Buddhismen :: Intervju :: om prosjektet

Paramita meditasjonssenter (tibetansk buddhisme)

Hegdehaugsveien 14B

  • Medlemmer (verdensbasis): 400 mill.
  • Medlemmer (Norge): 15 000
  • Medlemmer (menighet): -
  • Hjemmeside: -

Se også:

Av Halvard Hølleland og Heidi Stemmen (6. februar 2004)

Buddhismen

Jeg fant veien fram til Lorry's på hjørnet i Hegdehaugsveien og litt nede i gata finner jeg et skilt som virker kjent, Buddha bok & bilde. Jeg står og kikker litt nysgjerrig inn gjennom de store vinduene, hvor hyllene er fulle av bøker om buddhismen og det står utstilt buddhastatuer i alle størrelser og fasonger i glassmontere. Plutselig kommer en mann gående, som låser opp døra inn til butikken, smiler og presenterer seg som Espen Arnesen. Espen Arnesen er lærer på Teologisk fakultet ved Universitetet i Oslo og underviser bibelhebraisk. I tillegg er han lærer i norsk og samfunnsfag for voksne fremmedspråklige ved Rosenhof voksenopplæringssenter.

Vi tar av oss på beina, og trasker ned trappen til et lite rom som kunne vært et helt vanlig lite kjellerrom. Det eneste som skiller dette ut fra et annet hvilket som helst annet rom er putene som ligger på gulvet og et slags alter med sju skåler, noen blomster og en stor buddhastatue. Jeg befinner meg i Hegdehaugsveien 14 b, i kjelleren til Buddha bok & bilde, - i Paramita meditasjonssenter for å prøve og finne litt mer ut om buddhismen.

Arnesen begynner å snakke litt generelt om buddhismen, de forskjellige retningene innenfor buddhismen og religionens utbredelse i Vesten. Han forteller at buddhismen kom til Vesten på midten av 1800-tallet ved at reisende kjøpte med seg bøker og skrifter om buddhismen fra Østen. Først etter andre verdenskrig kom de første praktiserende buddhistene til Norge. Buddhismen er veldig ulik mange andre religioner. Mye på grunn av det går an å kombinere buddhismen med andre trosretninger, nettopp fordi buddhismen er en meget åpen og tolerant religion som lett lar seg påvirke og glir lett inn i det samfunnet der den blir praktisert.

Det grunnleggende med buddhismen er å forsøke å forholde seg til at livet er i konstant forandring, og det er opp til hver enkelt å gjøre det beste ut av hvert øyeblikk. Fordi hvert øyeblikk er et unikt øyeblikk hvor du har muligheten enten å handle utefra vaner, forutinntatthet og innbilninger, eller - som buddhismen anbefaler og holder fram som mulig: med våken tilstedeværelse og nærhet til det som er, i stedet for det "innbiller" oss.

Buddha

Buddha

Buddhismen har en syklisk forståelse av verden, og buddhistenes syn på virkeligheten går ut på at alt er i en vedvarende endringsprosess, der ingen forblir uendret. Man kan på en måte si at alt er nytt hvert eneste kommende nye øyeblikk, "født" av det som var i det forutgående øyeblikket. Det er ingen Gud som har skapt verden eller som skal tilbes i buddhismen.

Et viktig symbol i buddhismen er alle statuene av Buddha. Buddha betyr "den våkende" og ble født ca. 450 år f. Kr og da han var 30 år gammel kom han til innsikt i noen grunnleggende sannheter om livet, som han brukte resten av livet på å undervise andre. Han døde en naturlig død da han var 80 år gammel. Buddha er ingen Gud, men en person som underviste andre i hva han mente var viktig for menneskene. Ser man på et bilde en som hilser i Østen, hilser de ofte på måten Buddha personen på bildet gjør.

Det er tre viktige årsaker til at hendene er samlet på denne spesielle måten. Den ene hånden representerer sinnet, og skal gjenspeile vår evne til tilstedeværelse og klarhet. Den andre hånden er for kjærligheten, medfølelse og vår iboende evne til betingelsesløs godhet. Det å forholde seg til virkeligheten og leve i det som finnes og utefra den enkle sannheten at hvert "nå" er livet, samt begynnelse på all framtid for en selv og andre. Når man flytter hendene litt ned, og foretar selve hilsningen, uttrykker dette fredfullheten i selve sinnet. Den siste setningen bør heller være: Å praktisere buddhisme, eller å være buddhist, er å ta fatt i disse tre naturlige evnene vi har: tilstedeværelse og klarhet, betingelsesløs kjærlighet og godhet, og sinnslikevekt og fred, og å la våre tanker ord og handlinger har utspring i dem.

Buddhismens etikk bygger på at alle levende, sansende skapninger ønsker å ha det godt; ingen ønsker ufrivillig å bli påført lidelse. Buddhismen er derfor ment som et verktøy for å angripe og rykke opp "med rota" de evnene man har til å tenke, snakke og handle utefra innbilninger, hat, grådighet, hovmod og misunnelse. Dermed fremme ens naturlige evne til innsikt, oppmerksomhet, godhet, fredfullhet og glede. Det buddhistene gjør for å fremme disse evnene, er å praktisere gavmildhet, etikk, tålmodighet, innsatsvilje, mental tilstedeværelse og visdom.

Intervju med Espen Arnesen

Hvordan er det å leve som buddhist i Norge?
- Siden buddhismen er en tolerant religion er det lett og leve som buddhist i Norge. I dag er det omtrent 20 000 buddhister i Norge, hvorav 8000 av dem er innmeldt i Buddhistforbundet. Siden buddhismen er en meget tilpassningsdyktig religion, har den ingen problemer med å bli praktisert. Buddhister bærer ingen spesielle kjennetegn slik som for eksempel jødene bruker jødekalotten. Det er kun munker og nonner som har egne gjenkjennelige klær, tilpasset natur- og klima der de bor. Det er ingen spesielle regler når det gjelder klær og mat, og det er derfor lett å leve som buddhist i Norge.

Hva gjør en praktiserende buddhist?
- En praktiserende buddhist driver blant annet med meditasjon, en form for oppmerksomhetstrening. Buddhismens vei til opplysning er tradisjonelt delt i tre deler: Etikk, mental tilstedeværelse og visdom. Disse tre stegene følger hverandre ved at: Når vi lever på en forsvarlig etisk måte, så kan sinnet falle til ro. Når sinnet får ro, opplever vi velbehag. Når vi opplever velbehag skjerpes den mentale tilstedeværelsen. Når sinnet blir samlet og tilstede, kan vi se tingene klart, det vil si oppnå visdom. Visdommens verktøy er å være i det som er sannhetsnært istedenfor å være i våre forestillinger om det. Det er ikke satt noe krav til hvor lenge eller hvor mye en buddhist bør meditere, det er opp til hver enkelt, men rundt ti-tjue minutter daglig er vanlig. Å meditere er selve veien til nirvana - "utslukningen" av det buddhismen omtaler som "sinnsgift": innbilninger og forutinntatthet, hat, grådighet, arroganse, misunnelse og andre emosjoner og forestillinger som skaper lidelser i eget og andres liv. Nirvana har to sider, og den ene er når en person har fullført den buddhistiske vei og gjort ende på sinnsgiftene en gang for alle. Det andre er når en slik person dør. Det siste kalles parinirvana.

Hva er buddhistenes forhold til andre grupper?
- Buddha utgangspunkt var at alle mennesker er likeverdig uavhengig av rase, kjønn og sosial status. Derfor er buddhistene svært liberale når det kommer til andre religioner.

Hva slags symboler finnes det i buddhismen?
- Buddhismen har ingen hellig bok hvor den "absolutte sannheten" står skrevet, slik som de kristne har Bibelen. I buddhismen finnes det rundt 84 000 skrifter som er skrevet ned etter Buddhas død om fremstillingen av Buddhas lære og den praksis munkene skulle følge. Tekstene ble skrevet på språket pali, et klassisk indisk språk beslektet med sanskrit. Tipitaka, "de tre kurvene" er navnet på de eldste tekstene i buddhismen, og de består av tre deler: Vinaya pitaka - disiplinære skrifter (klosterregler), Sutta pitaka - skrifter om Buddhas ord og gjerninger, og Abhidhamma pitaka - læresetninger og filosofiske skrifter. Andre symboler er de forskjellige buddhastatuene som symboliserer ulike aspekter av buddha-tilstanden: betingelsesløs medfølelse og nestekjærlighet, klarhet, tilstedeværelse, visdom osv. Hvis man ser på bildet av "alteret" foran buddhastatuen, ser man mange ulike boller som innholder forskjellige ting. Dette er et typisk trekk ved den tibetanske buddhismen, og alle symboliserer en slags gavmildhet. Lotusblomsten er symbol den åndelige veien, ut av "gjørma" som sinnsgiftene er og fører med seg, og opp mot lyset og klarheten, der en vakker blomst springer ut i full blomst.

Hva er en viktig høytid i buddhismen?
- Vesak er en buddhistisk helligdag og er den viktigste buddhistiske feiringen. Vesak feires på fullmånedagen i femte måned etter vintersolverv. Her feirer man Buddhas fødsel, oppvåkningsdag og hans dødsdag/Parinirvana. Det finnes mange forskjellige måter denne dagen feires på, alt ettersom hvilket samfunn religionen blir praktisert i. Arnesen forteller hvordan Buddhistsamfunnet pleier å feire Vesak. Det er en stor feiring hvor alle er velkomne til å delta. Alle sammen samles til en stor fest hvor man feirer ved å spise god mat, ha stille meditasjon og annet sosialt samvær. Noen steder går alle buddhister i tempelet og kler seg i hvite klær. De tar løfter som går ut på å verne liv, respektere andres eiendom, frastå fra seksuell aktivitet, tale sannferdig, holde sinnet klart, ikke spise mat etter kl. 12.00 på formiddagen og ikke synge, danse og spille musikk. Man bruker heller ikke kosmetikk eller parfyme denne dagen. Dagen skal i stedet brukes til meditasjon og til å snakke sammen om og reflektere over ens åndelige liv.

2004 © Oslo katedralskole
Teksten er utarbeidet i forbindelse med prosjektet Midt blant mange (februar 2004)