Innledning :: Hadrat Mirza Gulam Ahmad :: Hva skiller Ahmadiyya-retningen fra de andre? :: En bevegelse som har spredt seg på tvers av ulike landegrenser :: Tre spørsmål til slutt til Feisel Sohail Giani :: om prosjektet

Ahmadiyya Muslim Jama’at

Søren Bulls vei 1  (T. 22 44 71 88)

  • Medlemmer (verdensbasis): 11 millioner, ifølge menighetens opplysninger, 10 milliioner, ifølge adherents.com, juni 2012)
  • Medlemmer (Norge): 1500
  • Medlemmer (menighet): 1500
  • Hjemmeside: ahmadiyya.no/

Av Karoline, Karunya, Yu-Qi og Frank Nam Kha. 3F (20. januar 2012)

 Innledning

I Norge ble Ahmadiyya Muslim Jama’at stiftet i Oslo i 1957. En villa på Frogner ble i 1980-81 tatt i bruk som moské, under navnet Nor moske. Dette ble hovedkvarteret, og villaen ble dekorert med arabiske skrifttegn. Denne villaen ble sprengt av nynazister i 1986, men gjennombygd etter dette. En helt ny moské ble likevel planlagt, og Baitun Nasr-moskeen var ferdig i 2011 på Furuset. Den åndelige lederen var til stede under innvielsen av menigheten. Denne moskeen er den største i Norden og har plass til 4000 mennesker. Kuppelen er 15 meter høy og minareten rager 21 meter over bakken.  

Vi tok oss en tur til Furuset en fredag i januar for å få sett moskeen og oppleve en fredagsbønn. Førsteinntrykk av moskeen på Furuset var at den var stor, ren og hvit. Grunnen til at det er så mye hvitt og lite dekorasjoner, er at man ikke skal få en falsk åndelig opplevelse av dekorasjonene som kunne prydet veggene. Det viktigste er å tro, derfor er det ikke annet enn noen sitater hentet fra Koranen, som er malt på veggen.   

Da vi gikk gjennom sikkerhetsgjerdet med overvåkningskameraer rundt, kom det en mann og viste oss inn. Sikkerhetskameraene er hovedsakelig satt opp for å holde folk med dårlige intensjoner unna. Selv om det er enklere å være Ahmadiyya-muslim i Norge enn mange andre steder, er det fortsatt fare for hærverk. Og ut fra hvordan deres forrige moské ble sprengt, er frykten forståelig.  

Inne i moskeen måtte vi ta av oss skoene nede i en gang. En mann, som var på vei til fredagsbønnen, fulgte oss opp til det store bønnerommet for menn. Rommet var stort og stille, det var allerede rundt 20-30 menn som hadde samlet seg der da vi ankom. Der ventet vi i noen minutter på Feisel Sohail Giani, som vi hadde avtalt et intervju med. Det var to søyler i rommet, hvite vegger og et stort og grønt teppe med hvite streker som dekket hele gulvet i rommet. De hvite strekene på teppet viser bønneretningen mot Mekka. Det var stoler på venstre side av rommet, for gamle eller funksjonshemmede. Midt i taket var det en stor kuppel, inni den var det skrevet ord på arabisk som beskrev egenskapene til Gud. Alle som var til stede, var helt stille og rolige, så vi ville ikke forstyrre og satte oss bakerst i rommet for å vente på Feisel.  Mennene hadde på seg hodeplagg, som dekket til hodet. Noen lånte hvite bønneluer. Denne handlingen viser respekt overfor Gud, og er en påminnelse om at man er muslim. Men bruk av hodeplagg er ikke påbudt.   

Feisel kom etter noen minutter, og han førte oss opp til et sted der vi kunne snakke uten å bli forstyrret og få en bedre oversikt over hele bønnerommet. Vi fikk også tilgang til kvinnenes bønnerom, som var en mindre versjon av mennenes bønnerom, i etasjen under. Kvinnenes bønnerom var delt i to av lydisolerende glass. I det ene rommet hadde de et lite bibliotek, der barn kunne lese og oppholde seg.  

Etter å ha snakket litt med Feisel, skulle han delta i bønnen. Fredagsbønnen er et ritual som muslimer er forpliktet til å være med på. Før bønnen leste bønnelederen halve «preken» fra Koranen på norsk (pålagt fordi de er i Norge), og så det samme på urdu (det språket de fleste i menigheten snakker). Bønnen varte i 5-10 minutter, der bønnelederen snakket og utførte forskjellige bønnestillinger, mens resten lyttet til det han sa og fulgte etter hans bevegelser. Da fredagsbønnen var over, kunne man dra tilbake på jobb, eller bli igjen og høre på talen til den åndelige lederen fra London på storskjerm.  

Varigheten av bønnen kan endres etter behov, alt fra noen minutter til en time. Hvis man ikke har tid til å møte opp til fredagsbønnen, kan man ta det igjen etter skolen eller jobb. Dette er lov fordi de har kilder, som beskriver at Muhammad gjorde det samme: at han hadde forskjellig lengde på bønnen. Under bønnen er det viktig at mennene berører sidemannen til høyre og venstre med skulderen.  En likhet blir dermed skapt mellom dem. Profeten Muhammad skal også ha sagt at det å be i en forsamling er 27 ganger mer velsignet enn å be alene.

Hadrat Mirza Gulam Ahmad

Ahmadiyya Muslim Jama’at er en reformbevegelse som ble grunnlagt i landsbyen Qadian i India av Hadrat Mirza Gulam Ahmad i 1889. Grunnleggeren hevdet at han hadde mottatt  åpenbaring fra Gud der han var utpekt til å være Imam al-Mahdi og den lovede Messias som skulle komme tilbake ved tidens slutt.  

Her er grunnleggeren:

Feisel Sohail Giani beskrev det slik at Hadrat Ahmads misjon var å presentere islam i sin opprinnelige og rene form uten de avleiringer av tradisjon og kultur som gjennom århundrer hadde blitt en del av islam. Videre skulle han gjenreise islams moral og vektlegge islams indre kvaliteter gjennom argumenter og en rekke bøker. 

Ahmadiyya Muslim Jamaat aksepteres ikke av andre muslimske retninger og opplever forfølgelse i flere muslimske land.

Hva skiller Ahmadiyya-retningen fra de andre?

Feisel framhevet at menigheten forstår Hadrat Mirza Ghulam Ahmad som den lovede Imam Mahdi og Messias. Ahmadiyya-muslimer tror altså at han oppfylte begge disse profetiene. Andre muslimer hevder Ahamdiyya-retningen dermed bryter med troen på at Muhammad var den siste profet. Feisel formulerer det annerledes. Hadrat Ahmad er en profet, men en profet som er underlagt og underordnet profeten Muhammad og islam uten en egen religion eller hellig skrift, var måten han uttrykte seg på. Han la til at andre muslimer også venter på at Jesus og Imam Mahdi skal komme til verden, men da som to ulike personer. 

Etter grunnleggerens død har Ahmadiyya Muslim Jama´at blitt ledet av valgte etterfølgere, såkalte kalifer. Bevegelsen setter et klart skille mellom stat og religion, også her skiller den seg fra mange andre muslimske retninger. Kalifene blir sett på som åndelige ledere. Dagens kalif Hadrat Mirza Masroor Ahmad ble valgt i 2003, og har titttelen Khalifatul Masih 5. Han har sitt hovedsete i London, men reiser rundt i hele verden. 

Ahmadiyya er kritisk til forståelsen av jihad som hellig krig mot islams motstandere. Feisel brukte uttrykket “åndelig streben” om jihad, og da er det en indre kamp for å bli et bedre menneske som står i sentrum. På profeten Muhammads tid var det viktig å beskytte seg med våpen fordi muslimene var en liten, utsatt gruppe, og de måtte kjempe for å overleve. Men i dag er dette annerledes, la han til.

En bevegelse som har spredt seg på tvers av landegrenser 

Det finnes ca. 11 millioner troende Ahmadiyya-muslimer i verden i dag, hvor flertallet kommer fra Pakistan. Bevegelsen startet med et fåtall medlemmer, og var oppe i 400 000 tilhengere da Hadrat Ahmad døde i 1908. I dag finner man troende i over 198 land, deriblant Norge med ca. 1500 troende Ahmadiyya-muslimer.

Ahmadiyya Muslim Jama’at blir forfulgt i flere muslimske land, blant annet Pakistan, Bangladesh, Indonesia og Malaysia. Dette skyldes først og fremst deres tro på Hadrat Ahmad som profet og den lovede al-Mahdi.  Feisel fortalte at de i disse landene ikke kan kalle seg for muslimer, deres moskeer kan ikke kalles moskeer og deres situasjon er ofte blitt tatt opp av menneskerettighetsorganisasjoner. 

Ahmadiyya-muslimer regnes altså ikke som muslimer av mange troende innenfor islam (shiitter og sunnitter), men deres teologi ligner mest på sunnimuslimsk lære. Det finnes også muslimer innenfor de ulike retningene som sympatiserer med denne organisasjonen og som faktisk er enige i flere av verdiene denne organisasjonen står for, men de tør ikke å stå frem i full offentlighet på grunn av motstanden bevegelsen har møtt. Ahmadiyya-muslimer har blant annet ikke adgang til Medina eller Mekka.

Tre spørsmål til slutt til Feisel Sohail Giani

Hva er Ahmadiyyas syn på homofili?

Hvilken legning man har er noe som tilhører den private delen av livet. Religionens primære formål er å etablere et forhold mellom Gud og menneske. Til å gjennomføre dette formålet sender Gud profeter som utfører sin oppgave gjennom ydmykhet og tilgivelse; ikke ved å starte heksejakt på andre mennesker. Likevel er det vanskelig å finne skriftsteder som er positive til homofili i noe religiøst skrift. Men der andre religioners skrifter foreskriver strenge straffer for homofili, er dette såvidt nevnt i Koranen i en halv bisetning, og da med relasjon til den gammeltestamentlige profeten Lot og hans folk. Det er viktig å få frem at Koranen ikke foreskriver straff  for homofili slik enkelte muslimer offentlig har hevdet.  

Hva er Ahmadiyyas syn på ekteskap?

Ekteskap er viktig i islam og Koranen sier mye om det.  Siden vi er i Norge, er det norsk lov som gjelder. De som ønsker et muslimsk ekteskap må derfor først registrere ekteskapet hos det offentlige og deretter kan de ha en muslimsk sermoni i moskeen. Ut fra tro, er skilsmisse, ifølge Mohammad (Allahs fred og velsignelse være med ham), den lovlige handlingen Gud liker minst av alle lovlige handlinger. De som ønsker å skille seg i Norge, gjør det selvsagt i henhold til norsk lov. Når det gjelder islams prinsipper om skilsmisse, skal det være enklere for kvinner å skille seg enn for menn. Hvis menn ønsker skilsmisse, må de gjennom tre separasjonsperioder først, dette for å forskikre seg om at dette er noe de virkelig ønsker og slik at man har tid til forsoning. Hvis en kvinne ber om skilsmisse, skal hun få annullert ekteskapet. Dette for å beskytte henne mot mulig vold og trakkasering.    

Hvorfor er menn og kvinner fordelt på to etasjer i moskeen?

Ulike etasjer skyldes bare praktiske årsaker som rømming under brann. Men kvinner og menn ber adskilt og dette er for at fokus under bønn utelukkende skal være på det åndelige. Det er primert etter ønske fra kvinnene at det er organisert slikt. Vi har som dere ser, en komplisert form for bønn med ulike faser og posisjoner, og med det i tankene er det mest hensiktsmessig å gjøre det på denne måten. Det skal ikke være ubehagelig for noen under bønn. Det er viktig.

2004 © Oslo katedralskole
Teksten er utarbeidet i forbindelse med prosjektet Midt blant mange (februar 2004)