Australia, New Zealand, Danmark, Sverige, Finland, Russland, Estland og Polen.

I Norge har Kristensamfunnet har i Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger. Det er syv prester i Norge pr. 1997, to av dem er kvinner.

Kristensamfunnet er en samling mennesker som vil dyrke Gud på sin egen måte, men som ønsker veiledning og felleskap. Kristusgjerningen står sentralt i Kristensamfunnet sammen med jordens historie og utvikling. Siden menneskeheten hele tiden utvikler seg er det viktig at forholdet til den åndelige verdenen ikke henger etter, men at den også utvikler seg med tiden. Ved grunnleggelsen av kristensamfunnet mente man at en fornyelse av kristendommen var nødvendig og måtte bygges opp uten dogmer og innprentede læresetninger. Den nye troen måtte sette fokus på individet og menneskers evne til å tenke selvstendig. De fornyet sakramentene med veiledning fra Dr. Steiner. De syv sakramentene danner grunnlaget i kristensamfunnets kirke, slik at prestene får en viss lærefrihet og forkynnelsesfrihet. De syv sakramenter i kristensamfunnet er: Dåp, konfirmasjon, skriftemål, menneskevielsens handling, ektevielse, prestevielse og den siste olje.

Intervju med en prest

Gisle Bie er prest i kristensamfunnet i Oslo. I den forbindelse har vi intervjuet ham for å finne ut mer om kristensamfunnets etikk.

Hvilke bibeltekster er sentrale for dere i Kristensamfunnet?
- Vi fokuserer mest på tekster fra det nye testamentet. Spesielt Johannesevangeliet er viktig for oss. Johannesevangeliet beskriver en fremtidig kristendom, preget av mer åndelighet, noe vi er opptatt av.

Kristus er tilsynelatende en sentral figur hos dere. Hvorfor dette fokuset på Jesus?
- Troen på Kristus er det som binder oss sammen. Vi søker etter å motta hans kraft til å hjelpe oss i livet. For at vi skal forstå kristendommen er det viktig å ha kjennskap til Kristus. Jesus hjelper, trøster og gir kraft.

Hva skiller en "vanlig" kristen fra et medlem av kristensamfunnet?
- Vi er veldig opptatt av å ikke bli bundet opp av læresetninger og regler, så du kan si at vi er mindre dogmatiske enn en del av dagens kristne. Gud har gitt oss muligheten til å gå vår egen vei, men vi må selv ta ansvar for våre handlinger. Det er viktig for oss. Du kan selv bestemme hva du skal tro på og ikke tro på. Det er ingen i kristensamfunnet som oppfordrer deg til å tro på ditt eller datt. Vi skiller oss også fra den tradisjonelle kristendommen ved at vi er mer sentrert rundt det åndelige og det humanistiske.

Hvilket syn har dere på homofili og homofile prester?
- Homofili og homofile prester er fullstendig akseptert i kristensamfunnet. Vi prøver alltid å gå ut med et varmt hjerte og forstå våre medmennesker. Vi opptrer med andre ord ikke dømmende ovenfor de som er annerledes enn oss selv.

Hvorfor spiller sakramentene en såpass sentral rolle i kristensamfunnet?
- Sakramentene tilfører livet noe det ikke har fra før. Det er en slags helliggjøring av mennesket. Det er også viktig for oss å markere livets overgangsfaser. Gjennom overgangsritualene får man en gave med på livets vei.

Hva slags syn har dere på livet etter døden?
- Dette er nok et punkt hvor vi skiller oss fra kristendommen. Troen på reinkarnasjon er en utbredt tanke i kristensamfunnets miljø. Tanken om reinkarnasjon finner du ofte i små grupperinger innenfor de fleste store religioner. Tidlig kristne jobbet også med tanken om at man blir gjenfødt. Jeg tror også at denne tanken er til stede oss mange mennesker i dag. For oss betyr reinkarnasjon en sjanse til å gjøre det godt igjen det du har gjort vondt. Tanken om å bli dømt etter ett liv er ikke i tråd med vår humanisme, men som sagt det er ingen som tvinger deg til å tro på reinkarnasjon hvis du er i kristensamfunnet.

Hvordan ser dere på deres rolle i dagens samfunn?
- Misjon er ikke viktig for oss. Vi vil ikke prakke våre oppfatninger på noen. Men vi vil vekke det guddommelige vi mener at alle mennesker bærer i seg. Mange av våre medlemmer er også opptatt av å ta vare på jorda, og leve i samsvar med naturressursene og den økologiske balansen.

Intervju med et medlem

Helen er 18 år og går på Oslo By Steinerskole, billedkunstlinja. Vi møter henne på en kafé ikke langt fra skolen. Med sitt røde hår og fargerike antrekk er hun lett å få øye på, og lett er hun også å snakke med, så praten kommer raskt i gang.

Hvilke særtrekk finner vi i Kristensamfunnet som religiøst samfunn?
- I Kristensamfunnet praktiserer vi en kristendom basert på antroposofiske prinsipper. Kort sagt er dette en form for kristendom som baserer seg på en humanistisk grunntanke. Du kan også si at Kristensamfunnet tar utgangspunkt i det guddommelige i mennesket, og dets mål er å utvikle sine medlemmer som mennesker. Men det må understrekes at alt dette er veldig individuelt. Kristensamfunnet er et religiøst samfunn med en sterk forankring i det individuelle, mennesket står liksom i sentrum. Gudstjenesten vår heter jo også Menneskevielsens Handling, noe som godt illustrerer Kristensamfunnets idealer. Du blir liksom viet til det å være menneske, eller til å bli mer menneskelig.

Hva slags type mennesker er det som er medlemmer i Kristensamfunnet?
- Hm... All slags type folk…

Er ikke det lett å si når man står på innsiden..?!
- Ja det er det jo.. Det er jo så klart en overvekt av "steinerfolk" da, (folk tilknyttet antroposofiske foreninger og Rudolf Steiner-skolene rundt om i Norge) så det blir en del lilla skjerf og sånn…hehe. Ofte er medlemmene folk med frie yrker, gjerne kunstnere, både hobbykunstnere og profesjonelle.

Hvordan er det for deg å leve som medlem av Kristensamfunnet? Har du for eksempel spesielle plikter eller krav, som ikke jeg har?
- Altså, det viktigste er å være et godt medmenneske, så det gjelder jo på en måte like mye for deg som for meg! I Kristensamfunnet pleier man å si at "man er ikke født som et perfekt menneske, det er noe man må strebe etter å bli." Jeg synes dette er en veldig riktig og fin tanke.

Men hvor kommer det guddommelige inn? Hva er det som skiller Kristensamfunnet fra rene humanistiske organisasjoner?
- Det er mye som skiller Kristensamfunnet fra andre humanistiske organisasjoner. Det viktigste punktet er selvfølgelig vår tro på det guddommelige og menneskets åndelige side. Tanken er at de kreftene som styrer og skaper, er kjærligheten eller godheten. Det er dette som er utgangspunktet for menneskets guddommelige kraft. Men det er ikke slik at vi går rundt og forventer mirakler, eller tror at bønn alene kan kurere en sykdom. Herregud, det hadde jo vært helt sykt. "Kutt ut medisinene", liksom, "og kjør på med bønn". Hehe. Sånn sett er vi nok mer realistiske.

Ser du noen fordeler ved å holde til i Oslo, fremfor et mindre sted i Norge, eller et annet land?
- Nå finnes jo Kristensamfunnet rundt om i hele verden, så på den måten spiller det ikke akkurat noen rolle hvor vi holder til. Men i Norge er det selvfølgelig en fordel med Oslo som by. Kristensamfunnet finnes nemlig ikke så veldig mange andre steder, bare en menighet i Bergen, tror jeg. Det er heller slik at de som er medlemmer i Kristensamfunnet flytter til Oslo, eller der sentrene er. Kristensamfunnets konfirmasjon i Norge, for eksempel, foregår så vidt jeg vet bare i Oslo, så da kommer det folk fra hele landet hit.

Hva slags forhold har Kristensamfunnet til andre religiøse grupperinger?
- Kristensamfunnet som gruppe er veldig åpen, men er ikke spesielt opptatt av å få nye medlemmer. Det er en gruppe mennesker som har funnet det som er riktig for seg, men vi er klare over at dette ikke nødvendigvis er det riktige for alle andre. Så du kan si at vi ikke er særlig misjonerende.

Du nevnte gudstjenesten deres, Menneskevielsens Handling. Kan du forklare hva den går ut på?
- Menneskevielsens Handling skal, som navnet indikerer, vie deg til å bli et godt menneske. Det er de samme ritualene hver gang, men forskjellig innhold i prekenene. Hvilke tekster som blir lest avhenger av tid på året, men det leses alltid en tekst fra Bibelen. Fortellinger om Jesus er svært viktig. Han symboliserer på en måte sammenhengen mellom det jordiske og det åndelige. Det er også mye musikk i en Menneskevielseshandling, ofte bare instrumental, men også sang. Om våren synger vi for eksempel vårsanger, som ofte handler om naturen, og om det nye livet som skal komme. Dette blir også et symbol på sammenhengen mellom den kristne ånd og naturen, som jo er det Kristensamfunnet er mest opptatt av.

Hvordan oppleves det å være på en menneskevielseshandling?
- Stemningen er oftest ettertenksom og stille. Det er ikke noe hallelujaroping eller ekstase forbundet med denne handlingen. Man prøver å gå inn i seg selv, og tenke over egne handlinger og valg. Også mottar vi nattverden, en av de fem sakramentene. Før man er konfirmert får man verken være med på Menneskevielsens Handling, eller nattverden. Istedenfor har man en Barnehandling, der tekstene er enklere og mer forståelige enn under Menneskevielsens Handling. Det er ganske stor overgang fra å være barn til å være med på Menneskevielsens Handling for første gang.

På hvilken måte skiller Kristensamfunnet seg fra Statskirken?
- Det er nok mer Gud i Statskirken. Kristensamfunnet appellerer mer til "realitetene", på den måten at vi er mer opptatte av hva vi gjør her på jorden enn hva som kommer etterpå. Vi tenker mer at det åndelige er i alt, at alle ting har en sjel.


Dette minner om panteisme?
- Ja det kan du si.

Kan du komme på noen negative sider med Kristensamfunnet som religiøst fellesskap?
- Nja, det er vel slik som i de fleste andre foreninger eller organisasjoner. Enkelte lukker seg for mange andre ting. De liksom letter litt.

Har du noen andre ting du vil legge til?
- Hm…håper jeg ikke har sagt noe feil nå…som sagt er jo alt veldig individuelt…

2004 © Oslo katedralskole
Teksten er utarbeidet i forbindelse med prosjektet Midt blant mange (februar 2004)