Human-Etisk Forbund :: Intervju :: Om human-etikken :: om prosjektet

Humanismens hus (Human-Etisk Forbund)

St. Olavs gate 27  (T. 23 15 60 00)

  • Medlemmer (verdensbasis): Ca. 1 mrd.
  • Medlemmer (Norge): 64 000
  • Medlemmer (menighet): 2 000
  • Hjemmeside: www.human.no

Se også:

Av Caroline Jacobsen, Nadia Rosenqvist, Fredrikke Pettersen og Merethe Offterdal (-)

Human-Etisk Forbund

Human-Etisk Forbund ligger midt i sentrum, nærmere bestemt St. Olavs gate: det er en pen hvit bygning som sklir inn med omgivelsene rundt. Man skulle heller trodd det var en ambassade som lå der, enn et tilholdssted for et livssyn.

Human-Etisk Forbund minner oss mer om et firma i det vi trår inn i deres lokaler, enn en livssynsorganisasjon. Det første man møter er resepsjonen, hvor det sitter en veldig imøtekommende mann som allerede visste hvem vi var og hva vi hadde kommet for; med andre ord vi følte oss meget velkomne. Vi blir sendt opp i fjerde etasje hvor vårt intervjuobjekt står klar med døren åpen for oss, vi er ventet. Rundt oss på alle kanter er det kontorer og møterom, vi skjønner fort at denne livssynsorganisasjonens bygning skiller seg ut fra andre religioners oppholdssteder. Selv om det føles som man har beveget seg inn i et firmas lokaler, skjønner man at det er noe mer, dette er ikke et firma, dette er et oppholdssted for mennesker med en lik tro - troen på Mennesket. Vi møtte ikke noen bestemt menighet slik som i andre religioner, vi så kun noen som jobbet inne på noen lukkete kontorer, den hyggelige mannen i resepsjonen og vårt intervjuobjekt. Intervjuobjektet var veldig positivt innstilt til besøk, noe som gav oss god innstilling til det kommende intervjuet. Hele besøket var veldig avslappet, og man følte seg velkommen både der og da, og til å komme tilbake ved andre anledninger.

Intervju med Hans Christian Nes, skolekonsulent i HEF

Hva er i følge deg typisk for humanister? Hva er de spesielle kjennetegnene eller særtrekkene for denne gruppen?
- Dette varierer veldig ut i fra hvem du spør, i mitt tilfelle mener jeg det er typisk for humanister å ha en skeptisk holdning til påstander om overnaturlige hendelser. For en slik virkelighetsforklaring stiller nemlig humanister seg kritiske til, og fører heller en fritenkende linje der virkelighetsbildet er mer nyansert. Humanister kan også ses på som antiautoritære, i motsetning til det religion har vært i et historisk perspektiv. Slike hersketeknikker strider mot vårt menneskesyn, derfor er også kampen for menneskerettigheter vært en sentral del av vårt arbeid, ettersom disse er forankret i naturretten. Vi humanister har ikke religiøse tekster å leve etter, derfor blir vi ikke møtt av noe tolkningsbehov; menneskeverdet blir derfor ikke truet av diskriminerende fortolkning og vår etikk og moral står på egne ben uten forankring i religiøse tekster.

- Humanister er også opptatt av toleranse-etikk, som henger sammen med livssynsfrihet og menneskerettigheter. Samtidig som vi vil være et alternativ til de forskjellige religionene, vil vi også skape en dialog med omverdenen og fremme respekt mellom diverse religioner og livssyn.

Hvordan er det å leve som humanist i et flerkulturelt Oslo?
- Min livsførsel som humanist i Oslo er veldig lett. Men spørsmålet er etter min mening både interessant og relevant, ettersom forskjellene er store fra sted til sted; Norge er et sekularisert land, men holdningene er likevel forskjellige ut i fra hvor du er: en storby som Oslo, der mange står bak det livssynet jeg fører, er helt annerledes enn f. eks en liten bygd på Vestlandet. Religion er i større grad blitt en privatsak, derfor er det få som diskuterer mitt livssyn med meg.

Hva slags forhold har humanetikerne til andre religiøse grupper? Er dere opptatt av å komme i kontakt med disse?
- Mange forskjellige religioner og livssyn er organisert i en paraplyorganisasjon kalt Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn, det startet med at det ble dannet felles front mot kristendomsfaget i skolen, som førte til at KRL faget oppsto. I dette rådet jobber diverse religioner og livssyn for felles interesser, som omfatter både en felles politisk linje og arrangementer (eks antirasistiske aksjoner). Vi har også en åpen dialog om livssynsspørsmål der vi diskuterer etiske og moralske problemer.

Hva tenker humanetikerne omkring inngåelse av ekteskap på tvers av religioner og livssyn?
- Humanetikere mener at en kjærlighetserklæring mellom mennesker skal foregå uavhengig av religion og livssyn. På den annen side åpner ekteskapsinngåelse på tvers av religioner og livssyn for problemstillingen rundt seremoniopplegget: hva skal man si under en slik vielse? På den ene side må man ta hensyn til at de to parter ikke deler religion eller livssyn, og på den annen må seremonien være upartisk i forhold til religionen eller livssynet.

Er humanetikerne misjonerende?
Flere mener at humanetikerne har vært alt for beskjedne i sin markedsføring, og frem til nå har det nesten ikke eksistert noen informasjon i form av brosjyrer og lignende under våre seremonier. Våre medlemmer betaler en kontingent som en bekreftelse på deres overbevisning, dette er et symbol på det personlige valget der religion og livssyn oppsøkes aktivt. Jeg vil si at humanetikere er lite misjonerende i og med at det er aktive og bekreftende valg som står høyest hos oss.

Hva er humanetikken?

Hvorfor ble vi født? Hva er meningen med livet?
Hva skjer med oss etter døden?
Er det mulig å skape en verden uten ondskap?

Dette er noen av livets vanskeligste spørsmål, og en del mennesker finner sine svar i en religion. Andre hevder at det ikke fins noe fasitsvar, og noen av disse kaller seg humanetikere.
Mens en religion gir svar på spørsmål, finner en humanetiker det oftest riktigere å stille spørsmål.

Hovedsynet i Humanetikken er delt opp i tre sentrale momenter: humanismens tre ben.

Virkelighetsoppfatning: Humanetikere ser det som "menneskets lodd" å måtte leve med usikkerheten når det gjelder de store spørsmålene om vår menneskelige eksistens. Det humanetiske livssyn legger vekt på at mennesket må skape mening i livet på egen hånd. Man må ta ansvar for moralske avgjørelser både alene og i fellesskap med andre. Mennesket må selv bære ansvaret over eget liv og kan ikke basere livet på en gudgitt styring, eller en skjebne.

Menneskesynet: Menneskearten er formet av naturens prosesser og artenes utvikling. Fordi vi tilhører samme art har vi de samme biologiske behovene; overlevelsesbehov og forplantningsbehov. Vi har behov for trygghet, bekreftelse, utfoldelse og selvaktelse. Våre muligheter og vår utfoldelse virker i samspill med de vilkårene vi er omgitt av, naturen og samfunnet. Humanetikerne mener ikke at mennesket er utelukkende godt, mennesket kan utvikle seg til å få gode og dårlige sider. Derfor mener humanetikerne at vi ikke bare trenger idealer og frihet, vi må også ha regler for mellommenneskelig adferd, avledet av respekt og omtanke. Samfunnet må sette en stopp for adferd som ødelegger og undertrykker andre mennesker og deres liv.

Etikken: Den norske betegnelsen humanetikk har "etikk" med i selve navnet. Norske humanetikere legger særlig stor vekt på etikkens rolle, hvor tanken om gjensidighet står sentralt. Humanetikeren Arnulf Øverland skrev: "Du skal ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer deg selv". Det betyr rett og slett at det som er godt og ondt for meg, er som regel det samme for deg. Livssynet setter mennesket i sentrum og har derfor også menneskets beste som siktemål. Humanetikerne legger vekt på de verdier vi legger til grunn for våre valg av handlinger, spesielt viktige verdier som forbindes med menneskerettighetene, eller de sivile frihetsverdiene.
- Rettsikkerhet og respekt for enkeltmenneskets privatliv
- Rett til å bestemme over eget liv
- Respekten for folkestyre eller demokrati
- At alle skal behandles likt uansett kjønn, hudfarge, etnisk bakgrunn, religion og livssyn eller politisk oppfatning.

En viktig side av menneskerettighetene, som står så sentralt i humanetikken, er synet på menneskeverdet. Man skal ikke vurdere verdiene av et menneske ut i fra hvor nyttig det er for samfunnet eller ut i fra hvor stor makt eller status det har. Alle er likeverdige.

2004 © Oslo katedralskole
Teksten er utarbeidet i forbindelse med prosjektet Midt blant mange (februar 2004)