Innledning :: Kirkerommet :: Ikoner :: Symboler og sakramenter :: Religiøse ledere og gudstjenesten :: Livet som ortodoks :: om prosjektet

Hellige Olga (russisk-ortodoks kristendom)

Akersveien 33  (T. 22 20 56 03)

Av Sofie, Elida og Ida, 3F (februar 2012)

Innledning 

Den Hellige Olga menighet er en russisk-ortodoks menighet som befinner seg i et lite kirkebygg på Vår Frelsers gravlund. Kirkebygget er over 140 år gammelt og det er Oslo Fellesråd som har leid kirkebygget til menigheten. Den Hellige Olga ble grunnlagt i 1996 og var den første russisk-ortodokse menigheten i Norge. Den gang holdt de til i en leilighet i en bygård. Dette var like etter Sovjetunionens fall som førte til at kirken fikk frihet til å drive sin egen virksomhet. Gjennom økt innvandring i Norge har stadig flere russisk-ortodokse kristne bosatt seg i Norge. Menigheten vokser, og det er ikke bare på grunn av troende, men også fordi den forener en folkegruppe langt fra sitt hjemland. I dag ledes menigheten av fader Igumen Kliment. 

Da vi besøkte kirken, møtte vi Guro Theodora Hotvedt som er aktiv i menigheten. Mange av opplysningene i denne artikkelen bygger på samtalen med henne.

Kirkerommet

Når man går inn i kirken, kommer man først til et forrom, der det på venstre side er et rom med religiøse gjenstander, og på høyre side henger det informasjon om kirken og det som skjer der. Videre inn i kirkerommet blir man møtt av varme og lukt av røkelse. Til venstre er det et ikon av Jesus, og foran dette kan man tenne lys for de døde. På den andre siden er det et ikon av Jesus som går på vannet, og foran dette står døpefonten. Også langs veggene finnes det ikoner av Jesus, Maria og viktige helgener. Ellers er kirkerommet pyntet med oljelamper og lysestaker. I tillegg til rammene rundt det meste av pynten, er gulvteppene og de få stolene i rommet røde. Alteret finner vi forrest i kirkerommet, skjult for menigheten. Skjultheten er et bilde på himmelen, som er lukket for de levende. En vegg pyntet med ikoner med en lukket port skiller alteret fra menneskene. Bildeveggen kalles en ikonostas, og den har tre dører, den midterste og største, Kongeporten, skal minne de troende på at de må leve slik at porten er åpen når deres tid for paradiset kommer. Inntil veggene foran ikonostasen er det også fremhevet to ikoner, den til venstre er av helgenen Vladimir, sammen med Den Hellige Olga, en kvinne med skandinavisk opphav som fikk en sentral rolle under kristningen av Russland, og som menigheten har fått sitt navn fra.

Ikoner

Ikonene har en viktig rolle i den ortodokse kristendommen, noe som raskt blir tydelig av deres sentrale tilstedeværelse i kirkerommets utsmykning. Ikonene skiller seg fra maleriene vi ser for eksempel luthersk kristendom ved at de ikke er malt i perspektiv. Viktigst er Kristusikonene, men det finnes også mange helgenikoner, gudsmor-ikoner og festdagsikoner. Kristusikonene fremstiller Jesus og er spesielt viktige, fordi de virkeliggjør at Gud ble menneske. Jomfru Maria har også en betydelig rolle fordi hun fødte Gud, og på flere ikoner peker hun på Jesus, for slik å vise de troende veien til Gud. Ikonene finner vi hovedsakelig i kirken, men også i hjemmet, og det er vanlig å be til dem før en gudstjeneste, eller hjemme ved morgen- eller aftenbønnen. Slik kan helgenen gå i forbønn hos Gud for den troende. Til tross for at ikonene fremstår som rolige og fredfulle, skal de vekke følelser som uro og skape oppbrudd. Dette er fordi menneske skulle guddommeliggjøres da Gud ble menneske, og da må menneskene forvandles og frigjøres fra det onde.

Jesus med ortodoks kors:

Symboler og sakramenter 

Symbolene har en sentral rolle i den ortodokse kristendommen. Som i andre kristne retninger er korset et viktig symbol. Krusifikset med Jesus på er symbol på hans lidelse og død, og i Den hellige Olga menighet finner vi dette bare under ikonet av Jesus der de kristne tenner lys for de døde. Det ortodokse korset skiller seg fra andre kors ved at det har tre horisontale stokker. Ved begynnelsen av en ortodoks gudstjeneste sprer presten røkelse utover menigheten. Den renser menneskene, men samtidig er røkelsen som stiger opp også et symbol på en brennende bønn til Gud. Kongeporten er også et viktig symbol på stenen foran graven til Jesus.

Kongeporten:

Lysene som tennes i kirken, er håpstegn som i påskefeiringen brukes til å feire lysets seier over mørket, det vil si Jesu oppstandelse fra de døde. Som ikoner av Maria som viser veien til Gud, er også andre ikoner ofte symboler med en dypere mening. For eksempel finner vi på høyre side av ikonostasen i Den hellige Olga menighet et ikon av tre engler. I dette ikonet er englene et symbol på treenigheten i den kristne troen. 

Den ortodokse kirke har til sammen syv sakramenter. Det er de samme syv som vi finner innenfor katolsk kristendom, men ortodokse omtaler dem som mysteriene. Sakramentene er dåp, nattverd, ekteskap, ordinasjon, konfirmasjon, skriftemål og sykesalving. Av de syv er det dåpen og nattverd som er de viktigste. Under dåpen er det full neddykking. Ved voksendåp utføres dette i et vann eller basseng. Dette skal symbolisere Jesu død og oppstandelse. Neddykkingen er døden, og oppstandelsen er oppløftingen. Nedykkingen kan også bli sett på som en ny fødsel, dåpskandidaten kommer opp av vannet som et nytt menneske. Den Hellige Olga menighet arrangerer blant  annet dåpssermonier for voksne ved Sognsvann nord for sentrum av Oslo. Nattverden blir delt ut som syret brød og rød vin. Troen på realpresens betyr at ortodokse kristne tror vinen og brødet blir forvandlet til Jesu blod og legeme under nattverden. Forvandlingen er ikke forklart, men blir omtalt som et mysterium.

Skriftemålet er et av sakramentene. Menigheten skrifter ved skriftestolen foran et Kristus-ikon:

Religiøse ledere og gudstjenesten 

I den russisk-ortodokse kristendommen, er det patriarken som er overhodet. Siden 2009 har dette vært patriark Kirill av Moskva. Den Hellige Olga menighet i Oslo ble innviet av Kirill i 2004, da han var metropolitt i Moskva.

Ingen kvinner kan være religiøse ledere eller prester. Dette er tradisjon, og ifølge Guro Theodora Hotvedt handler ikke dette om manglende likeverdighet mellom kjønnene. 

Det avholdes gudstjenester minst tre ganger, og noen ganger fem ganger i uken. Språket er kirkeslavisk med unntak av en gang i måneden, da gudstjenesten holdes på norsk. Det er kun presten som kan lese fra evangeliene under gudstjenesten, men ved siden av presten er det andre som siterer bibelvers på norsk og leser Fadervår. 

I begynnelsen av en gudstjeneste omslutter presten menigheten med røkelse. Menigheten står under hele gudstjenesten, derfor er det nesten ingen stoler i kirkerommet. Når navnene til Jesus, Maria eller Gud blir uttalt, gjør menigheten korsets tegn.  

Presten snakker ikke, men han synger liturgien, og når en setning er slutt, avløses den av koret som deltar i gudstjenesten og som synger et vers. Den gode akustikken, lyset og stemningen i Den Hellige Olgas kirke, gjør dette til en vakker og unik opplevelse. Utover sangstemmen brukes ikke musikkinstrumenter i en ortodoks gudstjeneste. Gudstjenestene varer ofte lenge, fordi alle i menigheten går frem for å skrifte foran et Jesusikon. 

Det er kun presten og diakonen som kan gå gjennom Kongeporten, og symbolikken rundt porten er et tema som går igjen i liturgien.  Presten snakker om “dørene”: “Vi må leve slik at paradisets port ikke er lukket når vi kommer dit”, slo Guro Theodora Hotvedt fast.

Livet som ortodoks 

Livet som ortodoks er preget av tradisjon og fellesskap. Man stiller opp for hverandre og hjelper til. Mange vasker for eksempel kirken frivillig hver tirsdag. Hver onsdag er det åpen kirke, og mange russisk-ortodoks kristne kommer dit for å be og være sammen. Det er en svært fredelig menighet, og de er dedikerte og lojale overfor sine kirkelige tradisjoner, sin menighet og sin religion. Dette er kirkesamfunnet som vokser sterkest i Oslo for øyeblikket. 

Selv om denne religionen ble forfulgt og led hardt under kommunismens religionsforbud, og det ble vanskelig å være ortodoks fordi KGB førte lister over aktive medlemmer og brant mange kirker, så er de fortsatt et levende, stolt og sterkt kirkesamfunn.

2004 © Oslo katedralskole
Teksten er utarbeidet i forbindelse med prosjektet Midt blant mange (februar 2004)