Hinduismen :: Et hinduistisk tempel :: Intervju :: om prosjektet

Hinduismen

-

  • Medlemmer (verdensbasis): 900 mill.
  • Medlemmer (Norge): 8 000
  • Medlemmer (menighet): -
  • Hjemmeside: -

Av Muazma Ali, Suman P. Bharath og Mariam Ali (-)

Hinduismen

I dag er det ca. 750 millioner mennesker på verdensbasis som tilhører religionen Hinduisme. De fleste av hinduer er bosatt i India. Ellers er det mange hinduer i Sri Lanka, Pakistan, Malaysia, Bangladesh, i Afrika, på Trinidad, Mauritius, Bali, Fiji og i England.

I Norge er det ca. 8000 hinduer, hvorav de fleste er fra Sri Lanka og nord i India. På østlandsområdet har hinduene to templer, Sanatan Mandir Sabha på Slemmestad og Takshani i Gurukulam tempel i Oslo. I Bergen ligger det et hindutempel, The Bergen Hindu Sabha.

Hinduismen består av et mangfold av retninger, men de fleste hinduer tilhører en av de tre hoved retningene; Shivaismen, Vishnuismen og Shaktismen. Tradisjonelt har hinduismen tre veier til frelse: Handlings vei, erkjennelses vei og hengivelsens vei.

Et hinduistisk tempel

Guden Ganesha.

Guden Ganesha.

Det var en to etasjers grønn bygning. Men entreen var noe for seg selv. Over glassdøren var det et stort skilt, hvor det stod skrevet noe med tamilske bokstaver. Det stod også flere ulike små gudestatuer like ved.

Med en gang vi kom inn merket vi lukten av røkelse, som fylte hele tilværelsen i templet. Vi måtte ta av oss skoene før vi gikk lenger inn. Det første vi fikk øye på, var et bord. På bordet stod det en oval vase av kobber med en kokosnøtt oppi, som akkurat fylte munningen på vasen. Og det stod også en tallerken på bordet med rødt, hvitt og gult pulver. Nede i denne etasjen var det noen få gudebilder, av mange forskjellige guder og gudinner.

Oppe i andre etasje var det et stort rom, fullt av gudebilder og gudestatuer. Det var veldig fargerikt i rommet. Der var det både små og veldig store statuer. Og det var både vanlige bilder og bilder laget av tre og brodering der, som hang oppe på veggen. Vi så blomster i vaser, små bjeller, blomster og knuste kokosnøtter på gulvet og fargerike lenker som hang i taket. Det var klart at det hadde foregått noen ritualer før vi kom. Vi fikk vite av presten at det hadde vært bryllup i templet dagen før.

Et intervju med en hinduprest

Guden Shiva.

Guden Shiva.

Vi intervjuet presten Polynderem fra tempelet på Ammerud.

Hva er det som kjennetegner hinduismen?
I motsetning til mange andre religioner, tilber man mange guder i hinduismen.

Tror alle hinduer innenfor hinduismen på alle guder?
Vi har seks forskjellige sekter. Og det er slik at hinduene innenfor hver sekt har forskjellige hovedguder. De som tilhører saivam som er retningen min, mener at det var Shiva som kom til menneskene først og så var det han som byttet roller til andre guder. Den andre retningen er sattam. Innenfor sattam har folk satti som hovedgudinne. Innenfor Vaishnavam står Vishnu fram som hovedgud. For folk som tilhører ganabaghtiam står Ganesha sentralt. Det er også noen som mener at det var broren til Ganesha som kom til menneskene først og de som mener det tilhører gaumara retningen. Den siste retningen heter sauram og i denne retningen er solguden sorya hovedguden.

Hva med høytidene? Feirer alle hinduer alle høytider?
Shivratri er en høytid som ikke alle hinduer feirer. De fleste som feirer denne høytiden, tilhører saivam retningen. På shivratri er man våken en hel dag og tilber Shiva. De andre høytidene feirer nesten alle hinduer, for eksempel nyttåret i april. Det er også en annen stor høytid som alle hinduer feirer og det er navratri i oktober. På denne høytiden tilber man gudinnen for økonomi, Laxmi, kraftgudinnen Durga og utdanningsgudinnen Saravati.
Jeg vil understreke at tilbedelse av guder står sentralt i religionen vår. I tillegg til de nevnte feiringene, er det visse forbud som alle hinduer er pålagt å følge. Fordi hensynet til liv står sentralt i religionen vår, skal man ikke spise kjøtt. Man skal være vegetarianer. Man skal ikke drepe, stjele, lyve eller drikke alkohol.

Kan en hindu gifte seg med en person som ikke tilhører hinduismen?
I de hellige skriftene våre står det ikke noe forbud mot å gifte seg med personer som ikke tilhører hinduismen. Men de fleste hinduer gifter seg med hinduer.

Er det forskjell mellom å være en hindu i Sri Lanka og en hindu i Norge?
Jeg opplever ingen forskjell fordi jeg kan mye om religionen min. Jeg er en praktiserende hindu. Men for den nye generasjonen vår er det ikke lett å følge alle forbud. Jeg spiser ikke kjøtt, men barna mine gjør det.

Hindutempel

Et hindutempel i India.

Hva slags syn har dere på mennesker som ikke er hinduer?
Vi har ikke noen spesielle tanker om dem. Tempelet vårt er åpen for alle mennesker, for vi tror at alle kan finne en slags ro og fred her.

Hvis en person som ikke er en hindu kommer til deg og sier at han eller hun vil bli hindu, hva vil du si til henne eller ham?
Vi vil hjelpe personen med å bli en praktiserende hindu. Vi vil henvise personen til fortellingene om gudene våre, som også går under navnet Veda, og til bøkene om hvordan en hindu praktiserer hinduismen. Metoden om hvordan en hindu burde praktisere religionen sin kalles Agramam.

Hva sier hinduismen om livet etter døden?
Menneskene som har gjort gode gjerninger oppnår Moksha, de går opp til himmelen og blir fri fra å bli gjenfødt. Mens de som har gjort onde gjerninger, for eksempel brutt forbudene, blir gjenfødt. Alle mennesker blir ikke gjenfødt i form av menneske heller. Mennesker som har gjort gode gjerninger oppnår Moksha fortere enn de som har gjort dårlige handlinger. På en måte kan man si at mennesker får sjanse til å skaffe seg bedre karma, gjøre gode handlinger.

Et siste spørsmål, vil du komme i kontakt med mennesker som ikke er hinduer?
Ja, det vil jeg.
Gjør du noe for å komme i kontakt med dem?
Jeg har ofte diskusjoner med kameratene mine. I disse diskusjonene forteller jeg dem om bakgrunnen for forbudene i religionen vår. Ved å ha slike diskusjoner, lærer jeg også litt om religionen deres. Folk som ikke tilhører hinduismen kommer også i tempelet vårt, og vi pleier å ha samtaler med dem også.

2004 © Oslo katedralskole
Teksten er utarbeidet i forbindelse med prosjektet Midt blant mange (februar 2004)