All Nations Full Gospel Church :: om prosjektet

All Nations Full Gospel Church (karismatisk kristendom)

St. Halvardsgate 20

  • Medlemmer (verdensbasis): ca. 5 000
  • Medlemmer (Norge): ca. 200
  • Medlemmer (menighet): ca. 200
  • Hjemmeside: www.anfgc.org

Av Helene Svendsrud, Max Eckbo Hallquist og Sara E. Ølness (27. januar 2009)

All Nations Full Gospel Church

Etter en trikketur til Gamlebyen i Oslo sto vi utenfor bygningen til All Nations Full Gospel Church. Bygningen så ved første øyekast ut som en lagerbygning og kun kirkens navn på postkassen fortalte oss at vi var kommet riktig. Innenfor var det mange pent kledde til stede. Det teppelagte gulvet med sofaer langs veggene ga en følelse av å være i en stue, selv om det ikke var mangel på kvadratmeter. Rommet var stort med flere benkerader som rettet seg mot en liten scene, og på den ene veggen hang et enkelt kors. Tre damer kom og hilste på og ønsket oss velkommen. Ikke lenge etter klokken ti steg et kor opp og satte i gang lystig lovsang, mens det stadig kom flere mennesker som sluttet seg til oss. Allerede ved refrenget i sangen begynte forsamlingen å reise seg, og snart stod hele menigheten på rundt 150 mennesker og priste Gud på hver sin måte: Noen klappet i forskjellige rytmer, noen danset, mens andre ropte ”amen!” eller ”halleluja!” med høy røst. En dame foran oss satt med hodet mellom beina i dype tanker. Den ene rytmen gikk over i en annen, forsamlingen sang og ba, noen ganger sammen, andre ganger hver for seg. Flere hender strakte seg mot himmelen og mot Gud. Etter nærmere en time gikk gudstjenesten over i en roligere fase og prest Veronica tok ordet. Hun holdt en engasjert preken fylt med energi og innlevelse, og vi fikk et glimt av tungetale. I korte trekk gikk Veronica gjennom forskjellige små bibelhistorier – hun leste dem høyt for menigheten, for så å analysere disse og trekke linjer til situasjoner i hverdagen. Deretter ble kjeks og druejuice sendt rundt; det var tid for nattverd. Etterpå kunne de som ville gi kollekt, før Veronica avsluttet gudstjenesten. Klokken nærmet seg halv to da vi takket for menighetens åpne velkomst og tok farvel.

Dette var ikke vårt første møte med All Nation Full Gospel Church, ANFGC. Tidligere i uka hadde vi allerede intervjuet Veronica på hennes kontor, og artikkelen nedenfor er basert på vårt intervju med henne.

All Nation Full Gospel Church ble stiftet i Toronto, Canada i 1982. Kirkesamfunnet hører til under karismatisk kristendom, og følger doktrinen til pinsemenigheter, men mener ikke selv den hører til sammen med andre pinsemenigheter. Menigheten kom til Norge for 23 år siden, og er den eneste menigheten i Europa bortsett fra en i Storbritannia. ANFGC er multinasjonal, og har medlemmer fra mer enn 60 forskjellige land verden over. Menigheten i Norge har ca. 200 medlemmer med 18 nasjonaliteter. Siden de fleste medlemmene kommer fra engelsktalende land, foregår gudstjenestene på engelsk som også er standardspråket generelt i menigheten. Det er et vidt aldersspenn i menigheten, men gjennomsnittalderen er tidlig i 20-årene. Kirken tilbyr også en rekke sosiale aktiviteter, som for eksempel danse- og musikkurs, i tillegg til lederkurs og hjelp til å skrive CV, jobbsøknad og liknende. Disse tilbudene er særlig rettet mot ungdom.

Menigheten mottar støtte fra Den norske stat, men blir for det meste finansiert av donasjoner og kollekt. Menigheten i Norge består hovedsaklig av immigranter, og majoriteten av disse er fra Ghana og Nigeria. Kirken fungerer i stor grad som et samlingssted der mennesker langt hjemmefra kan møte kjente, slappe av og høre nytt hjemmefra. ”It’s a home away from home,” beskrev Veronica det. Ifølge pastoren er det få som faktisk har tilhørt kirken før de kommer til Norge, men som hører om den gjennom mennesker de møter her.”Mange som kommer til Norge har få bekjente her og vi fungerer som et kjent sted, et avbrekk i en ny og ukjent kultur. Derfor har mange av medlemmene sterk tilhørighet til menigheten,” forteller Veronica.

Kirkesamfunnet har som mange andre kirkesamfunn en oppfatning av at det hellige på en eller annen måte skal være tilknyttet Gud. Innenfor kirkesamfunnet er det likevel litt forskjellige syn på hva det hellige er. Noen fra ANFGC vil hevde at det først og fremst er sentrale handlinger og objekter som brukes i gudstjenestene som er hellige. Med dette menes nattverden, dåpen, og Bibelen. Andre på sin side vil mene at alt er hellig, nettopp fordi Gud finnes i alt. Dåpen i ANFGC skjer på eget initiativ fra den som vil bli døpt, altså voksendåp. I dette ligger troen på at man gjennom dåpen oppnår frelse, og at man selv må være klar for å kunne motta denne. Til tross for at man i denne menigheten ikke har dåp av barn som små, er det vanlig at man bringer barnet fram for Gud. På samme måte som dåpen er dette en festanledning der familie og venner er til stede i gudstjenesten. Barnet bæres frem til alteret, men i stedet for at han eller hun blir renvasket av det velsignede vannet, ber man Gud om å passe på barnet og velsigne det. På denne måten håper man at Gud skal lede barnet, slik at det selv innser at veien til frelse går via Gud og Jesus Kristus.

Medlemmene av ANFGC har et felles syn på mennesket som syndefullt. De mener at vi blir født to ganger; først fysisk i møte med verden, og senere spirituelt i møte med Gud. Første gangen er vi en del av arvesynden. Den andre unnfangelsen skjer gjennom dåpen. Ved at man da tar del i Guds nåde blir man fri fra synden, fordi de mener at ingenting syndefullt kan være til stede i Guds nærvær.

Medlemmene av menigheten mener at alle mennesker er født med en nådegave - en spesiell begavelse tildelt av Gud. Denne begavelsen mener de at det er viktig å oppdage for å kunne bruke den til å leve et kvalitetsfullt liv, og ikke minst for å fremme Guds budskap. De er derfor svært opptatt av at medlemmene skal få mulighet til å prøve forskjellige aktiviteter som dans, musikk, ledelse og lignende i menigheten, slik at de kan finne sin særegne evne.

I tillegg til at kirken har gudstjenester på søndager er det forskjellige typer opplegg resten av uken. Det er også mulighet for morgenbønn hver dag mellom kl 05.00 – 09.00. Det tidlige starttidspunktet og den ”sene” avslutningen gjør det mulig for alle og enhver å ta seg en tur innom før jobb. Det er som regel flere forskjellige personer som leder bønnen under de øktene. De som leder bønnen har som regel gått et kurs i menigheten, men man kan av og til få besøk av bønneledere utenifra, samtidig som presten pleier å hjelpe til. Dette vektlegger i hvilken grad menigheten har lyst til å støtte og hjelpe sine deltagere gjennom vanskelig tider. Det uttrykker også et sterkt behov til å dele Guds budskap til enhver tid.
Akkurat som innenfor den norske statskirken, er det også innen ANFGC forskjellige meninger angående spørsmål om ekteskap, homofili, abort, prevensjon og skilsmisse. Vi har imidlertid valgt å basere vår tolkning av kirkens tanker angående disse spørsmålene på vårt intervju med presten i kirken. Det må understrekes at det ikke nødvendigvis er slik at disse tankene støttes av flertallet i menigheten.

Ekteskap er sett på som hellig, og skilsmisse er derfor lite akseptert.  Akkurat som i mange konservative kristne kretser, er det forventet at man skal gifte seg før man har samleie. En forskjell fra en del konservative kristne er at dersom man fullfører giftemål, er prevensjon helt greit. I troen på at man skal gjøre sitt beste for alle mennesker på denne jorden, er det viktig at man ikke får barn, med mindre man har resurser til å ta hånd om dem. Selv om prevensjon er lov, blir abort sett på med ublide øyne. Siden babyen har fått sitt liv av Gud, tror flere at man bryter med Guds vilje hvis man tar abort, fordi man stjeler et annet liv.

Vi spurte også Veronica om kirkesamfunnets syn på homofili. ”Homofili er ikke akseptert i ANFGC, uansett om man er praktiserende eller ikke. Ingen er født homofil - man velger det selv. Gud skapte mann og kvinne av en grunn; at man skulle kunne formere seg og videreføre arten, som det står i Bibelen. Hvis man skulle godtatt homofili, ville vi til slutt ikke klare å formere oss, og bli færre og færre. Det er også uforenelig med ekteskap, siden man ikke vil være i stand til å få barn. Det har vært et par tidligere homofile i menigheten som har gitt avkall på denne livsstilen fordi den ikke har gitt dem noe. Noen av dem har stått frem for oss og beklaget deres tidligere livsstil. Hvis man ser i Bibelen ble byene Sodoma og Gomorra utslettet av Gud fordi homoseksualitet ble praktisert, og det hater Gud. Samtidig som jeg hater det de gjør, elsker jeg menneskene - ”I love the people, but I hate what they do”. Det er fordi kirken har tro på alle mennesker. Hvis noen hadde tilstått overfor meg at de var homofile, ville jeg prøvd å snakke dem fra det.”

Selv om kirken har konservative syn på flere temaer, er ikke kvinnerollen en av dem. ”Bibelen skiller ikke mellom kvinne og mann,” forklarte Veronica. Kvinnelige prester er fullt akseptert, og det er forventet at mann og kone skal ha like rettigheter. Til tross for dette er det en klar oppfattelse av at mann og kvinne har individuelle oppgaver og hver sin plass i fellesskapet. Gud sa: ”Let the man lead”. Derfor har han en lederrolle i familien og tar gjerne ansvar for oppgaver utenfor hjemmet, mens konen først og fremst har oppgaver i huset.

Under vårt besøk i kirken var de vi snakket med reserverte når det gjaldt kirkens politiske engasjement. Vi fikk likevel vite at kirken kunne oppfordre til politiske aksjoner som for eksempel å gå i demonstrasjonstog. Kirkens egne synspunkter avgjorde om man skulle oppmuntre til politisk engasjement, og man kan derfor se mye av kirkens politiske linje ut ifra det vi har nevnt om kirken tidligere i artikkelen.

ANFGC legger stor vekt på at man skal følge Bibelen, noe som kom tydelig frem under intervjuet gjennom at Veronica stadig refererte til denne hellige boken i sine replikker. Det er denne som ligger til grunn for hele troen, og blir tolket svært bokstavelig. Det er årsaken til at Veronica ikke tror på utviklingsteorien og evolusjon - det er skapelsesberetningen som er hennes sannhet. Medlemmene av kirken tror også at det kun finnes to steder etter livet på jorden: himmel eller helvete. For å komme til himmelen hjelper det ikke bare å være god, man er nødt til å ha troen på Gud. ”Good deeds are good, but they wont bring you to heaven,” forklarte Veronica. Dette er hovedgrunnen til at ANFGC er svært misjonerende. Hvilken kirke man tilhører, er dog ikke så viktig, for her er det ikke kirken som frelser, men den individuelle troen på Guds ord.

2004 © Oslo katedralskole
Teksten er utarbeidet i forbindelse med prosjektet Midt blant mange (februar 2004)