Besøk, presentasjon og intervju :: om prosjektet

Den gresk-ortodokse menigheten i Oslo

Thor Olsens gate 9  (T. 22 11 50 33)

  • Medlemmer (verdensbasis): Ortodokse kristne: ca 225 millioner (adherents.com), 10 millioner gresk-ortodokse
  • Medlemmer (Norge): 400 gresk-ortodokse
  • Medlemmer (menighet): 400
  • Hjemmeside: http://www.greskorthodokskirke.no/

Se også:

Av Therese Foss, Hanne Fjeldstad Johansen og Sofia Nascimento Bakke (12. mars 2010)

Utenfor den rød-oransje kirkebygningen, ikke langt fra Deichmanske bibliotek, hovedbiblioteket i Oslo, møter vi mannen til hun som er leder for den gresk-ortodokse menigheten i Oslo. Han viser oss inn i et stort rom hvor det sitter noen mennesker og ser på tv. De hilser hyggelig og vi får møte Vasiliki Gemou-Engsæth. I tillegg til å være leder for menigheten sitter hun i styret til mange religiøse organisasjoner i Oslo og er overlege på Ullevål sykehus. 

Vasiliki har vært hyggelig nok til å klemme oss inn i sin svært hektiske timeplan. Vi går gjennom aktivitetsrommet, opp en tretrapp og inn i et stort kirkerom med høyt tak. Rommet er rikt utsmykket med ikoner, en prekestol er plassert på venstre side og helt foran er det en slags skillevegg mellom salen og alteret, som kalles ikonostas. Bak i rommet står det et vakkert orgel, men siden de gresk-ortodokse ikke bruker musikk til salmene, blir dette kun for pynt. Flere andre kristne menigheter bruker også dette kirkerommet, og de er alle ortodokse. Det er to rader med flere benkerekker, og vi setter oss helt foran.

 

Den gresk-ortodokse kirken har i dag ca. 10 000 000 medlemmer i Hellas. Menigheten i Oslo heter Evangelismos tis Theotokou, eller Marias bebudelseskirke, og har rundt 400 medlemmer. Ordet bebudelse henger sammen med fortellingen om engelen Gabriel kom til Maria med bud om at hun skulle føde Jesus. Menigheten ble stiftet i 1964, for å tjene de gresktalende gresk-ortodokse i Norge. Totalt finnes det ca 225 millioner ortodokse kristne i verden.

Vasiliki forteller oss at alle kirker springer ut fra det samme utgangspunktet. Ved det store skismaet i 1054 skilte den katolske og den ortodokse kristendommen lag. Konfliktene mellom de som senere ble katolikker og de som ble ortodokse hadde lenge bygd seg opp, og da de skilte lag mente begge at det var de som var den ekte kristendommen. De ortodokse holdt i svært stor grad på sine gamle tradisjoner, noe som vises den dag i dag. Selv Norge var ortodoks de første femti årene etter at kristendommen ble innført; Olav den Hellige er faktisk en ortodoks helgen, og det er det ikke så mange som vet. I motsetning til f. eks. den protestantiske kristendommen er helgener og ikoner svært viktige i den gresk-ortodokse kirken. Der den katolske kirken har en stor religiøs leder, paven, har grekerne fordelt makten på flere erkebiskoper. Alle de ortodokse grenene av kristendommen (russisk-ortodoks, serbisk-ortodoks osv) styres lokalt, men lederne møtes regelmessig for å diskutere saker som angår dem alle. Den gresk-ortodokse kirken sier Jesus mente at den som ville følge ham var velkommen til det, men han ønsket ikke å presse troen sin på andre. De er derfor ikke spesielt opptatt av misjon.

En gresk-ortodoks gudstjeneste bygger på eldgamle ritualer. Presten levendegjør tradisjonelle gudstjenesteformer kalt liturgier på gammelgresk og har ingen frihet til å bestemme gudstjenestens innhold. Det faste innholdet i gudstjenesten er en viktig tradisjon de gresk-ortodokse holder fast ved. Menigheten synger salmer uten akkompagnement og mottar nattverd. I Hellas vil en gudstjeneste starte klokken 07.00 og vare i ca. tre timer. I Marias bebudelseskirke foregår gudstjenestene den siste søndagen i hver måned. De starter klokken 11.00 og slutter rundt 12.00. Her har kirken tilpasset seg den norske kirkekulturen. Vasiliki røper at det ikke er så mange av medlemmene som kommer til gudstjenestene, men sier hun har full forståelse for dette. Medlemmene bor nemlig spredt over hele landet og har derfor ikke alltid muligheten til å være til stede. De heller sjeldne gudstjenestene gjør også oppmøtet vanskelig for enkelte.

Vi blir vist rundt i kirkerommet og presentert for de viktigste ikonene. Fremme ved alteret er det tre dører inn til et rom. På høyre side av den midtre døren er bildet av Jesus, ved hans side Johannes. På venstre side av døren er Maria og ved hennes side er ikonet som viser den bibelske hendelsen som har gitt navn til kirken, i dette tilfellet Marias bebudelse. Vasiliki forklarer at kvinner ikke kan gå inn i rommet bak ikonene, hvorfor er en lang historie! Kvinner kan derfor heller ikke være prester, men på spørsmål om det finnes flere spesielle kjønnsroller, svarer hun leende: "Er ikke det mer enn nok?!" Den gresk-ortodokse kirken legger stor vekt på at det guddommelige viser seg i religiøse handlinger. Ikonenes betydning henger sammen med dette, det samme gjør sakramentene, nemlig dåp som etterfølges av salvelse, skriftemål, nattverd, ekteskap, sykesalving og prestevigsel. Vasiliki forklarer at alle er like viktige og i stor grad ligner de katolske variantene. Salvingen svarer til den katolske kirkes konfirmasjonen, begge sakramentene handler om å motta Den Hellige Ånd. Men salvingen skjer rett etter spebarnsdåpen, mens konfirmasjon i den katolske kirke skjer langt senere.

På spørsmål om hva menigheten mener om prevensjon og abort svarer hun at hun som lege ikke kan ha et spesielt konservativt syn på dette. Samtidig presiserer hun at den gresk-ortodokse kirken ikke har et like strengt syn på emnet som mange andre grener av kristendommen. Hun forteller også at homofile ikke kan gifte seg i kirken. Som gresk-ortodoks kristen kan du gifte deg med medlemmer av alle ulike kirkesamfunn i kirken, men skal du gifte deg med noen som ikke tilhører den kristne tro, må du gjøre dette sivilt. En mann som lever i et homofilt samliv kan ikke være prest.

Vi spør Vasiliki hvordan det er å leve som gresk-ortodoks i et flerreligiøst Oslo og hun kan fortelle oss at det absolutt ikke er noe problem. "Vi samarbeider med hverandre og gjør masse ting sammen." Dette gjelder ikke bare med kristne samfunn, men også andre religiøse grupperinger og livssyn. Den gresk-ortodokse kirken er ikke bare en retning innenfor kristendommen, men også en veldig etnisk gruppering. Ca. 98 % av den greske befolkningen er gresk-ortodokse, og de utenlandske menighetene har hovedsakelig greske medlemmer. Dette er fortrinnsvis på grunn av at de ikke har fast boende prest i Oslo, og det er derfor vanskelig å gi voksne den nødvendige innføringen og undervisningen for konvertering. Marias bebudelses kirke har konverterte medlemmer som er stort sett døpt i Hellas, men de er i mindretall. Andre ortodokse kristne er også velkomne som medlemmer. Selv om gudstjenestene foregår på gresk, er ikke språket en stor hindring for ikke-greske medlemmer. Man behøver ikke å forstå liturgien, det viktigste er følelsen av samhold og Guds nærvær.

Vi har så vidt fått stilt alle spørsmålene våre før Vasiliki og mannen må skynde seg videre. De skal nemlig ut for å møte den greske ambassadøren på en kafé på Majorstuen. I alt hastverket tilbyr de oss allikevel skyss hjem, men vi skal i en annen retning. Svært fornøyde med dagens møte vandrer vi bortover Thor Olsens gate mot Ullevålsveien.

2004 © Oslo katedralskole
Teksten er utarbeidet i forbindelse med prosjektet Midt blant mange (februar 2004)