Frelsesarmeen :: Templet korps og gudstjenesten :: Intervju :: om prosjektet

Frelsesarmeen Templet Korps

Kommandør T.I. Øgrims plass 4  (T. 22 99 85 40)

  • Medlemmer (verdensbasis): -
  • Medlemmer (Norge): 30 000
  • Medlemmer (menighet): -
  • Hjemmeside: www.templet.no

Se også:

Av Jan Thomas Hagen og Jon Arild Lund (8. februar 2004)

Frelsesarmeen

Det vi i dag kjenner som Frelsesarmeen fikk se dagens lys i Mile End (London) under navnet "The East London Christian Mission", stiftet av metodistene William og Catherine Booth. Dette skjedde allerede i 1865 og spredte seg raskt rundt om i England. 13 år etter starten fikk stiftelsen et nytt navn, "The Salvation Army" (Frelsesarmeen), noe som har holdt seg til nå. Frelsesarmeen fikk etter hvert også anerkjennelse som en institusjon innenfor kirken og holder derfor flere seremonier som konfirmasjon, bryllup og begravelse. I Norge anses allikevel ikke Frelsesarmeen som et kirkesamfunn, dette pga det sosiale arbeidet de gjør. Det er bedre for Frelsesarmeen i Norge å forbli en menneskerettighetsorganisasjon fremfor å bli et "statsautorisert" kirkesamfunn rent driftsmessig. Etter hvert som Frelsesarmeen ble høyere og høyere ansett, krysset man havene og startet arbeidet i andre land, på andre kontinenter. Pr. 1999 har The Salvation Army virksomhet i 105 land på alle kontinenter. Selv om Frelsesarmeen har basert sine ideer på kristendommen og Bibelen (se trosartiklene), kan vi finne flere slike institusjoner i tradisjonelt ikke-kristne land. Dette er neppe populært i alle land, men har nok overlevd ettersom Frelsesarmeen ikke er misjonerende i samme grad som flere andre stiftelser. Det er i tillegg et veldig åpent miljø, og man trenger langt ifra å være medlem for å være på møter. Frelsesarmeen er en ideologisk organisasjon som jobber med å forbedre hverdagen til de svake i samfunnet. Helt siden organisasjonens dannelse i Øst-London i 1868 har målet vært Soup-Soap-Salvation, i den rekkefølgen. Dette innebærer da også at man måtte innlede møtevirksomhet for å bringe det kristne aspektet inn i organisasjonen, og det er dette Frelsesarmeens menigheter over hele verden handler om.

Medlemsskap

Frelsesarmeens medlemmer er inndelt i flere forskjellige grupper. Det finnes mange forskjellige måter å være knyttet til organisasjonen på, og ettersom den følger en militær rangordning er det forskjellige grader av medlemskap, også helt ned på menighetsnivå. Den enkleste offisielle tilknytningen man kan ha til Templet korps er å være tilhørig. Dette vil si at man erklærer at Frelsesarmeen Templet korps er den menigheten man regner som sitt åndelige hjemsted. Det er ingen krav om at man må komme eller at man ikke kan delta på andre menigheters møter, men dette er en måte å knytte seg mer til menigheten. En annen måte å bli medlem i Templet er å bli soldat. Dette er en mer bindende innvielse som innebærer at man skriver under på en del punkter og avlegger et løfte ovenfor Gud og menigheten at man skal gjøre sitt beste for å holde disse løftene. Soldatene har også muligheten til å bære uniform, men dette er ikke påtvunget. Ellers gjelder det samme som for de som blir tilhørige.

For de som er interessert i å melde seg som frivillige for å jobbe med mye av det Frelsesarmeen er kjent for å jobbe med så finnes det muligheter for dette, men disse oppgavene er fordelt regionalt mer enn de er fordelt fra menighet til menighet. Hvis dette er tilfelle vil det nok være lurt å ta kontakt med korpsleder Jostein Nielsen, enten ved å oppsøke korpset eller å maile ham på jostein@templet.no. Frelsesarmeen Templet korps har ellers gode hjemmesider som finnes på www.templet.no. Ellers har Frelsesarmeen på sine egne hjemmesider frelsesarmeen.no i tillegg spesiell informasjon om Templet korps. Her finnes mye informasjon om korpsets aktiviteter, mål og deres budskap.

Templet Korps

Fra Templet

Bilde fra Templet Menighet

I tillegg til sitt arbeid for å hjelpe de som trenger det mest, har Frelsesarmeen flere sosiale aspekter innenfor sine korps. Sverige var blant de første som startet sin egen Frelsesarmé i Skandinavia, i 1882, mens vi i Norge ikke fikk opprettet en før i 1886, på Grønland i Oslo. I den samme virksomheten ble Island og Færøyene innlemmet. På to rom på Vaterland forsøkte man sitt ytterste å hjelpe til der nøden var størst. Det var selvsagt ingen tilfeldighet at man valgte Vaterland som tilholdssted, ettersom det var regnet som "slummen" i Oslo. Etter få år i Oslo åpnet et korps ved St.Olavs Plass. Det ble kalt Templet og åpnet 22 januar 1888. Frelsesarmeen Templet Korps på Kommandør T.I. Øgrims Plass/Ullevålsveien er det største Frelsesarmé-korpset i Norge. Det ble startet den 22. januar i 1888 og ligger i dag i tilknytning til Frelsesarmeens hovedkvarter for territoriet som omfanger Norge, Island og Færøyene. Menigheten har mange forskjellige grupper; Hornmusikk, Strengmusikk (voksenkor) og Hjemforbund for de mer voksne. Musikkorps, Gospelkor, Idrettsturneringer, Festivaler, Speideraktiviteter og til og med "Nerdweekend" (for dem som interesserer seg for PC'er og slikt) for de litt yngre, men disse er åpne for alle. De siste gruppene er mer attraktive for unge mennesker.

Gudstjenesten

På møtefronten er det møter hver søndag morgen klokken 11.00. Disse hellighetsmøtene, som de blir kalt innad i menigheten, er tiden da menigheten kommer sammen og har sin stund sammen med Gud. Møtene inneholder lovsang, bønn, hornmusikk og taler, men i motsetning til Statskirken og en del andre kirkesamfunn har ikke nattverden en fast plass i denne gudstjenesten. På et møte i Templet vil du tidlig legge merke til at mange av de tilstedeværende bærer en sort uniform. Dette er plagget som kjennetegner Frelsessoldatene, de som er medlemmer av menigheten. Man må ikke være Frelsessoldat for å delta, men en del er det. Noen er også tilhørige, noe som vi vil beskrive seinere.

Ungdommene i menigheten har også sine egne møter annenhver søndag kveld klokken 18.00. Disse møtene inneholder først og fremst lovsang på ungdommens premisser. Lyd, lys og stemning er viktige elementer i disse møtene. Møtene er et samlingspunkt for menighetens unge, så vel åndelig som sosialt.

Fem kjappe med Jostein Nielsen

Jostein Nielsen er korpsleder for Templet Korps og jobber til daglig med driften av menigheten og alt det innebærer.

Hvorfor er ikke dåp og nattverd naturlige deler av gudstjenesten her i Templet?
- I Frelsesarmeen ser vi på dåp og nattverd som gode symboler på Kristi offer for oss, men vi tror ikke at det ligger helligdom i handlingen selv. Vi har det ikke som et sakrament av den grunn at vi ikke tror - som de blant annet gjør i statskirken - at "dette er Jesu legeme og dette er Jesu blod".

Hvorfor er uniformen viktig i Frelsesarmeen?
- I oppstartsfasen var det viktig for William Booth å skape en identitet for organisasjonen samtidig som man kunne skape likhet for alle dens medlemmer. Uniformen ble løsningen på dette. Det var et billig plagg som så godt som alle hadde råd til og ble raskt et symbol for alt Frelsesarmeen stod for.

Synes du det er problematisk at soldaten Brynjar Mehling er forsvareren til Mullah Krekar i den pågående rettsaken mot ham?
- Overhodet ikke. Frelsesarmeens mål har alltid vært å beskytte de svake i samfunnet, og i dette tilfellet er det faktisk Mullah Krekar som er den svake parten. Vår oppgave er ikke å bedømme om Krekar er skyldig eller ikke, men å sørge for at rettsikkerheten blir bevart. Jeg synes faktisk Frelsesarmeen som organisasjon godt kunne gått inn som Mullah Krekars forsvarere så lenge det er på de premisser vårt eksistensgrunnlag bygger på.

Er det problematisk at Frelsesarmeens menigheter ofte drukner i det sosiale arbeidet organisasjonen bedriver?
- Det er jo klart vi skulle ønske at flere kom til korpsene våre for å delta i menighetsdelen av Frelsesarmeen også, men vi føler ikke at vi drukner. Media og samfunnet generelt har ført til at det alltid vil være det sosiale arbeidet som trekkes fram, men dette må vi bare forholde oss til og gjøre det beste ut av.

Hvor skal man gå for å delta i frivillig arbeid for Frelsesarmeen?
- Dette er et spørsmål vi ofte får, og det eneste jeg kan gjøre er vel å henvise til Frelsesarmeens institusjon i Urtegata på Grønland i håp om at de måtte trenge noen hjelpsomme sjeler. Ellers må jeg nok henvise til Frivillighetssentralen. Det er fantastisk at folk vil støtte opp om vårt arbeide, men det er nok slik at det tar tid å sette seg inn alt det vårt arbeid omfatter, vi har allerede et fint oppbygd nettverk. Det vi trenger, er folk som kan tenke seg å delta i lengre frivillig arbeid over en tidsperiode på ett år eller mer, slik at man virkelig kan bruke dem på en aktiv måte etter at de er innført i hva arbeidet går ut på.

2004 © Oslo katedralskole
Teksten er utarbeidet i forbindelse med prosjektet Midt blant mange (februar 2004)