Oslo domkirke :: Den lutherske kirke :: Den lutherske kirke i Norge :: om prosjektet

Oslo domkirke (luthersk kristendom, statskirken)

Stortorvet 1  (T. 23 31 46 00)

  • Medlemmer (verdensbasis): 74 mill. (lutheranere)
  • Medlemmer (Norge): 3,9 mill.
  • Medlemmer (menighet): ca 3 500
  • Hjemmeside: www.oslodomkirke.no

Se også:

Av Baqir og Christoffer på vegne av 3G. Bilder: Bohan og Hussein. (5. februar 2014)

Oslo domkirke

Oslo domkirke er en korskirke som ligger rett foran Stortorvet i Oslo sentrum, et par steinkast unna Oslo S. Vi, dvs klasse 3G, har en fagdag i religion og etikk en februardag 2014, og kommer fram hit etter å ha vært på besøk i en helt ny shiamoské sør i Oslo (se egen artikkel her på nettstedet).

Vi har avtale med presten Jan Christian Kielland, og han møter oss når vi kommer inn i kirken. Han forteller først om kirken som ble reist i 1697. Opprinnelig har navnet vært Vår Frelsers kirke, og den ble bygd i barokkstil. Men i 1850 fikk kirken nygotisk interiør. I 1950 ble kirken restaurert på ny i forbindelse med Oslo bys 900-årsjubileum, og den fikk tilbake sitt opprinnelige barokke interiør. Det var også nå den fikk navnet Oslo domkirke. At det er en domkirke, betyr at den er hovedkirke i et bispedømme. Oslo domkirke er hovedkirke for Oslo bispedømme i Den norske kirke som er en luthersk kirke. Orgelet over hovedinngangen er flott og får fram hvor viktig musikken er i en luthersk kirke, forteller presten oss.

For den som besøker kirken for første gang, kan det virke litt som å gå tilbake i tid. Kirken er pyntet med malerier på veggene og gjenstander fra gamle dager og det er en sterk lukt av stearinlys inn i kirken. Presten forteller videre at til forskjell fra en katolsk kirke, finnes det ikke så mange helgenbilder på veggene og det finnes ikke oppbevart noe brød fra nattverden i kirken når det ikke er gudstjeneste.

Vi sitter i kirkebenkene, og presten spør om vi har vært i kirken før. Noen rekker opp hånda og han virker fornøyd og sier at det er ganske mange. Presten forteller også at døpefonten som står ved siden av lysgloben, ble gitt av rektoren ved Oslo katedralskole på 1700-tallet, og den viser tilknytningen mellom domkirken og skolen vi er elever på. 

 

Presten viser oss prekestolen og kongelosjen og understreker at kongen har vært viktig for den lutherske kirke i Norge. Domkirken har på en måte vært en offisiell kirke. Statsbegravelser har for eksempel blitt lagt til denne kirken. Hvis det er noen som har gjort en spesiell tjeneste for Norge og dør, skjer begravelsen her. Dette var også den kirken hvor kronprins Haakon Magnus og kronprinsesse Mette-Marit giftet seg.

Presten sier at trosbekjennelsen har en stor betydning i kristendommen. Den forteller om troen på den treenige gud, selv leser han det leddet i den apostoliske trosbekjennelsen som handler om Jesus som Guds sønn og frelser. Videre forteller han at et høydepunkt i gudstjenesten ved siden av prekenen, er nattverdfeiringen. Ifølge den lutherske kirke er Jesus til stede i brødet og vinen som kropp og blod under feiringen. Tidligere knelte man under nattverden, men i dag er det vanligst å gå fram og motta brød og vin stående.

I møte med presten kom vi også inn på uenigheter mellom folk i den lutherske kirken. Han fortalte at Den norske kirke har hatt kvinnelige prester siden 1961. Først var mange imot, men nå synes de fleste det er fint. Uenigheten handler gjerne om hvordan man tolker Bibelen. Jesus møtte mange kvinner og kvinnene var de første til å fortelle om Jesu oppstandelse fra de døde. På den andre siden er det noen skriftsteder i Paulus-brevene som har blitt brukt til å forsvare at bare menn kan være prester. Presten nevnte også at homofili er et tema man er uenig i i Den norske kirke. Noen mener at det er galt, men de fleste norske biskoper mener at det er greit.

Den lutherske kirke

Den evangelisk-lutherske kirke springer ut av Luthers arbeid på 1500-tallet. Martin Luther (1483-1546) kritiserte flere forhold i den katolske kirke, blant annet avlatshandelen der kirken skaffet seg inntekter ved å selge avlatsbrev til kristne som ønsket tilgivelse for syndene sine. Kritikken førte til store forandringer både i organisering og lære og opprettelsen av et nytt kirkesamfunn. Det er disse forandringene som kalles “reformasjonen”. I dag er det ca 74 millioner medlemmer i de kirkene som er knyttet til Det Lutherske Verdensforbundet. De største medlemskirkene finner vi  i Tyskland, Norden og USA.

Menneskesynet i den lutherske kirke tar utgangspunkt i at mennesket er skapt i Guds bilde. Siden de er kristne, tror lutheranere at Jesus er frelseren og man må innse sine synder og la seg forandre. Det pleier å skje i gudstjenesten ved hjelp av Guds ord. I kirken er alle stilt på lik linje, prest og biskoper er like viktige som meg. Men biskoper ordinerer prester og har tilsynsansvar. Folk trenger fortsatt “spesielle” personer som forkynner ordet og deler ut sakramentene.

Kirken har to sakramenter, nattverd og dåp. Begge sakramentene foregår i kirken. Under nattverden er brød og vin Jesu legeme og blod. Dåp er et viktig sakrament som gir medlemskap i kirken. De fleste blir døpt som barn, men det er ingen aldersgrense for dåp. De lutherske prestene døper altså spebarn.

Det muntlige ordet har stor betydning med prestens preken i søndagsgudstjenesten som et høydepunkt. En preken er en tale over en bibeltekst der presten skal gjøre evangeliet forståelig for tilhørerne. I den lutherske kirken lever troen på at når prekenen holdes, kommer Gud og frelser fra alt ondt. Bibelen leses ikke bare i gudstjenesten, men det er også mye bibellesning utenfor gudstjenesten.

Også musikken er en viktig del av gudstjenesten i den lutherske kirke. Fra Tyskland har orgelmusikken spredt seg til andre land, og orgelpiper er et typisk trekk ved et luthersk kirkerom.

Den lutherske kirke i Norge

Luthersk kristendom ble innført i Norge den 2.september 1537. Da var Norge under Danmark, og vedtaket ble gjort i København. Befolkningen i Norge ble ikke reformert over natta, men det kom prester og bekjennelsesskrifter fra utlandet som sakte reformerte det religiøse livet hos oss. 

Helt fram til nyere tid har det vært sterke bånd mellom stat og kirke i Norge. I Grunnloven av 1814 tas det nærmest for gitt at en nordmann er medlem av Den norske kirke, den lutherske kirken i Norge. Men dette har endret seg i moderne tid. Fortsatt er tre av fire nordmenn medlemmer av denne kirken, og fortsatt er den nevnt i Grunnloven. Men de sterke båndene mellom stat og kirke i Norge har nå løsnet. Fram til 2012 måtte over halvparten av den norske regjering være medlemmer av Den norske kirke. Sånn er det ikke lenger. Og samtidig har kirken fått større indre selvstyre. I dag er Kirkemøtet som møtes en gang i året Den norske kirkes øverste organ. Kirkerådet driver kirkens arbeid mellom disse møtene. På bispemøtet samles biskopene, som er de øverste lederne i Den norske kirke. Rådsstrukturen er bygd ut med bispedømmeråd og menighetsråd.

2004 © Oslo katedralskole
Teksten er utarbeidet i forbindelse med prosjektet Midt blant mange (februar 2004)