Pinsebevegelsen :: Besøk og intervju :: om prosjektet

Filadelfia-menigheten (pinsebevegelsen)

St. Olavs gate 24  (T. 22 03 31 00)

  • Medlemmer (verdensbasis): 450 000 000 (1999) / 500. mill. (pinsebevegelsen.no)
  • Medlemmer (Norge): 39 590 (2009)
  • Medlemmer (menighet): 2363 (2009)
  • Hjemmeside: www.filadelfia.no/

Se også:

Av Ingvild Amrud Jensen, Nora Marie Haune Bornø, Thanh An Thi Nguyen, Tien Thuy Le (3, mars 2010)

Menigheten i Filadelfia er en del av pinsebevegelsen, en kristen vekkelsesbevegelse som oppstod i USA på begynnelsen av 1900-tallet. Den hadde en bakgrunn i forskjellige karismatiske bevegelser, men særlig hellighetsbevegelsen. Gjennombruddet kom i 1906 i en av Los Angeles små menigheter som ble ledet av predikanten William Seymour. Under et møte begynte en åtte år gammel gutt å tale i tunger og dette førte til at menigheten ble et pilegrimssted for alle som søkte åndelig hjelp. Herfra startet pinsebevegelsen å spre seg over hele USA. Det samme året nådde bevegelsen Norge takket være predikanten Thomas Ball Barratt. Menigheten i Filadelfia, den norske pinsebevegelsens største menighet, ble grunnlagt i 1916 i Kristiania av Barratt og hadde da rundt 200 medlemmer.

Pinsebevegelsen er oppdelt i mange samfunn og frittstående menigheter i hele verden, derfor kan lærespørsmålene mellom enkelte grupper variere noe. Generelt er bevegelsen teologisk konservativ og i tillegg til dåpen (de praktiserer voksendåp) har de en lære om Åndens dåp som er knyttet til den første pinsen da disiplene ble fylt av den Hellige Ånd. Denne opplevelsen karakteriseres ved mange forskjellige nådegaver og av dem framheves spesielt tungetalen og helbredelse ved bønn.

Filadelfias bygning er plassert sentralt i byen og er lett å finne. Bygget ligger rolig og fredfullt i St. Olavs gate, selv om det er plassert midt i Oslos hektiske byliv med Nationaltheatret på den ene siden og Universitetsgaten på den andre siden.

Vi ble møtt av to blide bibelskolestudenter, Jeanette Markussen og Line Rasmussen, begge tidlig i tjueårene, som først tok oss med opp i det som kan kalles kontoravdelingen til Filadelfia. Denne var i et eget, stort bygg eid av et medlem i menigheten, hvor flere rom og etasjer ble leid ut til andre grupper og foreninger. Formålet "kontorbygg" og at det skulle kunne brukes til andre ting også, kan være noe av grunnen til at bygget ikke var religiøst preget på noen måte.

Inne på et lite møterom ble vi tilbudt te og boller – og etter litt småprat om løst og fast, var vi i gang.

Vårt første spørsmål dreide seg om navnet til menigheten. Googler du Filadelfia, får du opp mange kirkesamfunn med dette ordet i sitt navn. Siden det er så mye brukt, hvor kommer det fra? Line mente det hadde tilknytning til Johannes’ åpenbaring, der menigheten Filadelfia var en god menighet etter Guds hjerte.

Som en del av Pinsebevegelsen, fremhever menigheten i Filadelfia spesielt Den Hellige Ånds tilstedeværelse. Gud sendte Den Hellige Ånd ned på jorden da Jesus steg opp den tredje dag, men i motsetning til sistnevnte kan Den Hellige Ånd være overalt og hos oss alle samtidig. Dette kommer til uttrykk i gudstjenestene i Filadelfia, som er mye friere enn dem i statskirken. I stedet for faste liturgiske elementer legges mye vekt på lovsang og at deltagerne er frie til å respondere på Gud på ulike måter. For eksempel kan en som føler seg talt til av Gud, dele dette med resten av menigheten. Dette forekommer av og til som tungetale, og det er ikke alltid at den som snakker selv, forstår budskapet. Da hender det at andre kan oversette og formidle det som blir talt i tunger.

Den allerede nevnte lovsangen er også noe som er spesielt for Pinsebevegelsen, og da menigheten i Filadelfia. Denne har en sentral plass i gudstjenestene. Lovsangen gir uttrykk for kjærlighet til Gud. Den fremføres av et stort band, der medlemmene rullerer, men resten av menigheten deltar også. Som regel er det et av medlemmene i pastorteamet som holder prekenen, fordi han/hun har noe på hjertet.

For å være medlem i Filadelfia må man ha gjennomført "troens dåp". Det vil si at man ikke kan døpes i Filadelfia før man er bevisst på sin egen tro og tar et bevisst valg om å døpes. Men regelen om at man må være voksendøpt for å bli medlem er nå oppe til høring. Dette vil ikke si at det ikke lenger er viktig å ta et selvstendig valg i forhold til troen sin. I dag er mange aktive i menigheten uten å være offisielle medlemmer. Dette understreker menighetens åpenhet, og kan også ha en sammenheng med at mange kommer i kontakt med menigheten som ungdommer eller i voksen alder. En del oppsøker Filadelfia når de flytter til hovedstaden, for eksempel for å studere. At de velger å komme nettopp til denne menigheten har sannsynligvis noe med størrelsen og den utadrettede profilen å gjøre.

Våre to intervjuobjekter går begge på Bibelskolen, som drives av Filadelfia. Det er som et annet fulltidsstudium, og elevene fordyper seg i Bibelen, livsstil og relevante temaer for kristne. På denne måten kan man komme nærmere Gud og fordype seg i troen sin. Studiet inneholder både teori og praksis, der sistnevnte er en viktig del av Filadelfias virksomhet. Menigheten driver mye utadrettet arbeid, som for eksempel bønn på åpen gate. Grupper av aktive i menigheten går rundt i Oslos gater, særlig de belastede områdene i byens sentrum, og ber for dem som trenger det – både høyt og inni seg. Andre slike samfunnsnyttige tiltak er arbeid med innvandrerungdom, åpen café for narkomane, åpent bønnekapell og leksehjelp. Disse er tilgjengelige for alle.

Flere ganger i løpet av intervjuet ble det presisert at menigheten ønsker alle velkommen – også de som ikke enda har tatt imot Jesus. Menigheten i Filadelfia ser ut til å ha en veldig åpen og imøtekommende profil ut mot samfunnet. Selv om man ikke har noen tilknytning til Filadelfia, skal man kunne komme alene og føle seg tatt imot av fellesskapet. Dette er imidlertid noe menigheten selv er bevisst på at kan forbedres. Den Hellige Ånd er en del av oss, og dermed finnes Gud i alle mennesker. Denne overbevisningen legger til rette for en vektlegging av alle menneskers likeverd, fordi de er født i Guds bilde. Samtidig som de er åpne for alle, og fremmer respekt for andre religioner, mener menigheten i Filadelfia at det er kristendommen som er den sanne religion. Troen på at de i Jesus har funnet sannheten er til stede gjennom hele intervjuet, og følges opp med stadige referanser til Bibelen.

Som et resultat av å anerkjenne at vi i Oslo har flere innganger til troen på Jesus, samarbeider menigheten også med andre kristne menigheter. Et eksempel er "Bønn for Oslo": Hver tirsdag er lokalene i St. Olavsgate åpne hele dagen, og forskjellige menigheter blir invitert til å holde bønn. De ulike menighetene står på lik linje, og som alle andre arrangementer er dette også åpent for enhver. Som det ble sagt i intervjuet: "Vi tror jo på samme Jesus, vi har bare ulike uttrykk". Det ble også sagt at de yngre medlemmene er mindre opptatt av forskjeller enn tidligere generasjoner. På en annen side samarbeider ikke menigheten med andre religioner og livvsyn enn dem som deler deres syn på Jesus som Guds sønn. I sin tro på at de har funnet den sanne og ekte religion, blir det dermed naturlig for menigheten å drive misjon. Dette skjer på flere måter, men oftest i relasjoner til andre, for eksempel venner og familie. Når en har funnet noe som blir så viktig for en, får man et behov for å dele det med andre – slik at de også kan ta imot Jesus og oppleve Guds kjærlighet.

Men en oppfatning av at en selv tror på det eneste riktige, vil også fungere ekskluderende overfor andre livstolkninger. Det går helt fint an å ha venner som ikke deler din religiøse overbevisning, men et ekteskap med en ikke-troende, eller et annet religiøst syn, tror ikke de to jentene at ville fungert. Dette er fordi man har det nevnte behovet for å dele det som er viktigst i livet: kjærligheten til Gud. Imidlertid er det ikke noe forbud mot et slikt ekteskap – det er generelt få forbud i menigheten. Man tror på at et menneske som har tatt imot Jesus vil velge det riktige, fordi man kjenner hva som er etter Guds vilje "og hva som ikke vil behage Ham", var formuleringen intervjuobjektene våre brukte. Dette på tross av at man har et nokså konservativt syn på en del kontroversielle temaer, som abort, sex utenfor ekteskap og homofili. Når det gjelder sistnevnte tema, er det greit å ha homofile følelser – det er det å leve ut disse som blir ansett som "feil"; noe som ikke behager Gud. Noen tror også at homofile kan "helbredes", og at Gud kan hjelpe disse til også å leve et godt liv. Mennesket synder ved å handle, tenke og si ting som ikke er i overensstemmelse med Guds kjærlighet (sjalusi, misunnelse, grådighet, egoisme etc.), og Gud vil alltid komme med tilgivelse, og råd om hvordan en kan oppnå et best mulig liv på jorden.

Når det gjelder et liv etter døden, tror menigheten i Filadelfia på dommedag. Der vil de som har tatt imot Jesus få leve et evig liv med Gud. De som derimot ikke har gjort dette, blir dømt til et evig liv uten Gud. Noe som ble fremhevet er at Gud fremfor alt elsker og lengter etter å være med menneskene, og at han er en rettferdig dommer. At ikke alle lever i troen på denne sanne Gud, forklares med at Han skapte mennesket med en fri vilje – og at mennesket selv må velge å ta Ham imot og leve med Ham.

Etter intervjuet viste jentene oss lokalene vegg i vegg med kontorbygget. Rett ved siden av ligger bønnekapellet, og til høyre for hovedinngangen til menighetslokalet. Der finner man både møtesaler og en kafé i underetasjen. I tillegg har de en bokhandel, rom til å holde kurs, rom for korøvelser og aktiviteter for barn og unge og lignende. Kafeen var stor og meget ryddig. I kafeen ble det denne kvelden holdt et "alpha-kurs", som er rettet mot søkende mennesker og dem som ønsker å diskutere tro og tvil. Selve lokalet hvor det foregikk gudstjenester og andre arrangementer ved høytider (som i juletider og påsken), var utrolig stort med hundrevis av seter både oppe og nede. Det er satt opp ordentlige anlegg og annet teknisk utstyr, for dette er en menighet hvor de synes det er viktig å få brukt egenskapene Gud har gitt dem til å spille musikk, danse, synge, fremføre skuespill osv. Lengst oppe var det et vannbasseng til dåp. Alt i alt har menigheten i Filadelfia godt med plass som de kan utnytte til aktivitetene sine.

På tross av sin klokkeklare tro på Gud, er det også åpent for tvil og spørsmål i menigheten. Mange av spørsmålene vi stilte under intervjuet, hadde intervjuobjektene tidligere stilt seg selv. Allikevel; hadde alt vært åpenbart, hadde det ikke vært noe å tro på. Da ville det vært viten.

2004 © Oslo katedralskole
Teksten er utarbeidet i forbindelse med prosjektet Midt blant mange (februar 2004)