Presentasjon, besøk og intervju :: om prosjektet

Oslo 1. Baptistmenighet

Hausmanns gate 22  (T. 22 20 76 49)

  • Medlemmer (verdensbasis): Ca 100 millioner
  • Medlemmer (Norge): 9382 (2009)
  • Medlemmer (menighet): 352
  • Hjemmeside: www.oslo1baptist.no/

Se også:

Av Nadine Lehmann Irgens, David Armas Hoff og Hanan Mahmood (11. mars 2010)

I Hausmannsgate 2 holder Oslo 1. Baptistmenighet til. Det er en flerkulturell menighet, der mange av medlemmene er fra Burma. Sentralt i menigheten står troendes dåp. Baptistene legger også stor vekt på trosfrihet og samvittighetsfrihet. For den kjente baptistpastoren Martin Luther King Jr. førte dette ham inn i en kamp for de svartes borgerrettigheter i USA.

Baptismens opprinnelse går tilbake til en radikal kristen gruppe på 1500-tallet, kritisk til de eksisterende kristne menigheter. Denne gruppen ble forfulgt i flere land, og det var ikke før på starten av 1600-tallet at den første baptistkirken ble stiftet. Kirken, etablert av engelske flyktninger, spredte sin tolkning av kristendommen, som snart fikk gjennomslag i flere deler av verden, spesielt i USA. Her ble baptistkirkene splittet på grunn av blant annet sørstatsmenighetenes syn på slaveriet. Generelt sett er alle baptistmenigheter selvstendige, og er ikke underordnet noen hovedkirke. Mange av baptistmenighetene i verden er samlet under World Baptist Alliance; et organ som virker bindende for verdens baptister.

I Norge finnes det i dag 77 baptistmenigheter med over 10 000 medlemmer, hvorav omtrent halvparten er døpte. Resten av medlemmene er "juridiske" medlemmer; barn og voksne som ennå ikke har blitt døpt. Menighetene er organisert i Det norske Baptistsamfunn, som kun fungerer som et samlingsorgan - og ikke et styringsorgan. Det norske Baptistsamfunn driver også Høgskolen for Ledelse og Teologi i utkanten av Oslo.

Oslo 1. Baptistmenighet har en medlemsmasse på 352 juridiske medlemmer, hvorav 219 er døpte. Menigheten ble stiftet i 1884 og er en av 7 baptistmenigheter i Oslo. Som de fleste norske baptistmenigheter er også denne medlem av Det Norske Baptistsamfunn. I tillegg er den også en del av World Baptist Alliance. Menigheten har gudstjenester hver søndag, i tillegg til egne gudstjenester for burmesere. Dette viser hvordan det etniske mangfoldet vektlegges og tas hensyn til. Medlemmer som nylig har flyttet til Norge gjennomgår også et treårig introduksjonsprogram om Norge hvor det fokuseres på å lære norsk.

Etter en kjapp telefonsamtale fikk jeg avtalt å møte pastor Ivar Kaasa, overhodet for Oslo 1. Baptistmenighet.

Tirsdagen etter tusler jeg nedover Hausmannsgate og bortover til lokalene som ligger vegg i vegg med Elvebakken videregående skole. Jeg ringer på og pastor Ivar Kaasa åpner ytterdøren for oss og fører oss inn i et møterom i kirkens bygg. Han forteller at de har et kirkerom opp trappen. Denne kirken ligger i Hausmannsgate, et av de mer utsatte områdene i Oslo. Han låser døren omhyggelig og sier at det hender det knuses ruter utenifra. Vi går altså inn i møterommet og Kaasa begynner med å presentere menigheten.

- I Oslo finnes det seks-syv baptistmenigheter, og den menigheten du er i nå heter Oslo 1. Baptistmenighet. Der er det cirka to hundre medlemmer. Med barn. Men dåpen foregår i voksen alder.

- Det som kjennetegner baptistsamfunnet er at vi har "troendes dåp". Man må først vendes til å tro på Jesus og så kan en bli døpt. Det har ikke noe med alder å gjøre for det er klart at en tiåring kan komme til tro på Jesus – og dermed døpes. Dermed er det ikke "voksendåp" nødvendigvis, men troendes dåp. En må bekjenne en personlig tro. Det er det som skiller oss fra mange andre kirkesamfunn som Den norske kirke, selv om vi deler troen på den samme Jesus og har den samme bibel. Ellers praktiserer både pinsemenigheter og De Frie Evangeliske Forsamlinger troendes dåp.

- Baptistsamfunnet er dessuten verdensomspennende, vi er et av verdens største kirkesamfunn, spredt over hele verden. Når baptister kommer til Norge, oppsøker de ofte menighetene her. Vi har elleve forskjellige nasjoner i menigheten der mesteparten faktisk er fra Burma. De tilhører to folkegrupper, nemlig Karen og Chin som har egne gudstjenester i dette lokalet. Samtidig gjennomgår de et treårig introduksjonsprogram om Norge for å lære norsk. Men det er klart ulike språk blant medlemmene utgjør en utfordring for menigheten.

Vi fortsetter å snakke om mangfold. Hausmannsgate er et flerkulturelt strøk både på godt og vondt, og jeg lurer på hvordan baptistene forholder seg til dette. Pastoren svarer, ganske nøytralt:

- Vi har ikke noe samarbeid hverken med muslimer eller buddhister, men vi ønsker jo at de skal komme til å tro på Jesus. Som nå på søndag hadde vi dåp av en tidligere muslim som hadde kommet til tro. En kurder ifra Syria. Vi driver absolutt med misjonerende virksomhet. Vi har to måter å gjøre det på; det ene er at tenåringer kommer til våre samlinger, det andre er at vi tror at alle medlemmene her skal virke, eller leve i sitt nærmiljø og presentere Jesus for sine omgivelser med det livet de lever. Og så hender det at noen kommer her og blir kjent og som da får et nært forhold og som kommer til å tro. Som med muslimer, vi har en tidligere muslim som er flink til å få med seg andre.

Ivar Kaasa har vært pastor siden 1983. Han har bakgrunn fra et annet kirkesamfunn, Misjonsforbundet, som har mange likhetstrekk til baptismen, og har ledet Oslo 1. Baptistmenighet i to år. De forskjellige baptistmenighetene i Norge er nesten alle medlemmer av Det Norske Baptistsamfunn. Men i dette kirkesamfunnet er det viktig at alle menighetene er selvstendige og selvstyrte. Derfor er det for eksempel ikke noen biskoper som har tilsynsansvar for enkeltmenighetene. Likevel deler alle baptister et fellesskap rundt troen og de driver dessuten misjonsvirksomhet sammen. Denne menigheten er også medlem av World Baptist Alliance. Det er en verdensomspennende organisasjon som binder alle baptistene sammen. I alle fall nesten.

- Sydstatsbaptistene er noe eget. Jeg vet ikke hvorfor det er sånn, men de er nok mye mer konservative enn de fleste andre. Det råder nemlig stor splittelse mellom sør- og nordstatsbaptister i USA.

Selv om Oslo 1. Baptistmenighet er mindre enn de fleste andre, har den også passive medlemmer.

- Vi forsøker å opprettholde kontakt med alle våre medlemmer, også de som er passive. Noen er passive fordi de bor andre steder enn i Oslo. De som har sluttet å oppsøke menigheten, men bor i Oslo, forsøker vi å nå enten ved at de blir mer aktive eller at de melder seg ut. Vi anser troen som et fellesskap, noe man skal dele. Dette er oppdraget vi har fått. Så er det jo også mulig å melde seg inn andre steder enn hos oss.

Hva med spørsmål der det er uenighet innenfor mange kirker, som kvinnelig lederskap, homofili og ekteskap med mennesker utenfor menigheten?

- Kvinner har også en sentral rolle i menigheten. Vi har flere kvinnelige pastorer, blant annet en som er leder for Chin-gruppa. Kvinner har tilgang til alle tjenester og oppgaver i menigheten.

- Homofile har vi ingenting imot, men vi mener det er galt å leve ut homoseksualitet. Dette taler Bibelen tydelig mot, og vi ønsker å følge Bibelens klare ord. Samtidig er jeg litt lei av dette spørsmålet, det er jo ikke dette vi først og fremst er opptatt av. Og sier man at man er restriktiv, oppfattes man som mørkemann og gammeldags. Er man for, så er man liberal og moderne. Det har ingen sentral plass i vår tro.

- Ekteskap på tvers av religioner er ikke problematisk for oss, men for den som gifter seg. Det viser seg jo at det er store kulturforskjeller. Som regel, hvis det er en muslim som gifter seg med en annen, blir den andre muslim. Altså, vi kan ikke styre folks liv. Og hvis vi vier folk, har jeg alltid et ekteskapskurs i forkant, hvor vi går igjennom en del spørsmål. Alt her foregår som i en vanlig kirke, med vielse, dåp og gudstjeneste. Presten bruker ikke presteklær, ikke jeg i alle fall. For jeg vil fremme likhet i mine gudstjenester.

Det siste spørsmålet vårt dreier seg om rekruttering av ungdom. Religion er ikke til stede i unges hverdag i dag på samme måte som før. Ivar Kaasa forteller om musikkprogrammet de har for å appellere til det yngre publikum, og inviterer til "jazzmesse" førstkommende søndag. Menigheten gir fritt rom for unge som ønsker å uttrykke seg igjennom musikk. Dessuten arrangerer de flere musikkvelder, eller bare diskusjonskvelder hvor unge er hjertelig velkomne.

Lokalene i Hausmannsgate er overraskende store, og bygget ser ut til å være fra 1920-tallet (omtrentlig anslag). Opp en trapp fra der intervjuet fant sted, er det et kirkerom. Det er svært, men pastoren beklager at det ikke har vært pusset opp siden seint på 90-tallet. Og det bærer det preg av.Veggene er hvite, og stolene er trukket om i en utvasket lakserød farge.

Innerst i lokalet er det et alter, en talerstol og, helt bakerst, et stort badekar, der troende døpes. Kaasa forklarer at kvinner kommer ut fra høyre, og menn fra venstre. Hvorfor det er sånn, rekker vi ikke spørre om. Det er skåret ut dekorative søyler inn i hjørnene av alteret. Foran er det et relieff med en sjuarmet lysestake mot et bilde av verden, omkranset av gull. Over er ordene "Gjør dette til minne om mig" risset inn.

Til høyre er det en lysekrone for telys som bruker i spesielle sammenhenger, for å minnes avdøde eller bare be for en bestemt person. Kirken rommer 150 personer. Pastoren sier at det nesten aldri er fullsatt sal, og at gjennomsnittet ligger på kanskje 30-40 mennesker. Noen nye dukker opp hver gang, og menigheten er åpen for alle. Kaasa håper på oppsving i medlemstall fremover, selv om tallene tilsier noe annet.

- Vi er gått inn i en ny periode, sier han. Religion er ikke nødvendig lenger. Men han holder fast ved troen, og understreker at stadig flere er på leting etter andre alternativer, og andre svar. Det håper han vil gagne dem.

Kilder:

www.oslo1baptist.no

http://folk.uio.no/leirvik/tekster/Religionsstatistikk.htm

Ivar Kaasa – pastor i Oslo 1. Baptistkirke

http://www.snl.no/baptistsamfunnet

2004 © Oslo katedralskole
Teksten er utarbeidet i forbindelse med prosjektet Midt blant mange (februar 2004)