Om islam :: Moskébesøk :: om prosjektet

Det islamske forbundet

Møllergata 38  (T. 22 20 22 64)

Se også:

Av Pia Winge og Dishanie Amit (11. mai 2004)

Islam

Ordet islam betyr fred, harmoni, hengivelse og lydighet. En muslim er en som frivillig gir seg hen til Gud, og følger hans lov. Det er viktig å være aktiv i sin religionsutøvelse. Islam regnes som en helhet, men det finns mange ulike former for islam. Sunni og Shia er hovedretningene innenfor islam, hvor et klart flertall er sunnier. Denne delingen kom etter at profeten Muhammad døde i 632. Det oppstod uenighet om hvem som skulle etterfølge profeten. De var 4 kalifer som var utnevnt av fellesskapet, disse var Abu Bakr, Umar, Uthman og Ali. Sunnimuslimene mente at det var riktig at kalifene skulle bli utnevnt av fellesskapet, at de skulle være vanlige mennesker som allikevel skulle æres. På den andre siden mente shiamuslimene at lederskapet skulle følge slekt, og siden Ali var gift med Muhammads datter Fatima, mente de at han var den rettmessige lederen. De sa at Muhammad hadde utpekt Ali som sin etterfølger kort tid før sin død. Dette var begynnelsen på splittelsen. Det som sunniene kaller kalif, kalles imam i shiaislam, og shiamuslimene tror på 12 imamer, hvor 11 er døde og den 12. skal vende tilbake sammen med Isa (Jesus) og bygge et rettferdig fredsrike. I dag er det religiøse lederskapet innenfor shiaislam knyttet til mujtahider, som kan praktisere ijtihad (selvstendig tolking), som kan få budskap fra den 12. imamen ved hjelp av drømmer og visjoner. Enkelte mujtahider kan bli utpekt til ayatollaer. Innenfor shiaislam finner vi også helgener, langt flere pilegrimssteder og feiringer. Dette er de grunnleggende forskjellene mellom shia og sunni islam. Det som er felles for alle muslimer er Koranen og Mekka. Koranen regnes som grunnsteinen til muslimene, og Mekka som det felles geografiske midtpunkt. Arabisk er det hellige språket, da Koranen er skrevet på arabisk. En oversettelse av Koranen regnes derfor ikke som Koranen, men derimot kun som en oversettelse.

Beskjeden inngang til moskeen i Møllergata, rett nedenfor OBOS

Beskjeden inngang til moskeen i Møllergata, rett nedenfor OBOS

Allah er arabisk og betyr guden. Islam er en monoteistisk religion, dvs. at det finnes kun en Gud. I islam er Gud en, og står over alt det andre som er skapt. Gud er både skaper og dommer. Han skal som skaper gi og opprettholde alt liv, og som dommer på den ytterste dag vekke alle døde og holde dom over dem. Det er en lineær tidsforståelse i islam, dvs. at tiden regnes i å gå fra start til slutt. Verden blir skapt og avsluttet av Gud.

Det er et bildeforbud i islam. Dette er fordi Gud er opphøyd mennesket, og utenfor menneskets fatteevne, er det ikke tillatt å avbilde Gud. Hvis gud blir avbildet, vil det regnes som om Gud reduseres til noe som kan forstås av mennesker. Derfor finner man ingen bilder som utsmykking i moskeer.

Koranen er islams hellige bok. Koranen regnes som Guds ord i bokstavelig forstand. Å lese fra Koranen er en viktig del av det kultiske livet til muslimer.

De viktigste religiøse pliktene innenfor islam er de fem søylene. Disse pliktene gjelder for begge kjønn, men det er likevel forskjell på hvordan hver av de utfører dem.
Den første av de fem søylene er trosbekjennelsen, Shahada. Det er det første et muslimsk barn får høre, og det siste en døende hører. Når trosbekjennelsen blir sagt foran vitner i en moske, regnes man for å være muslim. Trosbekjennelsen har en stor kraft da den framhever Allahs altomfattende storhet, og understreker profeten Muhammeds åpenbaringer.
Den neste er bønnen, Salah. En sier alltid bønnen på arabisk, og den skal bli utført fem ganger om dagen. Ved soloppgang, ved middagstid, om ettermiddagen, ved solnedgang og om kvelden. Dersom man går ''glipp av'' en bønn, kan man samle sammen bønnene og ta dem på kvelden. Når en ber, vender man seg mot Kaba (Guds hus) i Mekka. Bønnen blir utført ved hjelp av hele kroppen, slik at man ved hele kroppen hengir seg til Gud.
Religiøs skatt, Zakah, er den tredje søylen. Den går ut på at man skal betale ca. 2,5 % av årsinntekten sin til veldedighet. Men disse 2,5 % tas ut av overskuddet ved årsinntekten. Dersom man ikke har noe overskudd, betaler en ikke skatten. Den nest siste er fasten, Saum. Ramadan er den niende måneden i den muslimske månekalender. Den er viktig, fordi det var i disse månedene Muhammed fikk de første åpenbaringene. Ramadan er kjennetegnet ved faste, bønn og resitasjon fra Koranen. Det er den viktigste perioden i livet til en muslim. Det er ulike syn på hvilke budskap faste har. Det blir ofte lagt vekt på det sosiale budskapet, at når en selv sulter og tørster får lettere sympati for de fattige.
Den siste er pilegrimsferden, Hadsj, som går ut på at en muslim skal reise til Mekka en gang i livet, dersom de har råd.

Ved å utføre sine religiøse plikter, gi seg hen til Gud og følge Guds lover og regler kan en muslim kan man oppnå paradis etter dommedagen. Når dommedagen er vet ingen, men det er viktig at en er parat og lever etter Guds vilje.

Intervju med Karima Solberg, aktivt medlem i Det islamske forbundet

Karima Solberg

Karima Solberg

Den 11. mai dro vi på besøk til det islamske forbundet i Møllergata. Her ble vi møtt av Karima Solberg, som er et aktivt medlem i denne menigheten. Nedenfor sammenfatter vi synspunktene hun kom med - både på islam, muslimers plikter og oppgaver og religionens stilling i det norske samfunnet i dag. Karima Solberg leder blant annet en studiesirkel i menigheten og pikesvømming, samtidig som hun er muslimsk kunstner. Hun konverterte til islam fordi hun var gudssøkende, og følte at hun ikke fikk svar på det hun lurte på, at ingen annen religion besvarte hennes spørsmål. Først da hun møtte islam fikk hun svar på det hun lurte på. Hun følte at denne troen var lik hennes egen og komplementerte henne. Hun kjente mange muslimer før hun konverterte og følte ikke noe tap ved å konvertere til islam.

Det islamske forbundet er for tiden på flyttefot, til nyere og finere lokaler. Men moskeen som møtte oss var uansett fylt med sjel. Det var separate bønnerom for kvinner og menn, av mangel på plass for alle i et felles bønnerom. Det kan også oppleves som sjenerende for kvinner og menn at kvinner ber foran eller i samme rom som menn. I utgangspunktet skal bygningen være vendt mot Mekka, muslimenes hellige by i Saudi-Arabia. Muslimene vender seg mot Mekka når de ber fordi Allah har valgt denne bønneretningen for de troende og fordi kabaen i Mekka er det første og eldste gudshuset. Siden bygården moskeen ligger i, ikke er vendt mot Mekka, har de tegnet opp linjer på gulvet i bønnerommet av praktiske årsaker. En muslim er alltid vendt mot Mekka når han eller hun ber. I det ene hjørnet av bønnerommet er en mihrab, bønnenisje og en Minbar, en prekestol. Disse står vendt mot Mekka. Moskeen er åpen for 5 daglige bønner, men det er kun fredagsbønnen som er obligatorisk å be i moskéen. Vi fikk overvære en formiddagsbønn, det var en stille bønn, hvor bønnelederen kun kom med enkelte utrop. Muslimene bruker hele kroppen når de ber, og når de er i en slik posisjon at knærne, nesen og pannen berører gulvet, mener de at de er nærmest Allah. Moskeen i Møllergata er ikke rikt utsmykket med vakre detaljer, det var få skriftutsnitt og dekorasjoner, ingen minareter(søyler) utenfor. Dette fordi det er et bildeforbud i islam, og fordi muslimene mener moskeen først og fremst er et sted hvor man skal rette all sin oppmerksomhet mot Gud og bønn, ingen ting skal ta oppmerksomheten bort fra dette. De "beste" moskeene er de med lite pynt. World Islamic Mission i Åkerbergveien er en moske som er dekorert og utsmykket til en helt annen grad enn Det islamske forbundet.

Moskeen er ikke bare et hellig hus, det er et senter som står for menighetens trosopplæring og religionsundervisning. De arrangerer også svømming, turer og fester i forbindelse med høytidene. Det er like mye et sosialt sted som blir brukt til det meste, som det er en religiøs bygning.

Det islamske forbundet er den største arabisktalende menigheten i Oslo, og de regner med at de har litt over 1700 medlemmer. Det er mange etniske nordmenn som konverterer til islam, flest kvinner. Over 28 forskjellige språk snakkes av medlemmene i menigheten. Det er også noen som konverterer bort fra islam, de fleste av disse er de som konverterte til islam til å begynne med, men mange av de kommer tilbake igjen. Det har ingen konsekvenser for nordmenn å konvertere bort fra islam, de har ofte fortsatt samtaler og kontakt med konvertittene.

Samling i moskeen en vanlig tirsdag

Samling i moskeen en vanlig tirsdag

Det islamske forbundet er opptatt av dialog mellom ulike trosretninger og religioner. De deltar blant annet på seminarer og i studiegrupper med representanter fra blant annet kristendommen og Human Etisk Forbund. Selv om de har et forskjellig syn på ting, og forskjellig tro, er de likevel opptatt av likeheter.

Innenfor islam finner man ulike regler for hvordan man kan kle seg, og da særlig for kvinner. Hjemme kan de gå i jeans og t-skjorte, mens ute, overfor menn de potensielt kunne giftet seg med, bruker de lange kjortler og hijab. Overfor andre kvinner må de dekke seg fra navlen og til knærne. Det samme gjelder menn, de bør også bruke skjorte når de ber. De har også regler for fysisk kontakt. Muslimske kvinner tar for eksempel ikke initiativet til å håndhilse på menn. Siden det er vanlig her i Norge, trekker ikke alle seg bort hvis noen hilser på dem. Men muslimske kvinner skal i utgangspunktet ikke ha kroppskontakt med andre menn enn ektemannen, sønner, svigerfar eller bror. Når det gjelder, for eksempel, saken hvor Shabana Rehman løftet Mullah Krekar, reagerte mange muslimer på dette fordi Rehman tråkket over en grense for fysisk kontakt, dette var en grense hun var klar over. Saken virket krenkende fordi Rehman visste hva hun gjorde.

Moskeen i Møllergata er en sunnimuslimsk moske, med en moderat holdning. De understreket at når det ikke pågikk bønn, var ikke moskeen et hellig rom. De var også opptatt av å understreke at selv om det ikke er likestilling mellom mann og kvinne innenfor islam, er menn og kvinner like mye verdt! Vi tok også opp en del kritiske temaer, som forskning på befruktede egg, som vi har jobbet litt med og diskutert i klassen. Innenfor islam regner de med at livet starter når egget fester seg i livmoren, så blant annet kunstig befruktning er lov i ekteskapet, eller i et polygamisk ekteskap.

Vi hadde et veldig hyggelig og lærerikt besøk i moskeen!

2004 © Oslo katedralskole
Teksten er utarbeidet i forbindelse med prosjektet Midt blant mange (februar 2004)