Besøk og intervju :: Mer om bahá´i :: om prosjektet

Bahà´i

Holmenkollveien 26 A  (T. 986 38 202 (kveld))

  • Medlemmer (verdensbasis): Mellom 6 og 7 millioner.
  • Medlemmer (Norge): 1100
  • Medlemmer (menighet): 140
  • Hjemmeside: www.bahai.no/oslo

Se også:

Av Sara Bergfjord Fjellvikås, Maria Næss Kristiansen og Dag Heiro Yi. (1. mars 2010)

Intervjuet av en representant fra bahá’itrossamfunnet fant sted i det lokale Bahá’isenteret i Oslo i Holmenkollveien 26A. I seg selv hadde ikke senteret noe særpreg i form av utsmykking eller arkitektur, slik som i kirker eller moskeer, men dekorasjonene innenfor bygningen, derimot, fikk frem det religiøse ved Bahá’i - senteret. Det hang bilder av hovedkvarteret i Haifa på veggen, og av andre store Bahá’i - templer rundt omkring i verden.

 

I lokalet fantes det mange rom med ulike funksjoner. Det eneste religiøse i disse rommene var et lite, lysende portrett i glass av sønnen til profeten Bahá’u’lláh, Abdu’l-Bahá. Ved siden av det store møterommet hadde senteret et barneværelse hvor barn kan leke og se på TV mens de voksne er i møte. Førsteinntrykket vi fikk var at bahá’ierne verdsetter det uhøytidelige og et miljø hvor barn og voksne er i samhandling.

Det finnes til sammen omtrent 140 bahá’i-medlemmer i Oslo. Representanten for bahá’i-samfunnet som vi intervjuet, heter Homayoun Riazati. Som person var han veldig gjestfri og hyggelig overfor oss. Intervjuet foregikk inne på et lite, hvitt rom med noen svarte skinnstoler i et hjørne. Da vi spurte hvordan det er å være baha’i, svarte Homayoun momentant - Herlig! Det er herlig å være bahá’i. Videre understreket han at han er tro mot sin religion og ikke lever et "dobbeltliv":
- Troen gjennomsyrer livet mitt. Jeg har ikke ett liv og et annet bahá’i-liv. Videre fortalte han at troen gjør han bevisst på sine handlinger og preger han i relasjoner til andre mennesker. Han fortalte også at han ble født inn i en bahá’i-familie, men han understreket samtidig at man ikke automatisk blir bahá’i bare fordi man har foreldre som er baha’ier. Det er viktig i baha’i-troen at hvert enkelt menneske undersøker selv for å finne sin tro, og det vektlegges også at ingen tvinges, verken av sine foreldre eller andre, til å bli medlem av religionen.

Under intervjuet vårt fikk vi muligheten til å delta på en nittendagsfest, og førsteinntrykket av menneskene vi møtte der var positivt. Alle virket gjestfrie og åpne overfor nye mennesker, noe som også gjenspeilet seg i det flerkulturelle mangfoldet i gruppa. Medlemmene kom fra hele verden. Vi traff for eksempel folk fra Norge, Canada, Sverige og Iran.

Når det kommer til bahá’i-samfunnets forhold til andre grupper i Oslo, fortalte Homayoun at bahá’i-samfunnet ønsker å samarbeide med alle som vil fremme åndelige og etiske verdier, verdensborgerskap og en fredelig, rettferdig verdensorden. Nittendagsfesten som vi deltok på bestod av tre deler: en åndelig, en administrativ og en sosial del. De to første delene foregikk i samlingsrommet i underetasjen. Den åndelige delen av møtet åpnet med at en representant fortalte hvem som skulle presentere hva. Da han hadde satt seg ble det helt stille, inntil stillheten ble brutt av en nydelig, kvinnelig sangstemme fra bakerst i rommet. Hun sang på persisk. Det var også en kvinne som sang på engelsk. Etterpå leste en liten jente en tekst på norsk. Noen leste også opp tekster fra forskjellige bønnebøker på engelsk. I den administrative delen var det en ordstyrer som forhørte seg med gruppa hvordan det gikk med forskjellige prosjekter og aktiviteter de holdt på med. Da både den åndelige og administrative delen var over, ble vi invitert med i den sosiale dimensjonen av gudstjenesten. Det sosiale foregikk i en slags stue med et tilhørende kjøkken der mat hadde blitt satt ut til koldtbord. Mange kom bort til oss og snakket med oss og vi benyttet sjansen til å stille andre spørsmål om bahá’i-troen. Vi ble også vist inn i et rom der bahá’i-samfunnet har et eget bibliotek med forskjellige hellige skrifter, og mange disse var av Bahá’u’lláh. Bahá’i-troens grunnlegger, Bahá’u’lláh, regnes som troens viktigste og mest hellige profet. Bahá’u’lláh ble født i 1817 i en adelig familie i Iran, hvor han tidlig engasjerte seg for å bedre forholdene til de fattige. Profetens navn ved fødsel var Mirza Husayn ’Ali, men på grunn av hans gode handlinger og lære ble han kalt Bahá’u’lláh, som betyr "Guds herlighet". - Bahá’u’lláh er den lovede gjennom alle tider, slår Homayoun fast. Profeten Bahá’u’lláh ble forvist fra landet og fengslet i førti år, frem til sin død i 1892. I løpet av hans periode i fangenskap ble over hundre bøker skrevet for å uttrykke hans lære, historie og liv.

- Bahá’í-troen har fått status som en verdensreligion på lik linje med kristendom, islam og jødedom, sier Homayoun. Ved siden av Bahá’u’lláh finnes det ennå en religiøs skikkelse med stor betydning, nemlig profeten Báb. Profeten levde mellom 1819 og 1850 og hans misjon i livet var å starte en ny syklus for menneskelig og åndelig utvikling. Hans lære skapte grobunn for Bahá’u’lláhs budskap og en vekst i antall tilhengere.

Hovedtankene i bahá’itroen går ut på å skape en altomfattende verdensfred. Denne freden handler i stor grad om menneskehetens enhet og Guds enhet. I prinsippet om Guds enhet finnes tanken om én Gud, dvs. at bl.a. kristendommens Gud og islams Gud er den samme. Homayoun konstaterer at i forståelsen av en menneskelig enhet, er Guds enhet nøkkelen.

– Når mennesker har én felles Gud vil de tilhøre ett fellesskap, sier han. Ifølge Bahá’u’lláhs skrifter er alle mennesker av samme verdi og bør derfor styres i ett land til fordel for alle. En slik verden kjennetegnes gjennom en sosial og religiøs enhet, likestilling mellom mann og kvinne, utjevning av fattige og rike, en verdensdomstol, internasjonalt hjelpespråk, harmoni mellom religion og vitenskap, avskaffelse av alle fordommer og skolegang for alle. For mange kan et slikt overordnet mål virke for ideologisk og politisk, men Homayoun mener at konsekvensene ved et slikt mål er politisk enighet og at målet i seg selv kun er en åndelig utvikling. Homayoun forteller videre at prosessen er ment å skulle forbedre evnene som skal til for å gjøre fremskritt i Guds verdener. Bahá’i-troen har ingen religiøse forestillinger om himmel eller helvete, den menneskelige utviklingen handler dermed kun om å komme nærmere Gud i de verdenene han skaper. Denne tanken baserer seg på et dualistisk menneskesyn, hvor sjelen og kroppen skilles. - Det er kun sjelen som har mulighet til å nærme seg Gud, sier Homayoun til oss i intervjuet. Gjennom Homayouns tanker kommer det tydelig frem at det er utenfor menneskets forståelse og evne å skape en forestilling av Gud. Det finnes et billedforbud av profeten i Bahá’i-troen, utfra respekt for han. Samtidig inneholder troen en estetisk dimensjon. Denne dimensjonen viser seg i religiøse symboler formet som smykker og skrifttegn, samt enkelte bilder av ’Abdu’l-Bahá, profetens sønn og vårt forbilde som mennesker, sier Homayoun videre.

Som i andre religioner inneholder Bahá’i-troen en rekke riter og tradisjoner. Innenfor bahá’i-familier er det ingen selvfølge at religionen går i arv. I en alder av 15 tar man selv et bevisst valg. Det finnes ingen tvang, men i intervjuet kommer det frem at de fleste bahá’iere ønsker at barna sine skal tilhøre religionen. Andre riter er nittendagsfesten som feires ved hvert bahá’í - månedsskifte, en feiring som vi var til stede ved under intervjuet. Bahá´í-troens kalender er delt inn i 19 måneder med 19 dager i hver måned, og festen markerer slutten på en måned og begynnelsen på en ny måned Denne festen er tredelt som fastslått tidligere i teksten, med en åndelig, administrativ og sosial dimensjon. Feiringen innledet i tillegg fasten som varer fra 2. til 21. mars. Målet med fasten er å utvikle seg åndelig og dermed kunne utvikle evnen til å nærme seg Gud i denne verdenen og i den neste.

Når det gjelder organiseringen av trossamfunnet, har presteskapet blitt avskaffet i bahá’i-religionen. Alle representanter for baha’i-samfunnet, både i verden og i Norge, velges demokratisk ved ulike råd. Det finnes "Lokale Åndelige Råd" som er i alle kommuner og styres av ni voksne baha’ier, "Nasjonale Åndelige Råd" og ett internasjonalt råd, "Det Universelle Rettferdighetens Hus". Man kan etter bønn og refleksjon stemme på hvilket som helst baha’i-medlem man vil ut fra en del gitte egenskaper som kreves. Slik har ingen mulighet til å drive "valgkamp" og alle valg er strengt hemmelige. På den måten kommer den demokratiske organiseringen i bahá’i-samfunnet tydelig til syne, noe som også reflekteres i prinsippet om menneskelig enhet og fred.

I avslutningen av intervjuet spurte vi Homayoun om det finnes noen klare retningslinjer eller normer i hensyn til dagsaktuelle etiske temaer som abort, homofili, rusmidler og seksualitet. Vi fikk vite at baha’iene er imot abort, men at abort kan gjennomføres i spesielle tilfeller der det er medisinsk forsvarlig. Bahá’i-samfunnet aksepterer homofile, men setter grenser for homofil praksis. Å drikke alkohol eller drive med stoffmisbruk er forbudt. Når det kommer til seksualitet og sex før ekteskap, ser bahá’ier på sex som noe som bare hører hjemme innenfor ekteskapets rammer. Vi spurte noen medlemmer hva som kan bli konsekvensene dersom et medlem bryter kraftig med disse etiske lovene. De svarte at dersom det virkelig er ille, får personen først flere advarsler og eventuelt et tilbud om en samtale slik at personen kan få hjelp. Dersom dette ikke hjelper, kan personen miste sine administrative rettigheter. Men til syvende og sist vektlegges det at det er kun Gud som dømmer, og ingen andre.

Grunnlegger:

Bahá’u’lláh (født 12. november 1817 i Iran – død 29. mai 1892 i Palestina).

- Grunnlegger av Baha’i-troen, deres fremste profet og åpenbarer av hellige tekster.

Hellige tekster:

- Verk skrevet av Bahá’u’lláh og Bab er regnet som hellige.

- Bahá’u’lláhs Skrifter regnes som Guds ord

- Hellige tekster fra andre religioner betraktes også som viktige, de evige sannheter er like i alle religioner, mens de sosiale retningslinjene endres i tråd med jordens og menneskenes utvikling.

Prinsipper:

- Guds enhet og menneskets enhet.

- Likestilling mellom mann og kvinne.

- Utjevning av fattige og rike.

- Internasjonal domstol.

- Internasjonalt hjelpespråk.

- Harmoni mellom religion og vitenskap.

Organisering:

- Demokratisk valgte representanter.

- Det Universelle Rettferdighetens Hus er det øverste organet.

- I dag er det sju templer i verden. Hovedkvarteret ligger i Haifa, Israel.

2004 © Oslo katedralskole
Teksten er utarbeidet i forbindelse med prosjektet Midt blant mange (februar 2004)