Om jødedommens begynnelse :: Generelt :: Jødedommen i Norge :: Intervju :: om prosjektet

Det mosaiske trossamfunn (jødedommen)

Waldemar Thranes gt. 36B  (T. 22 69 65 70)

  • Medlemmer (verdensbasis): 14 mill.
  • Medlemmer (Norge): 1300
  • Medlemmer (menighet): 900
  • Hjemmeside: www.dmt.oslo.no

Av Yngve Borgan, Andreas Veum Solberg og Linn Cecilie Bergersen (5. februar 2004)

Om Jødedommens begynnelse

Man kan si at begynnelsen for jødene var da de kom til Sinai på 1200-tallet f.Kr., etter å ha blitt befridd fra Egypt av Moses. Det var her pakten mellom folket og Gud ble sluttført, det var her jødene ble en samlet nasjon, med én Gud. Men historien for jødene trekker seg mye lenger tilbake en det. Det hele startet i Ur i Mesopotamia, rundt 1800-tallet f.kr. da Abraham ble født. Abraham ble etter hvert kalt opp av Gud, og Gud sa at han måtte bryte opp fra Ur og gå mot det landet Gud hadde lovet ham, nemlig Israel.

På Sinai-fjellet mottok Moses de 10 bud, men i følge den jødiske tradisjonen ble hele Toraen, altså alle de fem Mosebøkene skrevet ned av Moses mens han var oppe på Sinai-fjellet. Og alt det Moses skrev ned var diktert fra Gud.

Generelt om jødedommen

Jødedommen i Norge

Jødedommen har aldri vært en veldig utbrett religion i Norge, og lenge hadde de ikke engang adgang til riket. Det var særlig Henrik Wergeland som talte jødenes sak og han kjempet utrettelig for at de skulle få adgang til landet. Men dessverre døde Wergeland i 1845, seks år før stortinget vedtok at jøder hadde adgang til riket.

Henrik Wergeland, den utrettelige kamper for menneskets og borgernes frihet og ret
taknemmelige jøder udenfor Norriges grændser reiste ham dette minde

Dette står det på et monument ved Wergelands grav i Vår Frelsers gravlund. Det ble reist av danske og svenske jøder i 1849 (de hadde fått spesialtillatelse av regjeringen til å være i landet) til ære for det Wergeland gjorde. I over 80 år har den jødiske ungdomsforeningen hedret Wergeland for hans holdninger og idealer. Hver 17. mai samles de ved hans grav og holder tale for en av våre største diktere og menneskerettighetsforkjempere.

Nathan Nachman Nathan

Nathan Nachman Nathan, første forstander for Det Mosaiske Trossamfunn

I 1890 bodde det 136 jøder i hovedstaden, men ikke i organisert form. Det ble holdt noen gudstjenester og koshermat ble tilberedt, men uregelmessig og alltid i private boliger. Derfor var det bare et spørsmål om tid før en menighet ble dannet. Den 5. juni 1892 ble Det Mosaiske Troessamfund stiftet. Den første forstanderen var Nathan Nachman Nathan, en høyt respektert mann som hadde bodd i Norge siden femtitallet. På starten av 1900-tallet fantes det flere jødiske menigheter i Oslo, men i dag finnes det bare to i hele Norge: Det Mosaiske Trossamfunn i Oslo og Trondheim.

Det Mosaiske Trossamfunnet i Oslo har ca. 900 medlemmer. Menigheten er som enhver jødisk menighet, de har ingen særpreg eller unntak fra en gjennomsnittlig jødisk menighet. Synagogen deres ligger i Waldemar Thranes gate 36 B, rett ved St. Hanshaugen. Den er hjertet av den jødiske menigheten og holder åpent på sabbaten og helligdager samt bryllup og konfirmasjon (bar mitzva og bat mitzva). Over inngangen til synagogen står det i hebraisk "For mitt hus skal være et bedehus for alle folk". Det betyr at synagogen er åpen for alle, selv om man ikke er jøde. Synagogen ble av uvisse grunner spart under den andre verdenskrig.

Intervju med Anne Rita Midttun

Spørsmålene var mange når vi begynte arbeidet rundt det mosaiske trossamfunnet i Oslo. Hvordan er det egentlig å leve som jøde i Oslo? Hvordan er deres forhold til andre grupper og hva mener de er viktig å framheve ovenfor oss andre? Vi ringte Anne Rita Midttun og prøvde å få svar på noen av våre spørsmål.

Anne Rita Midttun forteller oss litt om jøder i Norge.
- I dag er det ca 1000-1300 jøder i Norge, og av de bor ca 1100 av dem i Oslo. De fleste forbinder jøder med Israel, og det får vi ofte svi for.
Hun forteller om at de alltid har politivakt ved gudstjenestene for å holde unna inntrengere. For å unngå hærverk på synagogen har de også måttet skaffe seg et eget securitysystem.
- Politikken som blir ført i Midtøsten er det jødene som må svi for, uansett hvilket ståsted de egentlig har. Dette kan gjøre ting vanskelige for oss innimellom.

Synagogen

Synagogen i Waldemar Thranes gate

Hvordan er forholdet deres til andre grupper? Er dere misjonerende?
- Nei, vi er ikke misjonerende. Så lenge ingen plager oss, plager ikke vi dem heller. Da har vi et godt forhold til dem.

Anne Midttun mener de har en god dialog med andre grupper og at de gjerne har kontakt med folk fra andre religioner enn dem selv. Når det gjelder ekteskap på tvers av religion og livssyn er det ikke så åpent.
- I følge jødedommen skal ingen gifte seg utenom religionen. Problemet ligger i familiene, noen nekter at familiemedlemmer gifter seg med folk med annen religion eller livssyn. I Norge er det også slik at det er så få jøder, at det blir vanskelig for alle å finne noen å gifte seg med. Dette gjør at noen må gifte seg utenom religionen. Dette kan føre til at nye folk ser jødedommens sider og konverterer, men mange må gi slipp på religionen og mye av seg selv. Det er et veldig personlig område og veldig forskjellig fra menneske til menneske, hva en velger og hva som er viktigst for en selv.

Dere spiser kosher, som vil si at dere spiser mat som er tilberedt i samsvar med egne jødiske spiseforskrifter. Hvorfor kan dere ikke spise "vanlig" mat slik som oss?
- Det er bud fra Gud at det er forskjell på mennesker og dyr. Mennesket skal beherske seg, ikke være som dyrene og kaste seg over maten uten å tenke seg om. Det er vel en kombinasjon fra vår Herre; å kunne beherske seg og å skille mellom dyr og mennesker. Vi blander ikke melk og kjøtt, og spiser ikke blodmat.

I all tid har det funnet sted jødeforfølgelser, hva mener du dette kommer av?
- Jødene har alltid blitt beskyldt for å være griske. Sannheten er at de helt tilbake fra romertiden først og fremst bare fikk jobber som hadde med penger å gjøre. Jødene har blitt sett på som annerledes og de har vært lette å skylde på. Vi fikk skylden for å drepe Jesus, for svartedauden og en hel masse andre ting. Det har selvsagt vært vanskelig til tider.

Er det noe du synes er viktig å få frem ved jødedommen, som andre kanskje lett kan misforstå?
- Det viktigste for meg er å presisere at "Øye for øye, tann for tann", ikke er hevn, men heller en skadeerstatning. Hevn er ikke noe vi setter høyt.

Anne Rita Midttun har gitt oss svar på noen ting vi lurte på. Ombyggingen av synagogen gjorde at vi dessverre ikke fikk besøke dem der foreløpig.
- Vi har fått erstatning fra staten på grunn av behandlingen jødene fikk under krigen. Disse pengene bruker vi nå til å pusse opp. Vi bygger om menighetshetshuset får visse forandringer. Det blir veldig fint.

2004 © Oslo katedralskole
Teksten er utarbeidet i forbindelse med prosjektet Midt blant mange (februar 2004)